Gruer meg til 3-åringen skal begynne i bhg - redd for å bli dømt av pedagogene i barnehagen

[AnonymBruker]

Barnehagestart er like rundt hjørne, og selv om jeg ser mest frem til å få barnet i barnehage, gruer jeg meg litt også. Litt til å få mindre tid med han (samtidig som vi har mulighet til å gi korte dager, og dermed får en del tid sammen likevel), men også at jeg er redd for visse situasjoner som kan oppstå, som jeg er redd jeg ikke vil takle «riktig». Særlig i barnehagen hvor det er pedagoger som vet hva som er riktig måte å håndtere ting på.. jeg er rett og slett redd for å bli dømt.

En situasjon jeg ser for meg er at barnet skal slå seg vrang ved henting, ikke skal ville bli med og jeg må bære han med meg og ha med meg en hylende unge på bussen (har ikke lappen). Jeg får helt grøsninger av å tenke på å havne i denne situasjonen, da jeg synes det er så utrolig ubehagelig.

Men så vet jeg også at jeg sikkert overtenker, og at jeg bare er litt usikker i rollen som mamma. Redd for hva folk rundt skal tenke osv. Hadde likevel satt pris på noen tips til å få roet nervene.

Og før jeg får spørsmål om hvorfor han ikke har begynt i barnehage før - vi har hatt mulighet til å ha han hjemme, og har dermed benyttet oss av den muligheten. Har sørget for å få fylt opp dagene hjemme også. Han fylte 3 nettopp.

Anonymkode: 25f0e...aed

[AnonymBruker]

Jeg synes du er heldig som har kunnet hatt barnet hjemme frem til nå, det ville jeg også gjort om jeg hadde hatt muligheten.

Når det gjelder dette med dømming osv så har jeg god erfaring med at de ansatte er veldig varme, forståelsesfulle og ønsker bare å hjelpe til. De er vant til vrange unger, nybakte foreldre og har nok sett det meste.

Tenk heller på dem som et viktig støttemidler, de blir jo viktigste personer i barnets liv, og de kommer nok ikke til å dømme deg men heller hjelpe ❤️
 

Når det er sagt så har jeg selv måttet ta ungen min under armen skrikende ut av både butikk og kjøpesenter, og det gjelder mange andre også 😂

Anonymkode: 98cb8...dac

[AnonymBruker]

Så slitsomt å ha disse tankene. Jeg var også redd for å bli dømt, var «ung mor» og barnet mitt et år eldre enn de andre som startet samtidig. Og vet du, det gikk kjempefint! Aldri følte jeg meg dømt av andre foreldre eller ansatte i barnehagen, selv om jeg gikk mer enn én dag ut med en trassig og sint tre-åring over skulderen. Noen dager var barnet mitt en engel, andre dager var det litt av hvert som skulle ut før hun roet seg. Sånn var det for de andre foreldrene også, jeg så de fleste var ganske svette ved henting ved noen anledninger. Jeg tror det blir fint og normaliserende for både deg og ungen med barnehagestart, og snart er det like naturlig som alt annet. Lykke til! 

Anonymkode: bf13a...900

[AnonymBruker]

Pust med magen og tenk hvor ofte du bærer barnet hylende med deg fra dagligvarebutikken eller lekeplassen. Hva sier du når han vil leke litt til, men dere skal rekke noe?

Det du føler er sikkert noe lignende min refleksvestangst ved veien. Jeg kan kjøre hvor pent som helst, jeg får helt adrenalin av å se UP ved veien og har ofte reagert med å sette på vindusviskere i solskinnet. Skulle tro jeg hadde stjålet både dekkene og bilen og kjørte uten førerkort med halvannen promille. 

Og denne autoriteten er det kanskje du kjenner på. Du tenker at de kan mest. Og at de vil dømme småfeil. Men du kan faktisk din treåring best. Og de dømmer ikke småfeil, fordi det er tusen situasjoner i timen som man kan respondere på i forskjellige nyanser som alle er like riktige eller like feil.

