Noen med barn som har blitt sammen med barnløs mann uten barneønske, hvordan har det gått?

[AnonymBruker]

Ja, det er meg igjen😅

Har datet en fyr en stund nå og liker han kjempegodt. Han har ikke barn, vil ikke ha, men sier han er glad i barn forde. Mine er såpass store at jeg føler meg ferdig med små barn. 
 

Noen her som er/har vært i forhold med en mann uten barn når man selv har barn og vil dele erfaringer?
 

Jeg er forresten 39 og han er 46 så å få barn sammen er helt uaktuelt(dersom han skulle ombestemme seg). 

Anonymkode: eb2d3...d97

[AnonymBruker]

Det er fortsatt veldig nytt her, men så langt går det overraskende bra. Hadde mye tanker om at det kunne bli overveldende for han da jeg har barna hele tiden, stresset mye med tanker rundt dette i starten. Barna aksepterte og var trygg på han fra første stund, de syntes han er fantastisk. Positivt overrasket også over hvor deltagende han er og etter at jeg sa at han bare må si ifra til barna (irettesette) så har han tatt meg på ordet, det syntes jeg er flott. Tror alt går så bra nettopp fordi han gir minst like mye oppmerksomhet til barna som til meg. (men det kan høres ut som om mine barn er mindre enn dine) 

Lykke til! Håper alt fungerer bra for dere 🍀💓

Anonymkode: b6544...79a

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en i fire år, han er i slutten av 40-årene og har ikke hatt noe ønske om barn.
Er selv nesten 10 år yngre, har et barn på barneskolen. 
Stort sett går det helt greit, selv om vi tre ikke er så mye sammen. Han har ingen erfaring med unger utover at han har vært lærer, så forventer heller ikke noe av han - barnet mitt er min business. Men de kommer helt ok overens, og hun kan være med meg til han på overnatting uten at det er noe vanskelig-
MEN, jeg merker jeg innimellom savner å ha en partner som forstår hvordan det er å være mamma eller pappa.
Han forstår jo ikke de store og små gledene og vanskene man står i, og han vil jo ikke skjønne så mye av det nære forholdet mellom meg og datteren min siden hun er med meg 70% av tiden. Så når han ikke kan begripe at jeg ikke bare kan begynne å løpe fire dager i uka etter jobb, har han ikke helt forstått hvordan livsstilen er når man har ansvar for et lite barn store deler av uka. 

Når det er sagt så trenger jeg ikke en forelder til, altså! Datteren min har en god pappa som hun er glad, og jeg trives som det er. Så jeg har vært tydelig på at kjæresten min ikke må føle at han behøver ta en reservepappa-rolle. Men spør han om henne, tar initiativ til at vi skal gjøre noe alle tre osv., er det veldig kjærkomment og koselig:) 

Anonymkode: c2a51...122