Utdanning etter 50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2022 den 20.43):

Takk for svar.

Jeg får ikke pensjonspoeng for den tiden jeg studerer, men det er ikke en del av vurderingen for om jeg skal studere eller ikke. Jeg hadde ikke fått pensjonspoeng om jeg hadde vært yngre heller.

Det er psykologi, og arbeidsmarkedet for psykologer er bra, men jeg har lest at det er noe uro for hvordan det utvikler seg m.t.p midlertidige stillinger, flere søkere pr utlyste stilling m.m. Jeg antar at det kan variere m.t.p hvor man søker. Alderen tenker jeg også kan ha betydning i forhold til hvor lenge man kan være i jobb. Da vil kanskje en yngre søker med potensielt mange år i arbeidslivet ha større sjanse fremfor en nyutdannet søker over 60 år.

Anonymkode: 2afb2...edb

Jeg liker godt voksne og eldre psykologer. De har vært igjennom mye og forstår mer av livet enn de unge psykologene.

De som er ferdig psykolog når de er 25-30 år har ofte ikke nok livserfaring. 

Du har en fin alder å studere på. Jeg kjenner flere som begynte å studere medisin og tannlege og psykolog og advokat osv da de var i 50-åra. 

Jeg har vært hos mange behandlere og syns de over 40-45 år har begynt å få nok livserfaring.

De behandlerne som er i 50-60-åra er de beste. 

 

Anonymkode: d0ba9...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes ikke en tilfeldig masterutdanning - som er bare to år, og som det ofte ikke er spesielt vanskelig å komme inn på - kan sammenlignes med psykolog profesjon. Det er et dyrt og ressurskrevende seksårig studieprogram, som mange jobber hardt i lang tid for å komme inn på. Mange hundretusener av kroner vil bli brukt på den studieplassen, for at du skal jobbe i beste fall i ti år? Mens en søker på 20 eller 25 eller 35 år for den saks skyld ikke vil komme inn? Jeg sier ikke at man må være 19 år når man starter på slike studier, jeg tenker for eksempel at 35-40 er greit, men de har lenge igjen i arbeidslivet. Det har ikke du. 
Beklager, jeg vet det sikkert ikke er det svaret du vil ha.

Anonymkode: 35953...aff

Jeg setter stor pris på støtten fra mange i denne tråden, men jeg vil gjerne ha tilbakemelding fra dem som er kritiske også. Så din kommentar er viktig for meg, og jeg synes det du sier er relevant og viktig. Jeg tar det med meg før jeg bestemmer meg helt for hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg liker godt voksne og eldre psykologer. De har vært igjennom mye og forstår mer av livet enn de unge psykologene.

De som er ferdig psykolog når de er 25-30 år har ofte ikke nok livserfaring. 

Du har en fin alder å studere på. Jeg kjenner flere som begynte å studere medisin og tannlege og psykolog og advokat osv da de var i 50-åra. 

Jeg har vært hos mange behandlere og syns de over 40-45 år har begynt å få nok livserfaring.

De behandlerne som er i 50-60-åra er de beste. 

 

Anonymkode: d0ba9...d90

Takk for en veldig hyggelig kommentar 😊

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes ikke en tilfeldig masterutdanning - som er bare to år, og som det ofte ikke er spesielt vanskelig å komme inn på - kan sammenlignes med psykolog profesjon. Det er et dyrt og ressurskrevende seksårig studieprogram, som mange jobber hardt i lang tid for å komme inn på. Mange hundretusener av kroner vil bli brukt på den studieplassen, for at du skal jobbe i beste fall i ti år? Mens en søker på 20 eller 25 eller 35 år for den saks skyld ikke vil komme inn? Jeg sier ikke at man må være 19 år når man starter på slike studier, jeg tenker for eksempel at 35-40 er greit, men de har lenge igjen i arbeidslivet. Det har ikke du. 
Beklager, jeg vet det sikkert ikke er det svaret du vil ha.

Anonymkode: 35953...aff

En masterutdanning er fem år. Det er kun ett år mindre enn psykologi. 

Anonymkode: 9c848...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mange viktige spørsmål.

Økonomisk skal jeg klare det, men jeg må leve mer sparsommelig. Jeg ønsker meg en jobb som er mer i samsvar med interessene mine enn det jeg har nå, derfor søkte jeg på psykologistudiet, en drøm jeg har hatt i mange år. Som jeg har skrevet tidligere, så vil sannsynligvis en yngre søker med potensielt mange år i arbeidslivet ha større sjanse fremfor en nyutdannet søker over 60 år. Men kanskje livserfaring også er positivt, og der vil jeg vel ha en fordel. Mulighet for å drive privatpraksis er også motiverende.

