Hvordan klare å gå ned i vekt uten viljestyrke?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man klare å gå ned i vekt uten viljestyrke? Er det i det hele tatt mulig? Jeg sliter virkelig med viljestyrken min. Spesielt da i forhold til mat. Jeg kan være flink i noen dager før jeg sprekker og overspiser. Det kan være både på sunn og usunn mat. Jeg klarer av en eller annen grunn ikke håndtere det på en god måte. Jeg har mye motivasjon (ønsker å få bedre helse og se bedre ut), men likevel klarer jeg ikke være disiplinert. 

Anonymkode: bd357...4e7

[AnonymBruker]

Du trenger ikke viljestyrke, du trenger en plan. Du må ha en plan i forkant for hva du skal gjøre når det frister å overspise.

F.eks
- Ikke ha usunn mat i huset
- Spis mye protein og litt fett i måltidene slik at du blir mett
- Hold deg aktiv - mye sitting foran PCen eller TVen kan trigge det å ha "lyst på"
- Når du får lyst på - gå en tur, puss tennene, ring ei venninne el.lign. 

Anonymkode: 3abba...41c

[Nooni]

Jeg har hatt mer fokus på helse fremfor vekt, men disse endringene medførte STOR vektnedgang da jeg startet på det. Først startet jeg på ketogen livsstil: 

- Ketogen livsstil. De første ukene får man keto-flu (for meg varte det 4 uker), men etter dette fikk jeg et sinnsykt overskudd. Effekten gjorde t jeg startet med å trene og vekten raste ned. Jeg levde på ketogen kosthold i 2 år og det passet perfekt for meg. Du holder deg unna karbohydrater på keto, kalorier har mindre betydning. Etter 2 år valgte jeg å introdusere flere matvarer med mer karbohydrater, da spesielt flere grønnsaker. Jeg tåler ikke mye karbohydrater i kostholdet og startet med å legge på meg igjen. 

- Faste. Jeg trives med en livsstil med få måltider pr. døgn. Det var også derfor keto passet så godt for meg. Nå lever jeg ikke keto, men jeg spiser likevel bare et måltid pr. dag. Mitt første og siste måltid er ca mellom klokken 16/17 og jeg spiser ikke før tidligst 14 neste dag. Noen faster flere dager, det gjør ikke jeg, men jeg har korte "spise-vinduer" på et par timer, også ingenting før neste måltid klokken 16/17. Det finnes mye forskning på dette, bare google. 

Dette er en livsstil som ikke passer alle. Jeg liker ikke slanking og jeg liker absolutt ikke telling av kalorier. Jeg har ikke "issues" med mat, altså at jeg spiser mat for å "døyve" andre utfordringer, jeg er rett og slett bare glad i enkelte matsorter/typer som ikke er så bra for meg, og jeg synes masing med mat ofte blir et stress (mange slankeopplegg). Kroppen min responderer også best på færre måltider og et stabilt blodsukker. 

Jeg tror du må finne ut hva som passer deg best, rett og slett, og finne noe som kan bli din livsstil. Kortvarige slankekurer er jo bare midlertidige - det er jo bare sånn der er. 

 

[AnonymBruker]

Først og fremst må du unngå å ha mat i huset som er mat du skal unngå. Deretter må du fokusere på hva du kan spise. Er du sulten kan du spise litt grønnsaker for eksempel, det er veldig kalorifattig. Spesielt de som vokser over bakken. Ellers bør du fokusere på mat som har høyt innhold av proteiner fordi det metter og som er høy på metthetsindeksen (feks potet). 
 

Vet du hvorfor du overspiser? 
 

Er du sikker på du er motivert nok, med tanke på at du ikke har viljestyrke? De henger jo litt sammen, men bunner i bakgrunnen for hvorfor du overspiser.

Anonymkode: 4813b...488

[AnonymBruker]

Hva med å trene viljestyrke først? Det finnes en drøss av øvelser og trening på det også.

Anonymkode: 2d76c...85b

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å gå ned i vekt uten viljestyrke 🙃 

Anonymkode: da31f...424

[AnonymBruker]

Har du stor nok BMI kan du få medsiner av legen som hjelper viljestyrken laaaaaangt på vei. Jeg var helt lik deg, men nå lever jeg ett "normalt" liv matmessig uten at det koster meg noe særlig viljestyrke og vekten går sakte men sikkert nedover. Kunne gått ned mye mer hvis jeg hadde gått på diett i tillegg, men for meg er det viktigere å få vaner som kan vare livet ut 🙂 Lykke til! Det er mange veier til Rom

Anonymkode: fb385...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan kan man klare å gå ned i vekt uten viljestyrke? Er det i det hele tatt mulig? Jeg sliter virkelig med viljestyrken min. Spesielt da i forhold til mat. Jeg kan være flink i noen dager før jeg sprekker og overspiser. Det kan være både på sunn og usunn mat. Jeg klarer av en eller annen grunn ikke håndtere det på en god måte. Jeg har mye motivasjon (ønsker å få bedre helse og se bedre ut), men likevel klarer jeg ikke være disiplinert. 

Anonymkode: bd357...4e7

Motivasjon er en rar greie. Jeg hørte på en podcast nylig om dette med motivasjon og endring. Der sa de at den ene tingen som får flest røykere til å slutte er et hjerteinfarkt. Etter et hjerteinfarkt er det 50% som klarer å slutte å røyke. Ganske bra, men det er fortsatt 50% som har vært døden nær men likevel ikke klarer å slutte. Jaja, alt det for å si at det er bra du har mange grunner til å skjerpe inn kostholdet men kanskje de ikke er viktige nok for deg? Eller kanskje du må legge en annerledes plan.

Kan anbefale den podcasten, det var episode 42 av Leger om livet, med Herman Egerberg.

Anonymkode: 29099...4cc

[AnonymBruker]

Jeg klarte det da motivasjonen for å gå ned var høy nok. Det overkjørte den lave viljestyrken min. I tillegg til at jeg responderer positivt på alt av statistikk og skjema, så jeg tegnet avkryssningark for å ha på kjøleskapet og greier, som et annet barn. Og fitbitklokke med masse statistikk. Men det funka! 

Anonymkode: 22600...b9b

[AnonymBruker]

Min viljestyrke gikk fra 0 til 100 den dagen jeg forstod at nok var no, og jeg innså at jeg ikke passet et eneste klesplagg i en vanlig klesbutikk. Plutselig skjer det for deg også, men ønsket om å gå Ned i vekt må være større enn ønsket om umiddelbar tilfredsstillelse av god mat.

Anonymkode: 8593a...568

[AnonymBruker]

Du kan nok ikkje gå ned i vekt varig utan viljestyrke. 

Anonymkode: 7a40a...f5d

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvordan kan man klare å gå ned i vekt uten viljestyrke? Er det i det hele tatt mulig? Jeg sliter virkelig med viljestyrken min. Spesielt da i forhold til mat. Jeg kan være flink i noen dager før jeg sprekker og overspiser. Det kan være både på sunn og usunn mat. Jeg klarer av en eller annen grunn ikke håndtere det på en god måte. Jeg har mye motivasjon (ønsker å få bedre helse og se bedre ut), men likevel klarer jeg ikke være disiplinert. 

Anonymkode: bd357...4e7

Se på viljestyrke som en begrenset kapasitet der enkelte ting er med på å øke den og minske den. Det er en begrenset ressurs.

Noen ting som tapper deg for viljestyrke er:

Prokastinering (utsette slanking selv om du vet at du bør begynne i dag)

Trening

Forhandlinger om hva du kan/ ikke kan spise

Restriktive dietter

Derfor skal du begynne med livsstilsgrep; se på det å spise sunt som en livsstil, ikke en diett.

Begynn helt enkelt:

Legg deg i et moderat kaloiriunderskudd

Juster makronæringsforholdene dine til mer protein, mer sunt fett og mindre karbo. Tenk grønt - stivelse - proteiner - fiber

Ha flere treningsdager enn hviledager

 

 

[AnonymBruker]

Du kan slutte og drikke brus. Sluttet for et år siden . Gikk ned et par kg. En boksa som ikke passet passa plutselig. 

Anonymkode: 6abe4...317

[AnonymBruker]

Embla Othea skrev (8 timer siden):

Se på viljestyrke som en begrenset kapasitet der enkelte ting er med på å øke den og minske den. Det er en begrenset ressurs.

Noen ting som tapper deg for viljestyrke er:

Prokastinering (utsette slanking selv om du vet at du bør begynne i dag)

Trening

Forhandlinger om hva du kan/ ikke kan spise

Restriktive dietter

Derfor skal du begynne med livsstilsgrep; se på det å spise sunt som en livsstil, ikke en diett.

Begynn helt enkelt:

Legg deg i et moderat kaloiriunderskudd

Juster makronæringsforholdene dine til mer protein, mer sunt fett og mindre karbo. Tenk grønt - stivelse - proteiner - fiber

Ha flere treningsdager enn hviledager

 

 

Jeg tror, at for de som sliter med å tenke hele tiden på mat/føler seg sultne ofte eller raskt eller er ekstremt fysne på salt eller søtt så så fungerer egentlig «ingenting» uten å få hjelp til den spesifikke årsaken som trigger. 
 

Jeg hadde for eksempel alt for lavt stoffskifte udiagnostisert lenge. Altså, lysten på sjokolade virkelig var som en megafon som ropte i hjernen nonstop 24/7. 

Det var helt sykt. Som en premenstruell drage, og dersom jeg spiste sjokolade så ble liksom ikke følelsen godt nok døyvet heller. 
 

Det var som å være tørst i Sahara, hjernen bare klikket fullstendig og ingen tiltak fungerte. 
 

Når jeg derimot ble bedre medisinert, så var jeg fortsatt ofte fysen på «noe», og elsket fortsatt sjokolade. Men jeg kunne gå forbi sjokoladehylla på viljestyrke alle dager, og fylte godteposen veldig lite opp i helgene. 
 

Men de årene før det var ille altså, det styrte virkelig tankevirksomhet til de grader på en uutholdelig måte. 
 

Det er nok derfor Mysimba/Ozempic og liknende fungerer for mange, fordi man faktisk mister mye av den refleksen i hjernen. 

Anonymkode: dd8a9...217

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror, at for de som sliter med å tenke hele tiden på mat/føler seg sultne ofte eller raskt eller er ekstremt fysne på salt eller søtt så så fungerer egentlig «ingenting» uten å få hjelp til den spesifikke årsaken som trigger. 
 

Jeg hadde for eksempel alt for lavt stoffskifte udiagnostisert lenge. Altså, lysten på sjokolade virkelig var som en megafon som ropte i hjernen nonstop 24/7. 

Det var helt sykt. Som en premenstruell drage, og dersom jeg spiste sjokolade så ble liksom ikke følelsen godt nok døyvet heller. 
 

Det var som å være tørst i Sahara, hjernen bare klikket fullstendig og ingen tiltak fungerte. 
 

Når jeg derimot ble bedre medisinert, så var jeg fortsatt ofte fysen på «noe», og elsket fortsatt sjokolade. Men jeg kunne gå forbi sjokoladehylla på viljestyrke alle dager, og fylte godteposen veldig lite opp i helgene. 
 

Men de årene før det var ille altså, det styrte virkelig tankevirksomhet til de grader på en uutholdelig måte. 
 

Det er nok derfor Mysimba/Ozempic og liknende fungerer for mange, fordi man faktisk mister mye av den refleksen i hjernen. 

Anonymkode: dd8a9...217

Har lavt stoffskifte og sjokoladeavhengighrt en sammenheng?!!! Herregud skulle ønske noen hadde fortalt .rg det tidligere 😭

Anonymkode: b8c24...322

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tror, at for de som sliter med å tenke hele tiden på mat/føler seg sultne ofte eller raskt eller er ekstremt fysne på salt eller søtt så så fungerer egentlig «ingenting» uten å få hjelp til den spesifikke årsaken som trigger. 
 

Jeg hadde for eksempel alt for lavt stoffskifte udiagnostisert lenge. Altså, lysten på sjokolade virkelig var som en megafon som ropte i hjernen nonstop 24/7. 

Det var helt sykt. Som en premenstruell drage, og dersom jeg spiste sjokolade så ble liksom ikke følelsen godt nok døyvet heller. 
 

Det var som å være tørst i Sahara, hjernen bare klikket fullstendig og ingen tiltak fungerte. 
 

Når jeg derimot ble bedre medisinert, så var jeg fortsatt ofte fysen på «noe», og elsket fortsatt sjokolade. Men jeg kunne gå forbi sjokoladehylla på viljestyrke alle dager, og fylte godteposen veldig lite opp i helgene. 
 

Men de årene før det var ille altså, det styrte virkelig tankevirksomhet til de grader på en uutholdelig måte. 
 

Det er nok derfor Mysimba/Ozempic og liknende fungerer for mange, fordi man faktisk mister mye av den refleksen i hjernen. 

Anonymkode: dd8a9...217

Jeg er helt enig i at man noen ganger trenger profesjonell hjelp for å få bukt med spiseproblemer.
Jeg vet alt for lite om slike medisiner til at jeg kan uttale meg her, men jeg er generelt skeptisk til medisiner mot dette. Jeg tror mer på at den enkelte individ finner verktøy for å stå imot sug, ikke sult. Å finne moderasjon vil være en livslang prosess for mange, tror jeg.

Endret 28. juli 2022 av Embla Othea