Trenger tilbakemeldinger

[Gjest Eternal rain]

Så, dette vet jeg blir et langt innlegg, men jeg trenger litt feedback. Jeg har vært i et forhold i snart to år. Kort om han: 50 år, vært gift to ganger, siste før meg var er samboerskap hvor de gikk fra hverandre, prøvde igjen og ga opp til slutt. Han har fire barn; tre voksne (myndige)med første kone,  en med siste han var gift med, er nå 7 år. Vi bor cirka en halvtime unna hverandre. To av de voksne barna er hos han annenhver uke og minste er to dager i uka og annenhver helg. Jeg har ingen barn og bor alene. Så, i starten hadde vi en rutine hvor vi var sammen den tiden barna var hos mødrene. Ting har endret seg litt, så det har blitt endringer i når og hvor ofte vi møtes, noe som også er normalt.

Jeg vil også nevne at han har ADD, som gjør at han sliter med litt dårlig hukommelse og da spesielt bursdager til sine nærmeste. 
I starten var han veldig aktiv i forhold til kommunikasjon og vi snakket ofte via sosiale medier; dvs. messenger da vi ikke så hverandre ofte heller ( korona tiden).
jeg maste aldri på å møte ungene hans, det var hans valg når han skulle introdusere meg for barna.  Han ba meg ofte om å komme når de var hos han, jeg syntes det var litt ubehagelig i starten men kom etterhvert og ble kjent med de. Men det ble med det. Har i løpet av disse snart to årene kun vært et hei og ha det når de har vært hjemme. Minstemann har jeg hatt litt mer tid med, og jeg er glad i barn men er klar over at jeg kun er kjæresten hans og går heller ikke rundt med noen tanker om å bli bestevenn med de. Som han selv sa: «de har hatt mer enn nok «reservemødre». Jeg har også unngått å besøke han når han har hatt minstemann for jeg tenkte at de sees ikke så ofte så kanskje han kan tilbringe tiden med ungen sin uten at jeg er forstyrrende element. Jeg har aldri sovet over da ungene er hjemme, noen syns at det kanskje er rart, men for å være ærlig så syns jeg det er litt ubehagelig da jeg ikke kjenner de så godt. spesielt med minste da jeg ikke ønsker å bidra til  for store endringer i livet til ungen.

Første eks kone har han dårlig forhold til, men snakker sjelden om verken henne eller forholdet. Eks kone nummer to har han et godt forhold til. Siste han var samboer med har han ikke noe fint å si om, men snakker heller ikke om det. Jeg er vant til at når jeg har vært  i forhold med noen så har vi snakket om våre tidligere forhold uten å gå i detaljer men med bakgrunn i å bli kjent med den du er i forhold med. Alle har en historie, men jeg har aldri hørt om årsakene til hans samlivsbrudd. Han sier det er historie. Han er ikke verdens mest snakkesalige så til tider har det vært vanskelig å bli ordentlig kjent med han.

Jeg husker en gang jeg spurte om det fulgte med en instruksjonsbok med han og da svarte han: da må du ringe (navn) - eks kone nummer to. Det føltes sårende.

Etterhvert ble denne «stillheten» for mye for meg og som det gale og paranoide kvinnfolket jeg er kastet jeg meg over det mektige internettet og fant ut det meste om disse eksene, dessverre masse bilder fra bryllup nummer to også . Og så skjedde det som skjedde: «curiosity killed the cat». Min usikkerhet ble større, jeg begynte å sammenligne meg med disse kvinnene og lurte på hva det var som gjorde at de fikk et innblikk i han og hans liv mens jeg fortsatt følte meg som om jeg sto på sidelinja som en observatør til mitt eget kjærlighetsliv. 
 

