Unnvikende menn og pågående damer

[AnonymBruker]

Noen som har klart å jobbe seg ut av den dynamikken her? Uten at det førte til relasjonsbrudd?

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/a2k1O/er-du-trygg-paagaaende-eller-unnvikende-som-kjaereste

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

Tror det er svært vanskelig. Er den pågående som må gå i seg selv og kan endre det. Har prøvd, fikk ikke til. Anbefaler Sue Johnsons bok Hold meg om temaet. 

Anonymkode: 58794...a96

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror det er svært vanskelig. Er den pågående som må gå i seg selv og kan endre det. Har prøvd, fikk ikke til. Anbefaler Sue Johnsons bok Hold meg om temaet. 

Anonymkode: 58794...a96

Så rart svar. Må ikke begge gå i seg selv og endre seg?

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så rart svar. Må ikke begge gå i seg selv og endre seg?

Anonymkode: 3877e...acf

Ideelt sett, men man klarer ikke endre andre. Det må de gjøre selv.

Anonymkode: c3f2e...ba0

[AnonymBruker]

Det toj meg mange år hos en god psykolog å endre meg. Han endret seg ikke og den slags push pull ble helt kald og turn off for meg 

Anonymkode: 25976...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror det er svært vanskelig. Er den pågående som må gå i seg selv og kan endre det. Har prøvd, fikk ikke til. Anbefaler Sue Johnsons bok Hold meg om temaet. 

Anonymkode: 58794...a96

Tror mange/de fleste viktige familieterapeuter mener menn er de som må.. jobbe litt med strategiene sine

Anonymkode: 75fb6...468

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror mange/de fleste viktige familieterapeuter mener menn er de som må.. jobbe litt med strategiene sine

Anonymkode: 75fb6...468

Godt å høre! ts

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror mange/de fleste viktige familieterapeuter mener menn er de som må.. jobbe litt med strategiene sine

Anonymkode: 75fb6...468

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt å høre! ts

Anonymkode: 3877e...acf

Dere forstår vel det, at dette er noe man typisk tenker fordi man er av den pågående typen?

Anonymkode: 2c6da...44b

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere forstår vel det, at dette er noe man typisk tenker fordi man er av den pågående typen?

Anonymkode: 2c6da...44b

Ts: Ja, selvsagt. Med det sagt: blir man like unnvikende som mannen sin så er det liksom ingenting som noengang skal bli tatt opp, aldri noe som kan bli snakket om fordi alt må jo for fuds skyld unngås.... Kanskje dette funker hvis man ikke har barb, men for vår del har det gått så langt at jeg kan ikke snakke med mannen min om noe som helst. Vil tro en svært pågående dame får beskjed om å dempe seg, men det må jo være grenser for hvor dempet man skal være??

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

Jeg var relativt trygg men hadde tendenser til å bli pågående når mannen var unnvikende, han ble mye mer unnvikende etterhvert og vet nå han har en unnvikende tilknytningsstil, på den tiden trodde jeg bare jeg ikke var god nok. Han var steinansikt og ville bare ha meg når han ikke kunne få meg, og avvisende hvor avvisningen gikk fra mild i starten til konstant og ekstrem.

Under forelskelsen og i starten gikk alt ganske bra, men så endret det seg veldig. Jeg tok opp igjen og igjen at jeg føler meg avvist og uelsket og han sa han drar fra meg hvis jeg krever noe fra han. Så etter mye krangling og desperasjon fra min side over ca 5 år resignerte jeg og utslettet alle behovene. 
Kranglingen opphørte og han følte på mye frihet, men han følte på mye skyld og skam siden han så jeg hadde forkastet den jeg er og var ulykkelig, så da gjorde han det slutt for min del sa han.

Etter samlivsbruddet fikk jeg identiteten min gradvis tilbake, og er nå nesten meg selv igjen. Da ønsket han meg tilbake og jeg måtte si nei da jeg visste det vil bli som før hvis vi blir sammen igjen. Dessverre. Han sier at under steinansiktet elsket han meg dypt. Har og fått endret tilknytningsmønster etter det 11 år lange forholdet, gått fra trygg og delvis pågående til engstelig unnvikende og får panikk av menn som er pågående og blir utrygg og lei meg når menn er unnvikende. Jobber aktivt med meg selv for å bli trygg igjen. 

Anonymkode: 2bfce...e9e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var relativt trygg men hadde tendenser til å bli pågående når mannen var unnvikende, han ble mye mer unnvikende etterhvert og vet nå han har en unnvikende tilknytningsstil, på den tiden trodde jeg bare jeg ikke var god nok. Han var steinansikt og ville bare ha meg når han ikke kunne få meg, og avvisende hvor avvisningen gikk fra mild i starten til konstant og ekstrem.

Under forelskelsen og i starten gikk alt ganske bra, men så endret det seg veldig. Jeg tok opp igjen og igjen at jeg føler meg avvist og uelsket og han sa han drar fra meg hvis jeg krever noe fra han. Så etter mye krangling og desperasjon fra min side over ca 5 år resignerte jeg og utslettet alle behovene. 
Kranglingen opphørte og han følte på mye frihet, men han følte på mye skyld og skam siden han så jeg hadde forkastet den jeg er og var ulykkelig, så da gjorde han det slutt for min del sa han.

