Utdanning etter 50

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke satset på dette. Har du sett statistikken for å bli ansatt når du er over 50år? Selv med lang erfaring sliter de med å bli valgt, og som nyutdannet vil du havne nederst i bunken. Ikke er det så mange arbeidsplasser for psykologer heller (i forhold til etterspørsel). Du risikerer å ta en lang utdannelse for ingenting, miste pensjonspoeng og god del lønn. 

Hvis du vil gå for drømmen så gjør det, men ikke regn med at du får en relevant jobb etter endt studietid. 

Anonymkode: 17bab...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg liker godt voksne og eldre psykologer. De har vært igjennom mye og forstår mer av livet enn de unge psykologene.

De som er ferdig psykolog når de er 25-30 år har ofte ikke nok livserfaring. 

Du har en fin alder å studere på. Jeg kjenner flere som begynte å studere medisin og tannlege og psykolog og advokat osv da de var i 50-åra. 

Jeg har vært hos mange behandlere og syns de over 40-45 år har begynt å få nok livserfaring.

De behandlerne som er i 50-60-åra er de beste. 

 

Anonymkode: d0ba9...d90

Her må jeg si meg uenig altså. Jeg har hatt behandlere på 50-65 år og behandlere på 30-40 år, sistnevnte gruppe hjalp meg mye mer enn førstnevnte. Jeg opplevde at de i 30-40 årene var mer oppdatert, og hadde mindre fokus på legemiddelbruk før de var kjent med pasienten. De eldre jeg var hos lyttet ikke noe særlig. Det betyr ikke at min opplevelse er standarden, men det er kanskje ikke din heller.

Hvilke behandlere som er best er nok veldig individuelt mtp alder. 
 

Anonymkode: 17bab...f7f

[AnonymBruker]

Bare det å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi er en bragd i seg selv, ts. 
 

Anonymkode: 78b64...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nja, jeg tok til meg stoffet veldig mye bedre som 50+ enn som 18-19-25 åring. Jeg er mer konsentrert og brenner for det jeg studerer. Modenhet og livserfaring gjør at jeg er svært mye bedre på drøfting som igjen løfter mine akademiske prestasjoner betraktelig.Så den antakelsen din her er litt ute på viddene. Det virker som om endel unge tror at 50+ nærmest er holdeplassen før kirkegården.

Anonymkode: 805f2...2dc

Mine antagelset er hva jeg har observert av de 50+ som jeg har lært opp eller jobbet med. It kunnskapene er dårlige, de bruker lang tid på å forstå. De tror de er bedre enn det de faktisk er. Noen taster på tastatur med bare 1 eller 2 fingre..

Anonymkode: 6fa6f...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mine antagelset er hva jeg har observert av de 50+ som jeg har lært opp eller jobbet med. It kunnskapene er dårlige, de bruker lang tid på å forstå. De tror de er bedre enn det de faktisk er. Noen taster på tastatur med bare 1 eller 2 fingre..

Anonymkode: 6fa6f...3c1

Tja, samme kan sies om 20-40 åringer. Det handler nok mer om hvordan man er som person enn alder. 

Og om man er en god psykolog eller ikke, avhenger ikke av om man klarer å skrive på pc med en eller to fingre. 

Reager litt på måten 50+ blir omtalt på, litt aldersshaming ute å går her som jeg synes er leit. Tror vi alle, uansett alder har mye å lære av hverandre.

Anonymkode: 805f2...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2022 den 23.24):

Jeg ville ikke gjort det. At «bestefar» skal danke med 18 åringen blir altfor kleint. Alle over 25 år blir uglesett der jeg studerer 

Anonymkode: 1ebec...976

Alle over 25 blir uglesett? Det sier noe om intelligensen deres, kanskje man burde være 25+ for å komme inn på dette studiet. Høres ikke ut som du kom inn fordi du er så jævlig smart i alle fall😆

Anonymkode: 9fa4d...d4f

[TLR]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2022 den 20.12):

Jeg er i midten av femtiårene og har søkt og kommet inn på "drømmestudiet" (6 årig) som jeg har tenkt på i mange år. Jeg kunne ha startet tidligere, men av praktiske årsaker har det vært vanskelig. Nå er ungene flyttet hjemmefra, og jeg bor alene. Studiet innebærer at jeg må flytte langt unna. Det er et stort steg å ta og betyr bl.a. at jeg må leie ut min egen bolig, evt selge nå eller litt senere. Det er mye som må planlegges og tilrettelegges. Jeg kjenner ingen der studiet er, og det blir som å starte et nytt liv. Jeg er ikke overbevist om at det er verdt det, i og med at jeg er såpass gammel og vil ha mindre enn ti år igjen i arbeidslivet etter studiet, før jeg kan pensjonere meg. Samtidig er jeg veldig fristet, fordi det er noe som virkelig interesserer meg.