så la jeg merke til at sosiale medier var et sted hvor han tilbrakte mye tid, klikka like på de han kjenner og ikke kjenner. Spurte rett ut; fikk tilbakemelding om at jeg liker alt. Jeg vet at folk er forskjellige i forhold til bruk av SoMe men det føltes ikke helt riktig.  Slettet mine profiler på de meste SoMe, orka ikke tenke på hvorfor ditt og datt, når jeg aldri fikk en ordentlig forklaring. Så etterhvert at han fulgte flere han ikke kjente og likte alle bildene av vedkommende og kommenterte og jeg spurte hvem det var. Fikk svar om at «dukka opp i  feeden så jeg bare fulgte henne». Men hvorfor trykke like på alt vedkommende du ikke kjenner? Får svar: men jeg kjenner jo ikke henne,  hadde skjønt at du undret deg dersom det var en person i Norge, men vedkommende bor i Australia… det har forresten vært flere sånne tilfeller…

og der satt jeg igjen og følte meg dum og det verste eksemplaret av et kvinnfolk.

så jeg kuttet ut alt av SoMe og blokkerte han sånn at jeg slapp å se hans aktiviteter.

for et år siden begynte han å snakke om at vi skal flytte sammen. Jeg har sagt nei, fordi jeg ønsker å være nærheten av mine foreldre som er eldre og helt ærlig, jeg ønsker ikke bo der han bor og ikke med fremmede mennesker ( hans barn).  Jeg tenker at jeg i det minste burde hatt en dialog med disse barna. Han har foreslått at han kan flytte hvor jeg bor, men jeg har også sagt at vi kjenner hverandre ikke godt nok ennå og jeg ønsker heller ikke at barna hans for n-te gang skal endre sitt liv og bosted fordi pappa har fått seg kjæreste han vil bo med. Jeg har skjønt ut i fra det lille han har fortalt at for hvert forhold har de fått seg hus og flyttet x antall ganger. Jeg tenker at vi kan være særboere og heller tilbringe tiden vi har til rådighet sammen så får vi se etterhvert.

Vi har ikke blitt ordentlig kjent ennå og jeg er usikker på han; jeg tenker at han har en vane med å flytte under samme tak med kvinner veldig raskt og kanskje det er årsaken til at det ikke har fungert. Jeg ønsker ikke å ende opp slik. Et godt grunnarbeid er viktig for meg; jeg må bli kjent med personen jeg er sammen med og jeg må føle at jeg stoler på vedkommende. Per i dag har jeg dessverre en magefølelse som prøver å fortelle meg noe men jeg vet ikke hva det er.

jeg har jobbet med å kommunisere både mine tanker og følelser til han, jeg har gitt uttrykk for at jeg kun ønsker mer tid med han på hans premisser da han har alt det jeg har jeg har nevnt og jeg kun har meg selv. Han har vært den som har hatt fokus på følelser og fortalt meg «føl, ikke tenk»

Jeg har hatt forståelse for at han glemte bursdagen min på grunn av ADD, jeg har akseptert at han har forpliktelser som barn og hund og alt som følger med, jeg har akseptert at han har en fritidsinteresse som opptar han veldig. Jeg har akseptert at det å være i forhold med en mann med barn tilsier at man kommer i andre rekke ( og det er i mine øyne en selvfølge). 
 

men jeg klarer ikke å akseptere at han sier mye fint og sier han ønsker det samme som meg men handlingene tilsier noe annet. Jeg føler meg konstant nedprioritert. Jeg er verken kravstor eller har noen illusjoner, men når jeg ser hvor mye tid og innsats han legger i alt annet enn meg så blir jeg bare trist. Jeg tør heller ikke spørre om noe mer om livet hans fordi han mener at historie er historie. Men hvem skal jeg spørre da? Det finnes grenser for hvor mye som skjer i livet til godt voksne mennesker hvor hverdagen består av jobb og hjem. Hvordan bli kjent med en som påstår at hans måte er den riktige måten? 
 

jeg  har sluttet å ta opp ting for ikke å bli sett på som «dramatisk kvinnfolk».  Jeg har snakket med et par venninner om dette og tilbakemeldingen jeg har fått er at han er en egoist.

