Klarer ikke la være å smile hos psykologen

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog en stund nå og har det problemet at jeg ofte ikke klarer la være å smile. Det å smile har på en måte blitt en innprentet reaksjon jeg bare får helt automatisk, uavhengig av hva jeg snakker om. Dermed kan jeg like så smile når jeg snakker om noe morsomt som når jeg snakker om noe trist. Noen ganger fører det til at psykologen mener jeg lyver. 

Så jeg vet ikke helt jeg, hva kan man gjøre med sånt?

Anonymkode: a2af3...04a

[AnonymBruker]

Snakke med psykologen om det?

Anonymkode: eb1d6...ba4

[AnonymBruker]

Ville vært åpen om det og sagt det du skriver her.

"Kanskje du har lagt merke til at jeg smiler mye uansett om jeg snakker om noe morsomt eller trist. Føler at du tror jeg lyver pga. det, men det kommer bare helt automatisk for meg at jeg smiler uansett hva det gjelder."

Anonymkode: bfb1b...4d9

[Anna1653]

Jeg har samme problem jeg visste ikke at jeg hadde det før jeg var hos psykiatern min for litt siden og hun påpekte det. Men jeg har ikke noe svar på hva du kan gjøre dessverre, men å snakke med psykologen med det hadde sikkert hjulpet.  Det kan sikkert også hjelpe hvis du snakker med en god venn å si ifra at du smiler blablabla og spurt om hen kunne si ifra når du gjorde det så du kan rette det pem.

[AnonymBruker]

Det høres jo litt merkelig ut, men psykologen er sikkert klar over at det er en slags selvforsvarsmekanisme eller noe. Du kan jo nevne det. 

Lurer veldig på hva du snakker om mens du sitter å smiler også merker jeg. Det kommer jo litt an på. 

Anonymkode: 34be0...852

[AnonymBruker]

Det å smile eller le når man snakker om noe grusomt er faktisk en forsvarsmekanisme. Det er noe man gjør for å ikke bryte helt sammen. Du prøver å fortelle hjernen at du ikke skal gråte eller være lei deg. Ofte skjer dette ubevisst.

Har du aktivt prøvd å ikke smile når du snakker med noen? Hva skjer da i såfall?

Du bør nevne det til psykologen, siden dette er noe du tenker over.

Anonymkode: 97b2a...1e6