De er ikke ute etter å ta deg. De er ute etter at barnet ditt har det bra og at dere har godt samarbeid. Forsøk å smile, forsøk å senke skuldrene og fokuser på å hilse blidt på barnet når du kommer for å hente. Om en treåring slår seg vrang, så reflekterer ikke det på deg. Bare snakk med barnet ditt som vanlig, trøst barnet ditt og om du må bære ham avgårde så pass på at du ikke er sint, men mild og bestemt. 

Jeg har en som er veldig sta og som jeg i fjor sommer eksporterte ut av køer på Hunderfossen to ganger. Begge gangene med ville hyl og meg som gjentok "Jeg forstår. Jeg forstår at du er skuffet. Men man kan ikke stå ved siden av fremmede barn og øve på karatespark. Jeg vet du er lei deg, vi skal gå litt unna til du er ferdig å øve på karate. Så prøver vi igjen. Jada, jeg vet dette var dumt.." 

...jeg fikk mange små smil fra foreldre og tror faktisk ingen tenkte noe annet om meg enn" gudskjelov at hun passer på barnet" eller kanskje "Oj, den der har nok misset duppen sin i dag". 

Anonymkode: 256d6...52b

[Maikos]

Jeg forstår godt at du har disse tankene, men erfaringen fra de to barnehagene jeg har jobbet i er at det heldigvis er en grunnløs frykt. Jeg vil tro dere skal ha en samtale rundt oppstart i barnehagen, dette er en ypperlig anledning til å ta opp slike ting, og f.eks. spørre om de har tips til hvordan du bør håndtere slike situasjoner. Jeg tror dette kommer til å gå helt fint, lykke til til både deg og 3-åringen

[AnonymBruker]

Det er noe de aller fleste av oss opplever. Jeg har nettopp tatt lappen og kjøpt bil i år, men før det har jeg opplevd alle slags unger på bussen. Selvfølgelig er det slitsomt å høre på hyle-unger, men jeg vet at foreldrene har det verre. Har aldri opplevd at noen har kommentert negativt heller.

Foreløpig blir jenta mi jublende glad når jeg kommer for å hente, men jeg vet det kommer tider hvor hun ikke vil bli med. Det reflekterer ikke negativt på deg hvis og når du opplever det. I samarbeid med barnehagen finner dere løsninger hvis det er problematisk.

Lykke til med barnehagestart!

Anonymkode: da22f...6d0

[AnonymBruker]

Har jobbet en del i bhg tidligere ( er fagarbeider). Har sett mange foreldre bærende på et hylende barn som ikke et klar til å reise hjem enda. Jeg tenker ingenting vondt eller negativt til hverken foreldrene eller barnet. Dette er noe alle foreldre vil komme borti og det er vi som jobber i bhg fullstendig klar over. Heller kom til oss og spør om veiledning om du syns overgangen med henting er vanskelig. Kan hende vi kan komme med noen gode tips som kanskje passer for dere. 😊

Anonymkode: 71495...d48

[AnonymBruker]

De dømmer ikke! 

Jeg kan fortelle om en helt vanlig morgen for oss for endel år tilbake. (Og dette skjedde mer enn en gang) 
Ungene var 2 og 4 år, begge startet i bhg da de var 2 år gamle, sånn ca. (Ene noen mnd etter 2  årsdagen, andre noen mnd før 2 årsdagen. 
Men avdelingene var i hver sin etasje. 2 åringen slo seg ofte vrang, mens 4 åringen som var under utredning for autisme var *ikke* enkelt å få levert. 2 åringen var i 2 etasje, 4 åringen i 1 etasje. 4 åringen gikk dårlig, så å dra hen opp trappa var utelukket. Og å levere hen først gikk ikke, for da slo 2 åringen seg vrang. 