for ikke så lenge siden snakket vi om det å dra på ferie uten kjæreste, jeg sa til han at dersom han ønsker å dra på ferie med gutta eller alene så er det helt i orden for meg. Voksne mennesker har behov for å tilbringe tiden alene eller med venner uten kjæresten sin. I mine øyne er det helt ok. Tilbakemeldingen var at «når folk er sammen så hører de sammen og skal da feriere sammen». 
Han er nå på vei tilbake fra en kort ferie (er med i en MC klubb). Da jeg tok det opp sa han: jammen det er noe annet. Er det det? Og hvorfor?

han snakker om tilhørighet, tilbringe tiden sammen, bo sammen osv. men det er som om de fine ordene ikke etterfølges av noe.

Etter snart to år føler jeg at jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Jeg føler at hans dør alltid er på gløtt og sitter stadig og venter på at den døren som er åpen mot meg skal lukkes. Jeg syns det er slitsomt å ha det sånn, men han skjønner ikke uansett hvilke og hvor mange ord jeg enn bruker.

For ikke å bli misforstått så er jeg veldig glad i han og han har mange gode sider, men det kommer så sjelden frem. Det er mikroøyeblikk hvor jeg ser hans kjerne og alt det flotte og så stenges det av. Kan det hende at han gjør ting av vane og ikke ønske. Fordi han tror at det er slik det har vært og hans oppførsel er innlært?

Jeg husker en scene fra Sex and the city hvor Carrie sier: «I'm someone who is looking for love. Real love. Ridiculous, inconvenient,consuming, can't-live-without-each-other love. » 

Det er meg i et nøtteskall! Jeg vil ha kjærlighet og begjær og alt som følger med. At man gir uten å kreve noe tilbake, at man som godt voksne mennesker ikke trenger å jobbe så hardt for forholdet. Han er verken romantisk eller gentleman, sier at han er en typisk «mannemann» men jeg har fortsatt ikke sett noe av denne mannemannen og hva det skal forestille. 

Jeg hater å ikke vite, jeg hater å anta. Jeg hater å måtte instruere en mann på 50 år som har vært gift to ganger i hvordan å behandle en kvinne. Jeg har ofte spurt meg selv og ønsket å spørre han: hvordan i h…… har du fått deg damer?

ble litt langt, beklager det men ønsker ærlige; gjerne brutalt ærlige tilbakemeldinger og også høre om noen har vært i lignende situasjoner. OG hvordan dere har løst det?

 

Endret 26. juli 2022 av Eternal rain
Feil skrevet

[AnonymBruker]

Men hvorfor er du sammen med en fyr du åpenbart verken stoler på eller egentlig liker særlig godt?

Anonymkode: 1307d...87f

[Gjest Eternal rain]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor er du sammen med en fyr du åpenbart verken stoler på eller egentlig liker særlig godt?

Anonymkode: 1307d...87f

Ja, si det. Jeg har reflektert og reflektert og ender alltid opp med at jeg er veldig glad i han og har et dumt håp om at snart vil løsne for oss og at ting vil flyte litt mer istedenfor at det føles som et steg fram, 40 000 tilbake…

jeg spør meg selv om det er min usikkerhet eller hans utilgjengelighet som er årsaken men ser ikke svaret 🤷🏽‍♀️

[AnonymBruker]

Hei👋

Lang historie kort: det er ikke et godt tegn at magefølelsen din ikke er "fornøyd". Det er ofte grunner til det. Og dessverre viser det seg til å stemme i ettertid. (Nå er jeg negativ men realistisk).

-du kjenner at magefølelsen din vil fortelle deg noe, men ikke hva..

-Hva hvis det var din beste venninne som fortalte deg alt hva du nå har beskrevet i dette innlegget, hva ville du rådet henne til å gjøre? 