Jeg likte for øvrig uttrykket "pen alder". 🙂

 

Anonymkode: 2afb2...edb

Du får ikke avtale med det offentlige uten å være spesialist, og du rekker ikke bli spesialist før du er blitt pensjonist. Det koster også mye penger for staten å utdanne psykologer, da bør studieplassene prioriteres de som faktisk rekker å stille opp for samfunnet i retur, du er for gammel til det. På KG er det veldig sånn «man er aldri for gammel»-holdning, men noen ting er faktisk aldersbegrenset, og dette er en av dem.

Anonymkode: 84e16...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En masterutdanning er fem år. Det er kun ett år mindre enn psykologi. 

Anonymkode: 9c848...2c7

En masterutdanning når man allerede har bachelor, som en annen bruker beskriver, er to år. Det er betydelig billigere og mindre ressurskrevende å ta en vilkårlig helsemaster enn å gå et profesjonsstudium.

Anonymkode: 84e16...08d

[ElectricScum]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg ville ikke gjort det. At «bestefar» skal danke med 18 åringen blir altfor kleint. Alle over 25 år blir uglesett der jeg studerer 

Anonymkode: 1ebec...976

Jeg tror du kan regne med at når man har nådd en alder av 55 år så gir man ganske blankt faen i hva ungdommen anser som "kleint". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Akkurat psykolog tror jeg kan gå fint. Du kan jo starte egen praksis, og jobber du privat kan du jo bare holde på så lenge du orker. Å få jobb i det offentlige med så høy alder og ingen erfaring tror jeg egentlig kan bli litt vanskelig. Sikkert et interessant studie også, så er jo ikke «bortkastede år» uansett. Du kan jo tenke ett år av gangen og se om du fortsatt syns det er verdt det? Har du allerede en utdannelse slik at du kan jobbe litt ved siden av?

Anonymkode: e2915...ee1

Ja jeg har en annen utdannelse, men vet ikke helt hvor mye jeg klarer å jobbe i tillegg til å studere. Jeg er jo ikke en ungdom lenger 🥴

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

Har du tekt på at man ikke tar til seg lærdom så godt når man blir eldre. Ikke på samme måten som når man er ung. Det kan kan godt være at du jobber hardt og bare får middelmådig resultst. Som er demotiverende, i tillegg vil ingen ansette deg, fordi skoleredultatene sier sitt. Og om du tar opp lån og starter egen praksis så risikerer du at ingen velger en gammel dame uten praktisk erfaring, og praksisen din går konk. Ikke alle klarer å bygge suksessfulle foretak, det er my jobb, tid, penger og risiko. Det er dessverre en utløpsdato for alt. Inkludert studie. Og som andre har sagt du tar plassen til en ung håpefull som trenger den plassen.

Anonymkode: 6fa6f...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du tekt på at man ikke tar til seg lærdom så godt når man blir eldre. Ikke på samme måten som når man er ung. Det kan kan godt være at du jobber hardt og bare får middelmådig resultst. Som er demotiverende, i tillegg vil ingen ansette deg, fordi skoleredultatene sier sitt. Og om du tar opp lån og starter egen praksis så risikerer du at ingen velger en gammel dame uten praktisk erfaring, og praksisen din går konk. Ikke alle klarer å bygge suksessfulle foretak, det er my jobb, tid, penger og risiko. Det er dessverre en utløpsdato for alt. Inkludert studie. Og som andre har sagt du tar plassen til en ung håpefull som trenger den plassen.

Anonymkode: 6fa6f...3c1

Nja, jeg tok til meg stoffet veldig mye bedre som 50+ enn som 18-19-25 åring. Jeg er mer konsentrert og brenner for det jeg studerer. Modenhet og livserfaring gjør at jeg er svært mye bedre på drøfting som igjen løfter mine akademiske prestasjoner betraktelig.Så den antakelsen din her er litt ute på viddene. Det virker som om endel unge tror at 50+ nærmest er holdeplassen før kirkegården.

Anonymkode: 805f2...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg liker godt voksne og eldre psykologer. De har vært igjennom mye og forstår mer av livet enn de unge psykologene.

De som er ferdig psykolog når de er 25-30 år har ofte ikke nok livserfaring. 

Du har en fin alder å studere på. Jeg kjenner flere som begynte å studere medisin og tannlege og psykolog og advokat osv da de var i 50-åra. 

Jeg har vært hos mange behandlere og syns de over 40-45 år har begynt å få nok livserfaring.