Er det noen her som har erfaring med å utdanne seg i forholdsvis sent i livet?

Tar gjerne tilbakemelding fra andre også.

Anonymkode: 2afb2...edb

Godt gjort og bra at du gjør noe du liker. 

[TLR]

Men godt gjort. Det er viktig at man gjør noe som man liker. Etterutdanning etc. 

[AnonymBruker]

Alle mennesker har et valg om å gjøre ting for å bli lykkelig og er det valget utdanning så skal man gjøre det. Man kn ikke gå rundt å tenke på alle andre hele tida, da vil man få et miserabelt liv. Kjør på med dine valg, velg livet og det som betyr noe for deg. Å kjenne på mestring ved å fullføre noe slik kan gi ekstatisk lykke! 

Anonymkode: 5109c...25e

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Ja jeg har en annen utdannelse, men vet ikke helt hvor mye jeg klarer å jobbe i tillegg til å studere. Jeg er jo ikke en ungdom lenger 🥴

Anonymkode: 2afb2...edb

Jeg vet ikke hva slags jobb du har i dag. Det påvirker jo både hva du kan og burde gjøre angående jobb mens du studerer. Men det er en del jobber hvor det er mye dødtid og man kan studere deler av tiden man er på jobb. Slike jobber kan være gull. Om du ønsker slike jobber burde du lage en egen tråd om det og  kanskje også fortelle hvilken by det er snakk om så kan folk komme med tips. 

Anonymkode: 9c848...2c7

[AnonymBruker]

Du skal følge dine drømmer og ikke bry deg om hva andre mener. Vi lever i 2022 og gjennomsnittsalderen for å død øker hele tiden. Dessuten er det kjempe viktig å bruke hjernen. Du er kanskje bare halvveis i livet? Vi trenger flere psykologer! Kjør på. Jeg synes det er kjempekult

Anonymkode: ebc21...093

[TLR]

Bare hold oss oppdatert om hvordan det går med utdanningen din og bra gjort at du tør ved tanke på økonomi og alt annet. 

[AnonymBruker]

Moren min fikk slitasjeskader i jobben og kunne ikke lenger ha det yrket. NAV foreslo uføretrygd pga høy alder (rett under 60), men mamma valgte å omskolere seg. Hun utdannet seg til sosionom og fikk raskt jobb. Arbeidsgiver sa at alder og livserfaring talte mye og at det var en av grunnene til at de ville ha henne. Hun har en lederstilling (og bruker elektroniske verktøy uten problemer, for dere unge som stilte spørsmål ved det). Hun og arbeidsgiver har allerede avtalt at hun kan gå over i en rådgiverstilling når hun ønsker å trappe ned, men enn så lenge jobber hun 100%. Hun er 73 nå, og trener fire dager i uken og er sprek som fy, så jeg tror ikke hun har planer om å trappe ned før om mange år.

Moren min har aldri angret på at hun valgte å omskolere seg. Det tror jeg i grunnen svært få mennesker angrer på. Så jeg synes TS bør gå for drømmen sin! 

Anonymkode: e3c08...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2022 den 22.25):

Jeg synes ikke en tilfeldig masterutdanning - som er bare to år, og som det ofte ikke er spesielt vanskelig å komme inn på - kan sammenlignes med psykolog profesjon. Det er et dyrt og ressurskrevende seksårig studieprogram, som mange jobber hardt i lang tid for å komme inn på. Mange hundretusener av kroner vil bli brukt på den studieplassen, for at du skal jobbe i beste fall i ti år? Mens en søker på 20 eller 25 eller 35 år for den saks skyld ikke vil komme inn? Jeg sier ikke at man må være 19 år når man starter på slike studier, jeg tenker for eksempel at 35-40 er greit, men de har lenge igjen i arbeidslivet. Det har ikke du. 
Beklager, jeg vet det sikkert ikke er det svaret du vil ha.

Anonymkode: 35953...aff

Nå handler ikke tråden om meg, men føler for å svare, da jeg slett ikke kjenner meg igjen i dine uttalelser.  Min masterutdanning er hverken «tilfeldig» eller lett å komme inn på. Jeg utdanner meg til logoped - et yrke der livserfaring bare er et stort pluss. En logoped møter ofte mennesker i krise (etter hjerneslag, alvorlige ulykker, kreft, osv.) som må forholde seg til at livet ikke blir det samme som før. 

Anonymkode: 6de5c...5e4