Løsningen jeg kom frem til, sammen med barnehagen var: Vi gikk inn nede, jeg låste ytterdøra, løp opp trappa med 2 åringen, gikk inn i avdelingen med henne fult påkledd, lempet henne til ped.leder (mens ungen hyyyylte), løp ned trappa igjen, fikk huket tak i 4 åringen som da var rasende, og gikk gjennom avdelingen med han, satte oss i garderoben og pustet ut og fikk roet ned han. Også sendte ped.leder mld etter 2-3 minutter, da var jenta kledd av og i full lek. 

Det var et helsikes kaos. For å si det mildt. Men ingen dømte, de var heller hjelpsomme, slik at vi sammen kom til en god løsning som ivaretok begge barna. 

Samme ved henting. Vi hadde et system der også, som gjorde at vi kom oss ut dørene uten at jeg var som en oppvridd vaskeklut etterpå.  

Og dette var FØR man fikk på plass diagnose på eldstemann også. 

Nå er de 15 år og straks 13 år, og det er blitt skikkelig fine ungdommer av de også.

Anonymkode: 757f9...f84

[AnonymBruker]

Hvis du visste alt det rare vi pedagoger i barnehager har opplevd på jobb, hadde du ikke bekymret deg det spøtt over noe av det du nevner her. Slapp helt av, vi er ikke på jobb for å dømme deg, men for å gjøre tilvenningen best mulig for alle parter.

Anonymkode: 6e30c...471

[AnonymBruker]

Du aner ikke hva vi pedagoger ser i barnehagen. Vi er ikke ute etter å dømme foreldrene, vi er ute etter å gjøre tilvenningen best mulig, og få foreldre trygge på oss. 
De fleste barn hyler når foreldrene drar, nettopp fordi de har en god tilknyting til foreldrene sine. 

 

Anonymkode: f04f4...5a7

[tangent]

Har aldri opplevd dømmende ansatte i barnehagen. De har tvert imot hjulpet meg de få gangene ungen har gått i vranglås. Og jeg har sett mange andre foreldre med unger som har slått seg vrange. Det er en normal del av barnehageuka at et eller annet barn slår seg vrang.

[Anonym6789]

Enig med svarene over her. De som jobber i barnehagen vår har bare vært hjelpsomme i kjipe situasjoner. 

Hadde en periode han hylte så voldsomt når vi skulle hjem, at jeg tenkte at de voksne måtte seriøst lure på om han har det vondt hjemme. Men fikk heldigvis forklart fra de voksne at det var helt normalt å ikke ville hjem når de er trygg og koser seg i barnehagen. 

At du har han hatt hjemme lenger enn mange andre kan jeg aldri tenke meg at de dømmer deg for, viser jo bare at du er en mor som setter pris på tid sammen med barnet ditt

Endret 26. juli 2022 av Anonym6789

[AnonymBruker]

Takk for mange oppløftende svar! Det setter jeg pris på  dere er gode.

Skal prøve å roe nervene!

 

Ts

Anonymkode: 25f0e...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du aner ikke hva vi pedagoger ser i barnehagen. Vi er ikke ute etter å dømme foreldrene, vi er ute etter å gjøre tilvenningen best mulig, og få foreldre trygge på oss. 
De fleste barn hyler når foreldrene drar, nettopp fordi de har en god tilknyting til foreldrene sine. 

 

Anonymkode: f04f4...5a7

Jeg bekymrer meg ikke for akkurat dette, men det motsatte 😅 At han ikke skal ville bli med hjem ved henting, at jeg skal måtte bruke makt for å kle på han og få han med meg. For så å ha en skrikende unge med meg på bussen..

 

Ts

Anonymkode: 25f0e...aed

[AnonymBruker]

Hvem har vel ikke båret et sliten, skrikende treåring ut av barnehagen 😅 jeg er både mamma og barnehagelærer, og det er ikke en fornuftig pedagog som vil dømme deg for å ta med barnet ditt hjem selv om det skriker. Når det er sagt, er det mindre sjanse for at det skjer når du kan ha korte dager i barnehagen. Og hvis barnet ikke har spist på en stund, ville jeg gitt en liten neve nøtter eller en halv skive før du begynner med påkledning i gangen. Særlig hvis han har en tendens til å krangle på lavt blodsukker. 
Lykke til, dere er heldige som har kunnet være hjemme til nå💕

Anonymkode: be488...1f1

[AprilLudgate]

Da kan jeg trøste med at du raskt oppdager du ikke er den eneste med illsint unge på lavt blodsukker 😅

Tips: ha alltid med en liten sunn matpakke på veien hjem. Da klikker de noen prosent mindre på vei hjem og inntil middagen er servert. 
 

Min unge ville aldri hjem 😂 Han hylte ikke da, mang et barn gjorde det. Og ikke bare litt, men totale og fullstendige klikkingser. Foreldre er vant til det, og de som reagerer er inkompetente folk. 

[AnonymBruker]

Jeg er pedagog som har jobbet 15 år i barnehage. Og jeg kan fortelle at jeg har båret mitt eget barn hylende ut av hans barnehage flere ganger da han var liten😂 Ja, det skjer med de fleste. Hvis noen dømmer så er det de som har et problem. 
Vi som jobber i barnehagen prøver å støtte og hjelpe foreldre så godt vi kan. 
 

Anonymkode: 96f52...efa

[AnonymBruker]

Det vi pleier å si til foreldre som opplever at barnet ikke vil være med hjem, (jeg har jobbet som ped.leder på småbarnsavd i 15 år), er at barnet selvfølgelig ikke vil hjem nå. De er på et kult sted, med leker, venner og trygge voksne - og på toppen av det så er mamma (evt pappa) der, den beste personen de vet om der. Hvorfor ha hastverk da? 😊

»Alle» foreldre opplever dette på et tidspunkt. Pust med magen, stol på deg selv og de ansatte. Opplever du noe som vanskelig - vær ærlig og spør gjerne om råd - det er jobben vår! 

Anonymkode: 26e2b...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det vi pleier å si til foreldre som opplever at barnet ikke vil være med hjem, (jeg har jobbet som ped.leder på småbarnsavd i 15 år), er at barnet selvfølgelig ikke vil hjem nå. De er på et kult sted, med leker, venner og trygge voksne - og på toppen av det så er mamma (evt pappa) der, den beste personen de vet om der. Hvorfor ha hastverk da? 😊

»Alle» foreldre opplever dette på et tidspunkt. Pust med magen, stol på deg selv og de ansatte. Opplever du noe som vanskelig - vær ærlig og spør gjerne om råd - det er jobben vår! 

Anonymkode: 26e2b...caf

Takk, det er betryggende å høre! 

Vanligvis pleier jeg å bruke god tid på å forberede barnet, og dette funker vanligevis greit. Er vi på lekeplassen, pleier jeg å forberede både en, to og tre ganger om at vi skal dra snart.

I en barnehage, vet ikke om jeg føler at jeg kan drøye det, og «la barnet bestemme». Redd for å bli sett på som en sånn forelder som forhandler og lar seg styre, om det gir mening. 

 

Ts

Anonymkode: 25f0e...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk, det er betryggende å høre! 

Vanligvis pleier jeg å bruke god tid på å forberede barnet, og dette funker vanligevis greit. Er vi på lekeplassen, pleier jeg å forberede både en, to og tre ganger om at vi skal dra snart.

I en barnehage, vet ikke om jeg føler at jeg kan drøye det, og «la barnet bestemme». Redd for å bli sett på som en sånn forelder som forhandler og lar seg styre, om det gir mening. 

 

Ts

Anonymkode: 25f0e...aed

Gjør det samme i barnehagen, vær der littegrann, få servert «en kopp kaffe» eller se en kul bil. Gi beskjed om at nå skal vi hjem snart. Og så gjør det klart at nå skal vi gå. Går sikkert bra! ☺️

Anonymkode: 26e2b...caf