De behandlerne som er i 50-60-åra er de beste. 

 

Anonymkode: d0ba9...d90

Jeg er enig i dette, MEN de er best fordi de har vært klinikere i mange år og har masse erfaring med akkurat min psykiske lidelse. Det er ikke kun pga livserfaring, og de hadde ikke vært gode dersom de var nyutdannede som 60.

Anonymkode: e2915...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nja, jeg tok til meg stoffet veldig mye bedre som 50+ enn som 18-19-25 åring. Jeg er mer konsentrert og brenner for det jeg studerer. Modenhet og livserfaring gjør at jeg er svært mye bedre på drøfting som igjen løfter mine akademiske prestasjoner betraktelig.Så den antakelsen din her er litt ute på viddene. Det virker som om endel unge tror at 50+ nærmest er holdeplassen før kirkegården.

Anonymkode: 805f2...2dc

Vet om mange eldre studenter som sliter litt med det tekniske. Studier og forskning krever datakunnskaper som mange ikke har. En ting er det å lese og drøfte. 

Anonymkode: e2915...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet om mange eldre studenter som sliter litt med det tekniske. Studier og forskning krever datakunnskaper som mange ikke har. En ting er det å lese og drøfte. 

Anonymkode: e2915...ee1

Det er riktig, men å sette seg inn i word og canvas krever heldigvis ikke stort. Dessuten holder alle høyskoler og unis kurs i dette ved skolestart

Anonymkode: 805f2...2dc

[AnonymBruker]

Lol når noen her bruker kostanden av studieplassen som argument. Hello, en liten update. Halvparten - 50% av norske studenter (Rett over 320.000 totalt sett) er forsinket i utdanningen sin. Det koster enormt, men det er ikke så rart at de er forsinket når man ikke kan leve av studiestøtten samtidig som "alle" vil ha eller prøver seg på A i snitt, noe som gjerne krever at man må bruke mye tid, og man har også 3 forsøk per fag.

Derfor er det helt latterlig å bruke "for gammel" for studiet, som argument for det "koster staten" for mye.  

Regner med at de her som er imot TS har visst glemt at Norge tjener som gress på alle tannlege- og medisinstudenter i Sentral-Europa. Samtidig som Norge også henter ferdigutdannede spesialister fra utlandet.

Er du opptatt av forsinkede studier som koster staten mye, og ikke minst hvem som "tar plassen" fra noen yngre, så kan du starte med å avslutte minst 10.000 humanistiske og samfunnsvitenskapelige studieplasser. Blir jo litt penger å spare der. Og alle andre tulleretninger som markedsføring, HR og lignende som det er altfor mye av. 

Her klages det over psykologi profesjon kostnaden, men jeg sitter og lurer på: WTF er poenget når staten betaler for studieplasser ved "bachelor i psykologi"? Er ikke dette mye større waste of money? 

I tillegg som kan man bruke Lånekassen som "referanse". Lånekassen gir studielån til alle uten restriksjoner inntil de er 50 år gamle. Men selv om man er 55 år, så kan man fortsatt få lån hos Lånekassen, om man ikke skylder de noe særlig med penger fra før av. Det er en "lånekvote" de over 50 år har hos Lånekassen, så er det etter en spesiell kalkulator man får tildelt lån. Det er altså en total lånepot, så blir den avkortet for hvert år etter 50, etter en viss prosent, minus eventuell gjeld fra før.

Tror at lånepotten var på 500.000 kroner, hvis ikke den har økt enda mer. Men ja, TS vil måtte delvis dekke dette av egen lomme, men det virker som TS har penger til det. 

 

 

Anonymkode: 49483...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2022 den 23.24):

Jeg ville ikke gjort det. At «bestefar» skal danke med 18 åringen blir altfor kleint. Alle over 25 år blir uglesett der jeg studerer 

Anonymkode: 1ebec...976

Hahaha, yeah right. Der jeg studerer er det folk i alle aldre. Ingen bryr seg. 

Anonymkode: 351ec...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har du tekt på at man ikke tar til seg lærdom så godt når man blir eldre. Ikke på samme måten som når man er ung. Det kan kan godt være at du jobber hardt og bare får middelmådig resultst. Som er demotiverende, i tillegg vil ingen ansette deg, fordi skoleredultatene sier sitt. Og om du tar opp lån og starter egen praksis så risikerer du at ingen velger en gammel dame uten praktisk erfaring, og praksisen din går konk. Ikke alle klarer å bygge suksessfulle foretak, det er my jobb, tid, penger og risiko. Det er dessverre en utløpsdato for alt. Inkludert studie. Og som andre har sagt du tar plassen til en ung håpefull som trenger den plassen.

