Jeg er helt alene

[danbanan]

Ser at de fleste ensomme her skriver som anonyme? Hvorfor, er dere redde for å bli dømt og i så fall hvorfor? Føler dette er en dårlig trend i den norske kulturen, alle er så redde for hva andre skal mene. Folk tør ikke skille seg ut på noen som helst måte

Uansett, kjenner meg igjen og det er nok mange som sliter med dette her til lands. Blir jo bare fler og fler single. Syntes også nordmenn kunne være flinkere på å ta intiativ og vise at man bryr seg. Jeg har reist en del og i mange andre land er dette ett mye mindre problem har jeg inntrykk av! 

[AnonymBruker]

danbanan skrev (1 time siden):

Ser at de fleste ensomme her skriver som anonyme? Hvorfor, er dere redde for å bli dømt og i så fall hvorfor? Føler dette er en dårlig trend i den norske kulturen, alle er så redde for hva andre skal mene. Folk tør ikke skille seg ut på noen som helst måte

Uansett, kjenner meg igjen og det er nok mange som sliter med dette her til lands. Blir jo bare fler og fler single. Syntes også nordmenn kunne være flinkere på å ta intiativ og vise at man bryr seg. Jeg har reist en del og i mange andre land er dette ett mye mindre problem har jeg inntrykk av! 

Jeg ser ikke helt hvorfor man skal måtte skrive med bruker. Noen ganger ønsker man å dele ting uten at dette må knyttes opp mot brukeren man har.

Jeg er relativt åpen under bruker også, men det er ingen forskjell for min del. Ingen som viser støtte eller bryr seg uansett om jeg skriver som anonym eller med bruker, men det føles litt mer privat å skrive som anonym. Ikke alle er like komfortable med å dele alt mulig så da føles det kanskje tryggere å gjøre det som anonym.

Anonymkode: 72482...9e6

[AnonymBruker]

danbanan skrev (På 3.10.2022 den 19.59):

Ser at de fleste ensomme her skriver som anonyme? Hvorfor, er dere redde for å bli dømt og i så fall hvorfor? Føler dette er en dårlig trend i den norske kulturen, alle er så redde for hva andre skal mene. Folk tør ikke skille seg ut på noen som helst måte

Uansett, kjenner meg igjen og det er nok mange som sliter med dette her til lands. Blir jo bare fler og fler single. Syntes også nordmenn kunne være flinkere på å ta intiativ og vise at man bryr seg. Jeg har reist en del og i mange andre land er dette ett mye mindre problem har jeg inntrykk av! 

Takk for svar. 

Du spørr hvorfor jeg skriver under AnonymBruker og ikke med egen bruker. Sannheten er fordi jeg skammer meg over egen situasjon. Jeg er flau over at jeg ikke har ett eneste menneske i livet mitt som er glad i meg. Jeg skjemmes over at jeg føle jeg må lyve til kolleger om hva jeg gjør i helger, ferie, fridager, bursdager og helligdager. Sannheten er at jeg gjør ingenting. Når jeg skammer meg så fælt over så føles det hvert fall godt å skrive ut om det et sted. Kunne være anonym gjør at jeg hvert fall får tankene ut. 

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar. 

Du spørr hvorfor jeg skriver under AnonymBruker og ikke med egen bruker. Sannheten er fordi jeg skammer meg over egen situasjon. Jeg er flau over at jeg ikke har ett eneste menneske i livet mitt som er glad i meg. Jeg skjemmes over at jeg føle jeg må lyve til kolleger om hva jeg gjør i helger, ferie, fridager, bursdager og helligdager. Sannheten er at jeg gjør ingenting. Når jeg skammer meg så fælt over så føles det hvert fall godt å skrive ut om det et sted. Kunne være anonym gjør at jeg hvert fall får tankene ut. 

Ts 

Anonymkode: 7cac9...fc8

Uff. Hjertet mitt knuses litt for deg ❤️ Det høres skikkelig, skikkelig vondt ut. 

Håper noen av rådene i tråden har fungert for deg, eller at du våger å prøve ut noen av dem.

Jeg har tidligere vært mye alene, og jeg begynte til slutt å gjøre ting alene. Jeg kom til det at ja, okei, så er jeg alene, og ensom, men jeg trenger ikke KJEDE meg i tillegg, med å råtne på rot hjemme hos meg selv. Det er vondt, og skummelt å gjøre de tingene så mange gjør sammen med andre, alene, men det er OGSÅ spennende, gøy og givende! Og det er greit at det er begge deler. Jeg har også troen på at når man skaper seg et liv man liker er det enklere å tiltrekke seg andre. I dag har jeg flere mennesker rundt meg, men jeg tenker tilbake på alle tingene jeg gjorde alene med en stolthet, fordi jeg våget å bare gå ut der og gripe livet mitt. Dra på ferie, restaurant, kino. Og selvfølgelig også en smerte, fordi jeg får vondt av meg selv, og hvor ensom jeg var. Men det er fint å tenke på at jeg ga meg selv de feriene, de matopplevelsene osv. 

Og du, folk ser ikke på deg. Og om de gjør, la de. I senere tid har jeg reist i forbindelse med jobb og da gjort ting alene, lat som du er en businesswoman som er på jobbreise alene til et nytt sted. Selvsagt må du spise! Og hvorfor ikke bruke fritiden på kvelden på jobbtur til å gå på kino. Gjør hva enn, eller fake en historie, hva enn som må til for å våge å gjøre det alene. Og så etter hvert så vil du innse at det er ingenting skamfullt med det. 💪

Et annet tips som kanskje kan hjelpe, det hjalp i alle fall meg. Det handler ikke om ensomhet da men. I det siste er jeg mye alene pga helseutfordringer. Jeg føler meg ikke ensom, men føler at livet mitt er ganske tomt og miserabelt. Men så spurte legen min hvilke planer jeg hadde for helgen, og jeg så på ham som om det var verdens dummeste spørsmål fordi jeg skulle selvsagt ingenting, stort sett ligge i sengen. Men så sa han at en tacomiddag var jo også en plan! Poenget er at omform "ingenting" til det du faktisk gjør, som faktisk er noe positivt. "Åh, i helgen skal jeg nyte gullrekka på nrk fra senga!" eller som mitt tilfelle denne helga "Jeg skal nyte at jeg har leiligheten for meg selv, og den store gleden er at jeg skal spise smash mens jeg ser en film". Åja, dette minnet meg om et tips jeg leste på KG, som handlet om å romantisere eget liv, det er jo kanskje litt det samme. For ditt liv er ikke fullstendig blottet for rikdom og gleder. 

Hva skal du i kveld? 

Sender deg masse varme tanker ❤️