 

 

Anonymkode: 7d144...c1a

[Gjest Eternal rain]

Just now, AnonymBruker said:

Hei👋

Lang historie kort: det er ikke et godt tegn at magefølelsen din ikke er "fornøyd". Det er ofte grunner til det. Og dessverre viser det seg til å stemme i ettertid. (Nå er jeg negativ men realistisk).

-du kjenner at magefølelsen din vil fortelle deg noe, men ikke hva..

-Hva hvis det var din beste venninne som fortalte deg alt hva du nå har beskrevet i dette innlegget, hva ville du rådet henne til å gjøre? 

 

 

Anonymkode: 7d144...c1a

Hei ☺️
realisme settes det pris på… samme som hun sa til meg: ditch him!

[AnonymBruker]

Eternal rain skrev (22 minutter siden):

Hei ☺️
realisme settes det pris på… samme som hun sa til meg: ditch him!

Akkurat!

Jeg forstår at du er glad i mannen men helt ærlig så ønsker jeg at du sparer energien din og heller gir deg hen til noen som verdsetter deg mer enn hva denne mannen klarer🥺 -beklager, men du vet det nok selv også, innerst inne. 

Jeg har nettopp selv vært i et særboerforhold som har mange likhetstrekk med det du beskriver. Han var over 50 år, 4 barn fra to forskjellige forhold, vært gift, han har vært i mange forhold, har mange unge damer som venner på FB som han ikke kjenner, osv osv...i det hele tatt, magefølelsen prøvde å si meg noe men jeg hørte ikke etter😑jeg kunne spart meg for mye "tankesurr og usikkerhet" med å gå fra han tidligere i forholdet.

"Hadde jeg tenkt etter hadde jeg tenkt før".

Du virker til å være en fin person. Sett grenser og vit din egenverdi. Ta vare på deg selv🌷🌷🌷

(dette skulle jeg ønsket noen hadde minnet meg på da jeg var i dette miserable forholdet).

Anonymkode: 7d144...c1a

[Gjest Eternal rain]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Akkurat!

Jeg forstår at du er glad i mannen men helt ærlig så ønsker jeg at du sparer energien din og heller gir deg hen til noen som verdsetter deg mer enn hva denne mannen klarer🥺 -beklager, men du vet det nok selv også, innerst inne. 

Jeg har nettopp selv vært i et særboerforhold som har mange likhetstrekk med det du beskriver. Han var over 50 år, 4 barn fra to forskjellige forhold, vært gift, han har vært i mange forhold, har mange unge damer som venner på FB som han ikke kjenner, osv osv...i det hele tatt, magefølelsen prøvde å si meg noe men jeg hørte ikke etter😑jeg kunne spart meg for mye "tankesurr og usikkerhet" med å gå fra han tidligere i forholdet.

"Hadde jeg tenkt etter hadde jeg tenkt før".

Du virker til å være en fin person. Sett grenser og vit din egenverdi. Ta vare på deg selv🌷🌷🌷

(dette skulle jeg ønsket noen hadde minnet meg på da jeg var i dette miserable forholdet).

Anonymkode: 7d144...c1a

Fælt å si det, men litt glad for å høre at det ikke er bare meg. Takk for god og utfyllende tilbakemelding ☺️ Denne magefølelsen, den tar sjelden feil. Vi kvinner feiler ofte ved å ignorere den.

[AnonymBruker]

Eternal rain skrev (7 minutter siden):

Fælt å si det, men litt glad for å høre at det ikke er bare meg. Takk for god og utfyllende tilbakemelding ☺️ Denne magefølelsen, den tar sjelden feil. Vi kvinner feiler ofte ved å ignorere den.