Anonymkode: 6fa6f...3c1

Det er mulig du har rett i noe, men samtidig synes jeg du generaliserer og synser. Om middelmådige karakterer er demotiverende for deg, er det ikke sikkert at det vil være det for meg. Og hva er egentlig middelmådige karakterer? Hvordan kan du vite at ingen vil ansette meg pga skoleresultatene? Det er vanskelig å forutsi hva en evt arbeidsgiver vil legge mest vekt på. Man kan dessuten ha relevant jobberfaring selv om det ikke er som psykolog.

Når det gjelder lån for å starte egen praksis; jeg vet om flere psykologer som driver privatpraksis med kontor i eget hjem / hus. Dermed unngår de å betale for et dyrt kontor en annen plass. Jeg har heller ingen ambisjoner om å få et suksessfylt foretak som jeg kan tjene masse penger på. Det er interessen for faget og omtanken for mennesker som sliter psykisk som driver meg. Samtidig er det jo ikke tvil om at jeg har en begrenset tid i arbeidslivet etter utdanningen, og det må jeg tenke grundig over.

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg setter stor pris på støtten fra mange i denne tråden, men jeg vil gjerne ha tilbakemelding fra dem som er kritiske også. Så din kommentar er viktig for meg, og jeg synes det du sier er relevant og viktig. Jeg tar det med meg før jeg bestemmer meg helt for hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 2afb2...edb

Jeg kan legge til at til syvende og sist må du likevel fokusere på DEG. Du er jo bare ansvarlig for deg selv. Men finnes det andre måter å gjøre en endring i livet sitt på? En slektning av meg sluttet i jobben sin (hadde høyere utdanning) og begynte å jobbe som assistent på sykehjem da hun nærmet seg pensjonsalder. Hun elsket det, og jeg er helt sikker på at hun gjør en fantastisk jobb. Det var det hun måtte gjøre for å finne mening. Men det innebar ikke mange år med studier… 

Jeg tok også PhD sammen med noen som var over 70 da han var ferdig. Men han tok dr.philos-versjonen, så han tok ingen sin «plass», og staten betalte ikke for det, for det hadde jeg ikke syntes var ok. 

Anonymkode: 35953...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Det er mulig du har rett i noe, men samtidig synes jeg du generaliserer og synser. Om middelmådige karakterer er demotiverende for deg, er det ikke sikkert at det vil være det for meg. Og hva er egentlig middelmådige karakterer? Hvordan kan du vite at ingen vil ansette meg pga skoleresultatene? Det er vanskelig å forutsi hva en evt arbeidsgiver vil legge mest vekt på. Man kan dessuten ha relevant jobberfaring selv om det ikke er som psykolog.

Når det gjelder lån for å starte egen praksis; jeg vet om flere psykologer som driver privatpraksis med kontor i eget hjem / hus. Dermed unngår de å betale for et dyrt kontor en annen plass. Jeg har heller ingen ambisjoner om å få et suksessfylt foretak som jeg kan tjene masse penger på. Det er interessen for faget og omtanken for mennesker som sliter psykisk som driver meg. Samtidig er det jo ikke tvil om at jeg har en begrenset tid i arbeidslivet etter utdanningen, og det må jeg tenke grundig over.

Anonymkode: 2afb2...edb

Hvis du vurderer å starte privat praksis rett etter studiet fordi du ikke tror at du vil få jobb, ville jeg hørt med noen psykologer om det er en god idé å starte for seg selv når du er helt fersk. I endel andre lignende yrker vil det ikke være en god idé, for man er på ingen måte ferdig utlært, selv om man er ferdig utdannet. Men jeg vet ikke om det gjelder psykolog. 

Anonymkode: 35953...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En masterutdanning er fem år. Det er kun ett år mindre enn psykologi. 

Anonymkode: 9c848...2c7

Ikke når man har en bachelor fra før. Selve masterdelen er bare på to år, med mindre det er en integrert master, men det er er færreste. 
I tillegg er psykologi profesjon et svært dyrt studieprogram å drifte. Mange mastere er ikke det. 

Anonymkode: 35953...aff

[AnonymBruker]

Men det å studere i seg selv vil gjøre deg lykkelig, ikke sant? Tror de fleste angrer mer på ting de ikke gjorde enn ting de har gjort. Jeg ville absolutt gjort det! Du har ikke så å år i arbeidslivet heller. Tenk deg de årene med drømmejobben. Jeg synes ikke det er bortkastet 😊

 

Anonymkode: 48b55...eb3