Etter samlivsbruddet fikk jeg identiteten min gradvis tilbake, og er nå nesten meg selv igjen. Da ønsket han meg tilbake og jeg måtte si nei da jeg visste det vil bli som før hvis vi blir sammen igjen. Dessverre. Han sier at under steinansiktet elsket han meg dypt. Har og fått endret tilknytningsmønster etter det 11 år lange forholdet, gått fra trygg og delvis pågående til engstelig unnvikende og får panikk av menn som er pågående og blir utrygg og lei meg når menn er unnvikende. Jobber aktivt med meg selv for å bli trygg igjen. 

Anonymkode: 2bfce...e9e

Så du ville anbefalt meg (ts) å ikke vente på at han kan bli bedre? Har gitt det 6 år allerede. Kan ikke si jeg har mistet meg selv, men syns det er trist å leve i et så kaldt forhold. Han avviser og avviser og nesten alt i forholdet er på hans premisser.... Vi har barn. Derfor jeg ikke har dratt videre for lengst.

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var relativt trygg men hadde tendenser til å bli pågående når mannen var unnvikende, han ble mye mer unnvikende etterhvert og vet nå han har en unnvikende tilknytningsstil, på den tiden trodde jeg bare jeg ikke var god nok. Han var steinansikt og ville bare ha meg når han ikke kunne få meg, og avvisende hvor avvisningen gikk fra mild i starten til konstant og ekstrem.

Under forelskelsen og i starten gikk alt ganske bra, men så endret det seg veldig. Jeg tok opp igjen og igjen at jeg føler meg avvist og uelsket og han sa han drar fra meg hvis jeg krever noe fra han. Så etter mye krangling og desperasjon fra min side over ca 5 år resignerte jeg og utslettet alle behovene. 
Kranglingen opphørte og han følte på mye frihet, men han følte på mye skyld og skam siden han så jeg hadde forkastet den jeg er og var ulykkelig, så da gjorde han det slutt for min del sa han.

Etter samlivsbruddet fikk jeg identiteten min gradvis tilbake, og er nå nesten meg selv igjen. Da ønsket han meg tilbake og jeg måtte si nei da jeg visste det vil bli som før hvis vi blir sammen igjen. Dessverre. Han sier at under steinansiktet elsket han meg dypt. Har og fått endret tilknytningsmønster etter det 11 år lange forholdet, gått fra trygg og delvis pågående til engstelig unnvikende og får panikk av menn som er pågående og blir utrygg og lei meg når menn er unnvikende. Jobber aktivt med meg selv for å bli trygg igjen. 

Anonymkode: 2bfce...e9e

Glad det ordnet seg for deg. 11 år er laaang tid på å bli nedbrutt!

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Så du ville anbefalt meg (ts) å ikke vente på at han kan bli bedre? Har gitt det 6 år allerede. Kan ikke si jeg har mistet meg selv, men syns det er trist å leve i et så kaldt forhold. Han avviser og avviser og nesten alt i forholdet er på hans premisser.... Vi har barn. Derfor jeg ikke har dratt videre for lengst.

Anonymkode: 3877e...acf

Ja, ville absolutt ikke anbefalt det med en gang så klart, men om han etter 6 år ikke ønsker å jobbe med noe, bedre kommunikasjonen eller møte deg på halvveien ville jeg tenkt at for din egen del må du se om det er verdt det. For meg var det en helt vanvittig uvant opplevelse å møte menn igjen som faktisk viser affeksjon og som faktisk ønsker å være med meg, har enda ikke blitt vant til den følelsen fordi det føles helt uvirkelig (og også nydelig) ut. Mens min eks savner meg og sier at ingen han møter er like bra som meg. Du kan også møte en som er mer lik deg i tilknytningsstilen og kjærlighetsspråket og føle deg verdsatt og ønsket igjen. Forstår det er vondt med barn i bildet, har et barn vi også.

Anonymkode: 2bfce...e9e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, ville absolutt ikke anbefalt det med en gang så klart, men om han etter 6 år ikke ønsker å jobbe med noe, bedre kommunikasjonen eller møte deg på halvveien ville jeg tenkt at for din egen del må du se om det er verdt det. For meg var det en helt vanvittig uvant opplevelse å møte menn igjen som faktisk viser affeksjon og som faktisk ønsker å være med meg, har enda ikke blitt vant til den følelsen fordi det føles helt uvirkelig (og også nydelig) ut. Mens min eks savner meg og sier at ingen han møter er like bra som meg. Du kan også møte en som er mer lik deg i tilknytningsstilen og kjærlighetsspråket og føle deg verdsatt og ønsket igjen. Forstår det er vondt med barn i bildet, har et barn vi også.

Anonymkode: 2bfce...e9e

Takk for råd. Det ante meg. Jeg husker ikke lenger hvordan det er å være sammen med en "normalt" kjærlig mann! Er virkelig glad det ordnet seg for deg. Håper det gjør det for meg etterhvert også.

Anonymkode: 3877e...acf

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for råd. Det ante meg. Jeg husker ikke lenger hvordan det er å være sammen med en "normalt" kjærlig mann! Er virkelig glad det ordnet seg for deg. Håper det gjør det for meg etterhvert også.

Anonymkode: 3877e...acf

Bare hyggelig. Håper virkelig det ordner seg for deg også, du fortjener å føle deg sett og verdifull i et forhold 💜

Anonymkode: 2bfce...e9e

[AnonymBruker]

Jeg er i et slikt forhold nå. Er den pågående. Kjempevanskelig, og ville ikke anbefalt det med mindre man klarer å kommunisere svært godt. Noe vi ikke klarer. 

Han stenger meg ute, er avvisende. Men i andre tilfeller kan han gi alt av kjærlighet og kos. Derfor så vanskelig når han snur, er en berg og dal-bane. Mine følelser går så opp og ned. