Nådd bunnen etter samlivsbrudd...

[Hjernemasse]

Hei!

Jeg vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette innlegget, men jeg føler jeg må lufte tankene et sted. Eller, jeg ønsker vel kanskje å høre andres erfaringer fra tøffe samlivsbrudd-og hva som har hjulpet dere videre da jeg trenger sårt å finne håp i hverdagen.  Akkurat nå ser alt mørkt ut, og jeg har det forferdelig tungt. 

Jeg og samboeren min valgte å gå fra hverandre 4 turbulente og intensive år sammen. Vi flyttet ut av den fine leiligheten vår nå nylig, og jeg er et vrak. Jeg synes det er tungt å puste. Jeg har aldri elsket et annet menneske så høyt før, og aldri følt meg så høyt elsket. Det værste med det er at vi fortsatt elsker hverandre, men etter flere runder i parterapi uten særlig bedring, så jeg ikke noe håp for oss lengre da vi var svært forskjellige, samt svært like.

Det å si at nok var nok, er det tyngste jeg noensinne har gjort. Og i ettertid har jeg vært svært ambivalent, og livredd for at jeg aldri kommer til å bli like forelsket igjen, samt redselen for å ende opp alene og ikke få disse felles drømmene våre oppfylt. 

Nå som vi har flyttet fra hverandre, føles det ut som et skikkelig stort nederlag. Og jeg føler jeg har gjort en stor feil med å gi opp noe så stort, vakkert og spesielt.

Jeg er livredd for å være nede i dette mørke hullet for lenge, og føler kjærlighetssorg minner mye om depresjon. Jeg vet at det er svært individuelt, men lurer på hvor lang tid det tok for dere å gå gjennom en slik sorg?  Og hva deres beste tips er å fokusere på nå fremover. 

Når en må ta farvel med noen en fortsatt elsker, fordi det ikke finnes noe håp lengre.. . 

På forhånd takk for alle svar. 

Endret 29. juli 2022 av Hjernemasse

[AnonymBruker]

Huff, jeg føler med deg. Er der selv, men ikke flyttet ut enda. Gruer meg ekstremt mye til huset selges. 

Noe som har hjulpet meg så langt er å høre på The Ex Boyfriend Recovery Podcast. Ikke alle episodene er relevante for min situasjon, men det gir meg perspektiv og jeg får bearbeidet det litt. 

Kjærligheten finner du igjen, så lenge døren til hjertet ditt står åpent♥️ 

Anonymkode: 76f1c...4a7

[Hjernemasse]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, jeg føler med deg. Er der selv, men ikke flyttet ut enda. Gruer meg ekstremt mye til huset selges. 

Noe som har hjulpet meg så langt er å høre på The Ex Boyfriend Recovery Podcast. Ikke alle episodene er relevante for min situasjon, men det gir meg perspektiv og jeg får bearbeidet det litt. 

Kjærligheten finner du igjen, så lenge døren til hjertet ditt står åpent♥️ 

Anonymkode: 76f1c...4a7

Tusen takk for svar og tips❤️ Setter veldig pris på det! 

Trist å høre at du går gjennom noe lignende. Lykke til med utflyttingen, det var skikkelig tøft... Glad for at vi solgte og fordelte ting med en fin tone, og at vi fortsatt er venner oppi det hele. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, jeg føler med deg. Er der selv, men ikke flyttet ut enda. Gruer meg ekstremt mye til huset selges. 

Noe som har hjulpet meg så langt er å høre på The Ex Boyfriend Recovery Podcast. Ikke alle episodene er relevante for min situasjon, men det gir meg perspektiv og jeg får bearbeidet det litt. 

Kjærligheten finner du igjen, så lenge døren til hjertet ditt står åpent♥️ 

Anonymkode: 76f1c...4a7

 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Jeg synes ikke det virker som dere har det bra 95% av tiden for de 5% som er forferdelig forpester resten av forholdet. Sånn er det bare. Du må bare tenke at brudd er det beste for begge to. Man kan ikke få barn i den situasjonen dere har vært i for det ville vært ekstremt dårlig gjort mot et barn. Dere har prøvd parterapi så du får trøste deg med at dere har virkelig gjort alt for at det skal fungere. Se fremover. Ta én dag av gangen og forestill deg et roligere liv uten han. 

Anonymkode: 64111...ff9

[Spiren]

Jeg har vært der selv og akkurat begynt å komme litt ovenpå. 2 år siden bruddet. Vi var sammen 8 år og hadde akkurat kjøpt hus sammen. Jeg har aldri vært så langt nede. Jeg spurte meg selv "hvem er jeg uten han?" og alt føltes fremmed og utrygt. Nå skulle jeg tenke på meg selv.

En solid depresjon senere og over 10 kg vektøkning, fant jeg ut at jeg det ble værre og værre når jeg ikke likte speilbildet mitt i tillegg til situasjonen. Så jeg fikk prøve å kontrollere det lille jeg kunne. Jeg begynte å slanke meg, ta medisin for hudproblemene jeg hadde og fokuserte på hårpleie og tok serum for å få lengre øyevipper og tykkere bryn. Høres vanvittig overflatisk ut.

Samtidig hadde jeg fokus på å bearbeide og reflektere på mine handlingsmønster og gjøre noe som gav meg glede hver dag. Jeg trengte å distrahere meg. Så målet mitt ble å bli så fysisk attraktiv som jeg noen gang har vært. Og samtidig finne og bearbeide det som begrenset meg. På den måten kunne jeg se tilbake på denne tiden og tenke at det var en grunn til den. 

Jeg skulle pleie mitt ego. Tidligere var jeg alltid opptatt av andre - ofte på bekostning av meg selv. Nå har jeg en mental liste over hvem som var der for meg når jeg trengte det. Og hvem som ikke var det. Og sistnevnte vil jeg ikke bruke tid på.

Jeg har også lovet meg selv å aldri investere mer i en relasjon enn jeg får igjen selv. Uansett hvem det er. Jeg har blitt mer egosentrisk, krevende og frekk vil noen si. Og de har rett. Samtidig er jeg raus, empatisk og kjærlig mot de som er det mot meg.

Akkurat nå har jeg det fremdeles tidvis vondt etter bruddet. Men jeg har gått ned mye, fått fyldigere og lengre hår og føler meg vakker, munter og bedre til sinns. I mine svake øyeblikk hørte jeg mye på Your Word Within på Spotify for å reflektere.

Bare stol på prosessen. Det som skjer, må skje. Fokuser på å bygge deg opp. Spiller ingen rolle hvilken ende du begynner i. Ta det som har irritert deg ved deg selv en stund og se nærmere på det. Endre det vil gjøre deg godt. Lykke til 🥰

[AnonymBruker]

Spiren skrev (3 timer siden):

Jeg har vært der selv og akkurat begynt å komme litt ovenpå. 2 år siden bruddet. Vi var sammen 8 år og hadde akkurat kjøpt hus sammen. Jeg har aldri vært så langt nede. Jeg spurte meg selv "hvem er jeg uten han?" og alt føltes fremmed og utrygt. Nå skulle jeg tenke på meg selv.

En solid depresjon senere og over 10 kg vektøkning, fant jeg ut at jeg det ble værre og værre når jeg ikke likte speilbildet mitt i tillegg til situasjonen. Så jeg fikk prøve å kontrollere det lille jeg kunne. Jeg begynte å slanke meg, ta medisin for hudproblemene jeg hadde og fokuserte på hårpleie og tok serum for å få lengre øyevipper og tykkere bryn. Høres vanvittig overflatisk ut.

Samtidig hadde jeg fokus på å bearbeide og reflektere på mine handlingsmønster og gjøre noe som gav meg glede hver dag. Jeg trengte å distrahere meg. Så målet mitt ble å bli så fysisk attraktiv som jeg noen gang har vært. Og samtidig finne og bearbeide det som begrenset meg. På den måten kunne jeg se tilbake på denne tiden og tenke at det var en grunn til den. 

Jeg skulle pleie mitt ego. Tidligere var jeg alltid opptatt av andre - ofte på bekostning av meg selv. Nå har jeg en mental liste over hvem som var der for meg når jeg trengte det. Og hvem som ikke var det. Og sistnevnte vil jeg ikke bruke tid på.

Jeg har også lovet meg selv å aldri investere mer i en relasjon enn jeg får igjen selv. Uansett hvem det er. Jeg har blitt mer egosentrisk, krevende og frekk vil noen si. Og de har rett. Samtidig er jeg raus, empatisk og kjærlig mot de som er det mot meg.

Akkurat nå har jeg det fremdeles tidvis vondt etter bruddet. Men jeg har gått ned mye, fått fyldigere og lengre hår og føler meg vakker, munter og bedre til sinns. I mine svake øyeblikk hørte jeg mye på Your Word Within på Spotify for å reflektere.

Bare stol på prosessen. Det som skjer, må skje. Fokuser på å bygge deg opp. Spiller ingen rolle hvilken ende du begynner i. Ta det som har irritert deg ved deg selv en stund og se nærmere på det. Endre det vil gjøre deg godt. Lykke til 🥰

Hvordan klarte du å gå ned i vekt? Drømmer om det selv.. for å få et bedre selvbilde🤗

Anonymkode: c371c...990

[AnonymBruker]

Skjønner ikke folk som depper etter et samlivsbrudd. Er jo en grunn til at man går fra hverandre, og i tillegg til det er det jo kun positive aspekter med å bli singel igjen. Med mindre man ikke har økonomi til det. 

Anonymkode: c2474...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner ikke folk som depper etter et samlivsbrudd. Er jo en grunn til at man går fra hverandre, og i tillegg til det er det jo kun positive aspekter med å bli singel igjen. Med mindre man ikke har økonomi til det. 

Anonymkode: c2474...04f

Positive aspekteter ved å bli singel? Vel, man kan jo date andre. Hvorvidt det er gøy eller slitsomt, kommer an på. Økonomi til hva da? Ellers er jo livet likt som før, minus en man trodde det var ei framtid med. 

Anonymkode: 6526d...62b

[Spiren]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan klarte du å gå ned i vekt? Drømmer om det selv.. for å få et bedre selvbilde🤗

Anonymkode: c371c...990

Det viktigste var kosthold. Trening tok jeg om og når jeg ville. Jeg ofret egentlig ingenting av mat heller. Spiste det samme av godter men kun på lørdagen. Og den samme maten men i mindre porsjoner. Jeg brukte små fat når jeg forsynte meg og fokuserte på grønnsaker og ren kjøtt (har telt kalorier tidligere og visste derfor omtrent hvor mye ting inneholdt), skulle jeg kutte ned på noe så ble det karbohydrater som poteter og ris.

Det var kjøtt og grønt som holdt meg mett lengre og friskere i hodet. Jeg begynte også å faste (ikke spise fra 8 om kvelden til 10 neste dag). Slik sluttet jeg å bli så sulten. Og innimellom, når jeg bestemt ville ha de kjeksene eller sjokoladen fordi suget ble så sterkt - spiste jeg enten litt etter middag/frokost eller erstattet frokost/kvelds med det (sunn middag var for meg viktigst og skulle ikke erstattes). Og drakk mye vann. Tidligere forvekslet jeg tørste med sult og dermed spiste mer mat. 

Har holdt på snart 3 mnder og gått ned 13 kg :-) Trening som turer i skog eller treningssenter gjorde godt når jeg var deprimert så det økte litt etterhvert som jeg ble lettere. Og et tips: Vær god mot deg selv, av og til stagnerer det eller du har skejet ut. Det er bare å akseptere det og komme seg tilbake på stien. Ikke tenk mer på det.

Jeg var også til stede mentalt ved hvert måltid. I stedenfor å bare hive innpå når jeg så tv eller snakket med andre, tok jeg tid til å kjenne etter hver bit og hvor godt det var. Og gav meg når jeg var sånn passe mett - ikke kvalm men heller ikke sulten - uansett hvor mye som lå igjen på fatet.

 

[AnonymBruker]

Grusomt å gå igjennom og jeg håper du kommer ovenpå igjen raskt. Men det er forferdelig. Kjempelett for meg å si at du må fokusere på deg selv, bruke tid på hobbyer, venner og familie. Men det er oppskriften sier de. Samlivsbrudd er en voldsom livskrise og det er ikke rart du føler du er i en deperesjon. 

Jeg er i et forhold med en mann jeg elsker av hele mitt hjerte, på alle måter. Aldri kjent noe så vanvittig før. Vi har snakket om alt det samme som dere, bare at vi faktisk har tatt steget å kjøpt hus. 

Forholdet har vært turbulent, masse kranglig, lite tillit (selv om det aldri har vært noen grunn til det) og vonde, såre opplevelser. Både jeg og han har tvilt, men vi står sammen ennå. Men jeg vet det ikke kommer til å vare. Hadde vi ikke hatt huset hadde jeg ikke vært med han, men alt er mer trøblete når man eier noe. Gruer meg til jeg klarer å ta steget, for jeg heller vet ikke hvem jeg er uten han. Hvordan i alle dager skal jeg klare det? Så du, DU er råtøff og har helt sikkert tatt det rette valget. Kjærligheten kommer nok skal du se, og forhåpentligvis blir den bedre! Men skjønner deg, for klarer ikke se for meg det selv. 

Heier på deg!

Anonymkode: 91193...b44

[Hjernemasse]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2022 den 11.56):

Hvor gamle er dere? Jeg synes ikke det virker som dere har det bra 95% av tiden for de 5% som er forferdelig forpester resten av forholdet. Sånn er det bare. Du må bare tenke at brudd er det beste for begge to. Man kan ikke få barn i den situasjonen dere har vært i for det ville vært ekstremt dårlig gjort mot et barn. Dere har prøvd parterapi så du får trøste deg med at dere har virkelig gjort alt for at det skal fungere. Se fremover. Ta én dag av gangen og forestill deg et roligere liv uten han. 

Anonymkode: 64111...ff9

. 

Endret 29. juli 2022 av Hjernemasse

[Hjernemasse]

Spiren skrev (9 timer siden):

Jeg har vært der selv og akkurat begynt å komme litt ovenpå. 2 år siden bruddet. Vi var sammen 8 år og hadde akkurat kjøpt hus sammen. Jeg har aldri vært så langt nede. Jeg spurte meg selv "hvem er jeg uten han?" og alt føltes fremmed og utrygt. Nå skulle jeg tenke på meg selv.

En solid depresjon senere og over 10 kg vektøkning, fant jeg ut at jeg det ble værre og værre når jeg ikke likte speilbildet mitt i tillegg til situasjonen. Så jeg fikk prøve å kontrollere det lille jeg kunne. Jeg begynte å slanke meg, ta medisin for hudproblemene jeg hadde og fokuserte på hårpleie og tok serum for å få lengre øyevipper og tykkere bryn. Høres vanvittig overflatisk ut.

Samtidig hadde jeg fokus på å bearbeide og reflektere på mine handlingsmønster og gjøre noe som gav meg glede hver dag. Jeg trengte å distrahere meg. Så målet mitt ble å bli så fysisk attraktiv som jeg noen gang har vært. Og samtidig finne og bearbeide det som begrenset meg. På den måten kunne jeg se tilbake på denne tiden og tenke at det var en grunn til den. 

Jeg skulle pleie mitt ego. Tidligere var jeg alltid opptatt av andre - ofte på bekostning av meg selv. Nå har jeg en mental liste over hvem som var der for meg når jeg trengte det. Og hvem som ikke var det. Og sistnevnte vil jeg ikke bruke tid på.

Jeg har også lovet meg selv å aldri investere mer i en relasjon enn jeg får igjen selv. Uansett hvem det er. Jeg har blitt mer egosentrisk, krevende og frekk vil noen si. Og de har rett. Samtidig er jeg raus, empatisk og kjærlig mot de som er det mot meg.

Akkurat nå har jeg det fremdeles tidvis vondt etter bruddet. Men jeg har gått ned mye, fått fyldigere og lengre hår og føler meg vakker, munter og bedre til sinns. I mine svake øyeblikk hørte jeg mye på Your Word Within på Spotify for å reflektere.

Bare stol på prosessen. Det som skjer, må skje. Fokuser på å bygge deg opp. Spiller ingen rolle hvilken ende du begynner i. Ta det som har irritert deg ved deg selv en stund og se nærmere på det. Endre det vil gjøre deg godt. Lykke til 🥰

Woaw, tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette innlegget! ❤️ 

Du skriver mange gode tips, og virker veldig reflektert. Jeg tror også det er viktig å ta vare på seg selv og bygge opp selvbildet igjen med å ta tak i diverse og prioritere riktig mennesker å bruke tiden sammen med. 

Jeg skal vertfall bytte ut netflix med podcaster og lydbøker og komme meg mer ut på tur, både alene og i lag med gode venner. 

Hvor lang tid er det gått siden bruddet ditt forresten?

Jeg tror også det kommer til å ta en god del tid før denne kjærlighetssorgen blekner, men jeg skal prøve å huske rådene dine- stole på prosessen og gjøre ting som gjør meg glad.🥰 

Igjen, tusen takk❤️

Endret 27. juli 2022 av Hjernemasse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skjønner ikke folk som depper etter et samlivsbrudd. Er jo en grunn til at man går fra hverandre, og i tillegg til det er det jo kun positive aspekter med å bli singel igjen. Med mindre man ikke har økonomi til det. 

Anonymkode: c2474...04f

Rart at du ikke klarer å skjønne det... Har du aldri vært i et seriøst forhold før? Når en har levd tett innpå en person i over 2,5 år under en pandemi, hatt en bestevenn som du elsket og som du for første gang så en fremtid sammen med..? Da er det er stort tap. Er en grunn til at psykologene beskriver samlivsbrudd som en stor alvorlig livskrise, og at 1/3 blir sykemeldt. 

Hvordan kan du si at det kun er positive aspekter med å bli singel? 

For noen er dating vanskelig- og i 2022 er det ikke alle som er så heldige og finner sjelevennen sin... Da jeg ble singel ble jeg helt kvalmen av tanken på å starte å lete på nytt, og prøve å finne kjemien med en annen person. Tanken på å flørte/kysse/knulle en annen person skremte livdritten ut av meg. 

Anonymkode: 7139c...c44

[Hjernemasse]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2022 den 18.51):

Grusomt å gå igjennom og jeg håper du kommer ovenpå igjen raskt. Men det er forferdelig. Kjempelett for meg å si at du må fokusere på deg selv, bruke tid på hobbyer, venner og familie. Men det er oppskriften sier de. Samlivsbrudd er en voldsom livskrise og det er ikke rart du føler du er i en deperesjon. 

Jeg er i et forhold med en mann jeg elsker av hele mitt hjerte, på alle måter. Aldri kjent noe så vanvittig før. Vi har snakket om alt det samme som dere, bare at vi faktisk har tatt steget å kjøpt hus. 

Forholdet har vært turbulent, masse kranglig, lite tillit (selv om det aldri har vært noen grunn til det) og vonde, såre opplevelser. Både jeg og han har tvilt, men vi står sammen ennå. Men jeg vet det ikke kommer til å vare. Hadde vi ikke hatt huset hadde jeg ikke vært med han, men alt er mer trøblete når man eier noe. Gruer meg til jeg klarer å ta steget, for jeg heller vet ikke hvem jeg er uten han. Hvordan i alle dager skal jeg klare det? Så du, DU er råtøff og har helt sikkert tatt det rette valget. Kjærligheten kommer nok skal du se, og forhåpentligvis blir den bedre! Men skjønner deg, for klarer ikke se for meg det selv. 

Heier på deg!

Anonymkode: 91193...b44

Takk for svaret ditt❤️

Og uff, så utrolig vondt å høre... At du er i samme situasjon, og at du vet at det ikke kommer til å holde. 

Jeg håper du klarer å sette ned foten og komme deg ut til slutt du også. Jo lenger en utsetter det, jo værre blir det mest sannsynlig.. Men det er faen ikke lett. 

Jeg heier på deg også❤️

Endret 29. juli 2022 av Hjernemasse

[AnonymBruker]

Jeg har et råd som hjelper meg mye mot å takle følelser. Gå tur i naturen. Finn dine turer som du liker, noen liker grus, andre sti og noen liker en tøff fysisk utfordring. Jeg har 3 turer i nærheten som eg bruker på forskjellige måter. Den ene er opp til et lite vann som fjellene rundt speiler seg i, med fuglekvitter. Visst ikke den plassen gir ein sjelefred så vett ikke jeg💕

Anonymkode: dd87d...429

[AnonymBruker]

Er der selv ts, og helt ærlig så sveiper jeg mye på tinder om dagen. Har ikke lyst til å møte noen, men det er en fin distraksjon å sveipe og såvidt skrive noen ord innimellom. Blir en slags overfladisk selvtillitsboost for min del. Det og mye turer i skog og mark, og en del trening.

Så rådene du har fått om å bruke tid på deg selv er verdt å ta. Det tar den tiden det tar å bearbeide det, men når du har fått det litt på avstand er du en sterkere versjon av deg selv. 

Anonymkode: e34a7...edb