Utdanning etter 50

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av femtiårene og har søkt og kommet inn på "drømmestudiet" (6 årig) som jeg har tenkt på i mange år. Jeg kunne ha startet tidligere, men av praktiske årsaker har det vært vanskelig. Nå er ungene flyttet hjemmefra, og jeg bor alene. Studiet innebærer at jeg må flytte langt unna. Det er et stort steg å ta og betyr bl.a. at jeg må leie ut min egen bolig, evt selge nå eller litt senere. Det er mye som må planlegges og tilrettelegges. Jeg kjenner ingen der studiet er, og det blir som å starte et nytt liv. Jeg er ikke overbevist om at det er verdt det, i og med at jeg er såpass gammel og vil ha mindre enn ti år igjen i arbeidslivet etter studiet, før jeg kan pensjonere meg. Samtidig er jeg veldig fristet, fordi det er noe som virkelig interesserer meg.

Er det noen her som har erfaring med å utdanne seg i forholdsvis sent i livet?

Tar gjerne tilbakemelding fra andre også.

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

Generelt er jeg for at alle uansett alder kan utdanne seg hvis de ønsker. I ditt tilfelle hadde jeg sjekket hva som skjer med pensjonen din når du velger 6 år på skolebenken. Hvor enkelt er det å få jobb etter studiet? 

Anonymkode: 3af27...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Generelt er jeg for at alle uansett alder kan utdanne seg hvis de ønsker. I ditt tilfelle hadde jeg sjekket hva som skjer med pensjonen din når du velger 6 år på skolebenken. Hvor enkelt er det å få jobb etter studiet? 

Anonymkode: 3af27...dac

Takk for svar.

Jeg får ikke pensjonspoeng for den tiden jeg studerer, men det er ikke en del av vurderingen for om jeg skal studere eller ikke. Jeg hadde ikke fått pensjonspoeng om jeg hadde vært yngre heller.

Det er psykologi, og arbeidsmarkedet for psykologer er bra, men jeg har lest at det er noe uro for hvordan det utvikler seg m.t.p midlertidige stillinger, flere søkere pr utlyste stilling m.m. Jeg antar at det kan variere m.t.p hvor man søker. Alderen tenker jeg også kan ha betydning i forhold til hvor lenge man kan være i jobb. Da vil kanskje en yngre søker med potensielt mange år i arbeidslivet ha større sjanse fremfor en nyutdannet søker over 60 år.

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

Det er helt meningsløst at du skal ta opp en studieplass, all den tid du ikke rekker å jobbe noe særlig før du er ferdig. 

Anonymkode: 84e16...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er helt meningsløst at du skal ta opp en studieplass, all den tid du ikke rekker å jobbe noe særlig før du er ferdig. 

Anonymkode: 84e16...08d

Slutt og tull! Kommer man inn så er det ikke aldergrense for studier. Man kan fint jobbe med slik til man er 70 og er det ikke bra at folk vil jobbe og kvalifisere seg da? 

Anonymkode: 5109c...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er helt meningsløst at du skal ta opp en studieplass, all den tid du ikke rekker å jobbe noe særlig før du er ferdig. 

Anonymkode: 84e16...08d

Ja det har du rett i. 

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

Gå for drømmen din! Jeg gjør det nå, og har ikke angret. Har ett år igjen på en masterutdanning, og kommer til å være  55 år når jeg er ferdig. Lykke til!

Anonymkode: 6de5c...5e4

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar.

Jeg får ikke pensjonspoeng for den tiden jeg studerer, men det er ikke en del av vurderingen for om jeg skal studere eller ikke. Jeg hadde ikke fått pensjonspoeng om jeg hadde vært yngre heller.

Det er psykologi, og arbeidsmarkedet for psykologer er bra, men jeg har lest at det er noe uro for hvordan det utvikler seg m.t.p midlertidige stillinger, flere søkere pr utlyste stilling m.m. Jeg antar at det kan variere m.t.p hvor man søker. Alderen tenker jeg også kan ha betydning i forhold til hvor lenge man kan være i jobb. Da vil kanskje en yngre søker med potensielt mange år i arbeidslivet ha større sjanse fremfor en nyutdannet søker over 60 år.