Magefølelsen tar sjelden feil, sant det! Bare hyggelig om du satt pris på tilbakemeldingene.🤗

Og vær du sikker på at ved evt. nytt forhold så ignorerer jeg ikke magefølelsen💪. Men, aller først nå skal jeg nyte "egentiden" jeg har ervervet meg... uten å spekulerer på hva han tenker,gjør, mener osv🥳

Anonymkode: 7d144...c1a

[AnonymBruker]

Eternal rain skrev (1 time siden):

Ja, si det. Jeg har reflektert og reflektert og ender alltid opp med at jeg er veldig glad i han og har et dumt håp om at snart vil løsne for oss og at ting vil flyte litt mer istedenfor at det føles som et steg fram, 40 000 tilbake…

jeg spør meg selv om det er min usikkerhet eller hans utilgjengelighet som er årsaken men ser ikke svaret 🤷🏽‍♀️

Virker ikke som om du har reflektert så mye, spør du meg. 

Anonymkode: 60115...46d

[Gjest Eternal rain]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Virker ikke som om du har reflektert så mye, spør du meg. 

Anonymkode: 60115...46d

Du må gjerne utdype dette. Er åpen for alle tilbakemeldinger.

jeg har tenkt gjennom både mine og hans handlinger og holdninger. Jeg har forsøkt å se ting fra hans ståsted, hvor jeg eventuelt har feilet men når det er følelser involvert er det vanskelig å være logisk.

 

[Havspeil]

Du gjør rett i å tenke deg godt om her. Han har mye bagasje, og det skal mye til at han kan møte dine behov,slik du trenger. 

Ikke bli samboere nå hvertfall ! 

Jeg tror ikke han vil endre seg noe spesielt.  Han er ustadig og tar ting som det kommer virker det som... Det med SoMe er også veldig umodent av ham...skjønner godt det er irriterende.

Selv om han glimter til innimellom,  så tror jeg ikke han vil gjøre deg lykkelig. 

Føler du deg trygg og glad når du ligger ved siden av ham etter sex ? Hviler du i ham ? Eller surrer tankene / den nagende følelsen i magen med spørsmål? 

Endret 26. juli 2022 av Havspeil

[Gjest Eternal rain]

@Havspeil Nei, samboerskap er ikke aktuelt i det hele tatt. Jeg tror det bare hadde gjort ting vondt verre.

det kan hende jeg har forventninger som han som flere her sier ikke kan innfri.  Trygg og glad etter sex, stort sett ja, men jeg kan ikke huske sist vi sov sammen engang… så sex er en mangelvare per i dag ☺️ Og, enda to grunner til å gå min egen vei… 

Tror dessverre at jeg holder så fast på de korte øyeblikkene hvor vi er samstemt og alt klaffer, men i virkeligheten bør det være sånn mesteparten av tiden… jeg skjønner hva du mener…

[Havspeil]

Eternal rain skrev (38 minutter siden):

@Havspeil Nei, samboerskap er ikke aktuelt i det hele tatt. Jeg tror det bare hadde gjort ting vondt verre.

det kan hende jeg har forventninger som han som flere her sier ikke kan innfri.  Trygg og glad etter sex, stort sett ja, men jeg kan ikke huske sist vi sov sammen engang… så sex er en mangelvare per i dag ☺️ Og, enda to grunner til å gå min egen vei… 

Tror dessverre at jeg holder så fast på de korte øyeblikkene hvor vi er samstemt og alt klaffer, men i virkeligheten bør det være sånn mesteparten av tiden… jeg skjønner hva du mener…

❤ Du er ihvertfall veldig reflektert. 

Kanskje du befinner deg i det som kalles "situasionship ",,,enn relationship? 😅 ( dvs i dette tilfellet, - vanskelig å se for seg en fremtid med ham og du mottar en del smuler ) 

Endret 26. juli 2022 av Havspeil

[Gjest Eternal rain]

13 hours ago, Havspeil said:

❤ Du er ihvertfall veldig reflektert. 

Kanskje du befinner deg i det som kalles "situasionship ",,,enn relationship? 😅 ( dvs i dette tilfellet, - vanskelig å se for seg en fremtid med ham og du mottar en del smuler ) 

Hmmm… interessant betraktning…