Anonymkode: 2afb2...edb

Kjør på. Du kan gjøre nytte av den utdanningen på mange måter sammen med all livserfaring du har. Jeg hadde også solgt boligen fremfor å leie den ut og kjøpt en bolig på studiestedet, det er tross alt 6 år du skal studere. 

Anonymkode: 3af27...dac

[AnonymBruker]

Lykke til!!

Jeg var ferdig med min nye utdanning da jeg var 57 (bachelor helse), vurderer en master nå. Vil være over 60 når master evt er ferdig. 

Regner med å jobbe fulltid til jeg er 65, deretter deltid til jeg er 75.

Anonymkode: 42012...af9

[AnonymBruker]

Gratulerer, det er ikke det letteste studiet å komme inn på.
Hvordan står det til med dette:
- Økonomien din under studiet. Kan du leve med tilfredsstillende livskvalitet?
- Hvor misfornøyd du er med dagens jobbsituasjon?
- Er aldersdiskriminering vanlig i jobbmarkedet for psykologer? Siden du vil være jobbsøker med null erfaring og en pen alder

Jeg heller nok mest til at du skal ta utdannelsen. Seks år går raskt og du stiller uansett sterkere på jobbmarkedet med en psykologi utdannelse, enn uten. 

Anonymkode: 4ce50...c62

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det. At «bestefar» skal danke med 18 åringen blir altfor kleint. Alle over 25 år blir uglesett der jeg studerer 

Anonymkode: 1ebec...976

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville ikke gjort det. At «bestefar» skal danke med 18 åringen blir altfor kleint. Alle over 25 år blir uglesett der jeg studerer 

Anonymkode: 1ebec...976

Skal alle som er over 50 si nei takk til behandling i helsevesenet, fordi pengene kunne vært brukt på noen yngre? Og de på 18 år nektes behandling, fordi et spedbarn trenger det?
Synes aldersdiskriminering er en dårlig ting.

Anonymkode: 4ce50...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Gratulerer, det er ikke det letteste studiet å komme inn på.
Hvordan står det til med dette:
- Økonomien din under studiet. Kan du leve med tilfredsstillende livskvalitet?
- Hvor misfornøyd du er med dagens jobbsituasjon?
- Er aldersdiskriminering vanlig i jobbmarkedet for psykologer? Siden du vil være jobbsøker med null erfaring og en pen alder

Jeg heller nok mest til at du skal ta utdannelsen. Seks år går raskt og du stiller uansett sterkere på jobbmarkedet med en psykologi utdannelse, enn uten. 

Anonymkode: 4ce50...c62

Mange viktige spørsmål.

Økonomisk skal jeg klare det, men jeg må leve mer sparsommelig. Jeg ønsker meg en jobb som er mer i samsvar med interessene mine enn det jeg har nå, derfor søkte jeg på psykologistudiet, en drøm jeg har hatt i mange år. Som jeg har skrevet tidligere, så vil sannsynligvis en yngre søker med potensielt mange år i arbeidslivet ha større sjanse fremfor en nyutdannet søker over 60 år. Men kanskje livserfaring også er positivt, og der vil jeg vel ha en fordel. Mulighet for å drive privatpraksis er også motiverende.

Jeg likte for øvrig uttrykket "pen alder". 🙂

 

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg ville ikke gjort det. At «bestefar» skal danke med 18 åringen blir altfor kleint. Alle over 25 år blir uglesett der jeg studerer 

Anonymkode: 1ebec...976

Haha…. Jeg hadde ikke studert der du studerer i hvert fall. Ingenting galt med at eldre studerer. Mamma tok en ny master akkurat. Og hun elska det! Teit at folk fokuserer så mye på alder

Anonymkode: 8732f...590

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Takk for svar.

Jeg får ikke pensjonspoeng for den tiden jeg studerer, men det er ikke en del av vurderingen for om jeg skal studere eller ikke. Jeg hadde ikke fått pensjonspoeng om jeg hadde vært yngre heller.

Det er psykologi, og arbeidsmarkedet for psykologer er bra, men jeg har lest at det er noe uro for hvordan det utvikler seg m.t.p midlertidige stillinger, flere søkere pr utlyste stilling m.m. Jeg antar at det kan variere m.t.p hvor man søker. Alderen tenker jeg også kan ha betydning i forhold til hvor lenge man kan være i jobb. Da vil kanskje en yngre søker med potensielt mange år i arbeidslivet ha større sjanse fremfor en nyutdannet søker over 60 år.

Anonymkode: 2afb2...edb

Du skriver at det innebærer å flytte. Er studiestedet i Norge eller utlandet? 

[AnonymBruker]

Jeg er 47 år og bor laangt unna studiestedet mitt😊Men gir ikke opp. Kommer til å leie på korttid der.

For meg handler det om livskvalitet. Klarer meg økonomisk fordi jeg har sparepenger, og fast(dog lav) inntekt. Tok et opphold pga sykdom, men kjenner at jeg ikke lever det livet jeg ønsker. Og i det livet trenger jeg å utvikle meg. Er heldigvis ikke så opptatt av penger at jeg dør om prosjektet mitt mislykkes. Så jeg er en av de gamle, gærne studentene🤪

Anonymkode: 9577b...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er i midten av femtiårene og har søkt og kommet inn på "drømmestudiet" (6 årig) som jeg har tenkt på i mange år. Jeg kunne ha startet tidligere, men av praktiske årsaker har det vært vanskelig. Nå er ungene flyttet hjemmefra, og jeg bor alene. Studiet innebærer at jeg må flytte langt unna. Det er et stort steg å ta og betyr bl.a. at jeg må leie ut min egen bolig, evt selge nå eller litt senere. Det er mye som må planlegges og tilrettelegges. Jeg kjenner ingen der studiet er, og det blir som å starte et nytt liv. Jeg er ikke overbevist om at det er verdt det, i og med at jeg er såpass gammel og vil ha mindre enn ti år igjen i arbeidslivet etter studiet, før jeg kan pensjonere meg. Samtidig er jeg veldig fristet, fordi det er noe som virkelig interesserer meg.

Er det noen her som har erfaring med å utdanne seg i forholdsvis sent i livet?

Tar gjerne tilbakemelding fra andre også.

Anonymkode: 2afb2...edb

Ser det bare som positivt. Vi må jobbe lenger enn før og flee og flere bytter karriere eller utdanner seg i voksen alder. Velkommen i klubben. Hilsen en som har gått samme rute

Anonymkode: 805f2...2dc

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (1 time siden):

Du skriver at det innebærer å flytte. Er studiestedet i Norge eller utlandet? 

Det er i Norge, men det er store avstander i dette landet. 

Anonymkode: 2afb2...edb

[AnonymBruker]

Akkurat psykolog tror jeg kan gå fint. Du kan jo starte egen praksis, og jobber du privat kan du jo bare holde på så lenge du orker. Å få jobb i det offentlige med så høy alder og ingen erfaring tror jeg egentlig kan bli litt vanskelig. Sikkert et interessant studie også, så er jo ikke «bortkastede år» uansett. Du kan jo tenke ett år av gangen og se om du fortsatt syns det er verdt det? Har du allerede en utdannelse slik at du kan jobbe litt ved siden av?

Anonymkode: e2915...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Gå for drømmen din! Jeg gjør det nå, og har ikke angret. Har ett år igjen på en masterutdanning, og kommer til å være  55 år når jeg er ferdig. Lykke til!

Anonymkode: 6de5c...5e4

Jeg synes ikke en tilfeldig masterutdanning - som er bare to år, og som det ofte ikke er spesielt vanskelig å komme inn på - kan sammenlignes med psykolog profesjon. Det er et dyrt og ressurskrevende seksårig studieprogram, som mange jobber hardt i lang tid for å komme inn på. Mange hundretusener av kroner vil bli brukt på den studieplassen, for at du skal jobbe i beste fall i ti år? Mens en søker på 20 eller 25 eller 35 år for den saks skyld ikke vil komme inn? Jeg sier ikke at man må være 19 år når man starter på slike studier, jeg tenker for eksempel at 35-40 er greit, men de har lenge igjen i arbeidslivet. Det har ikke du. 
Beklager, jeg vet det sikkert ikke er det svaret du vil ha.

Anonymkode: 35953...aff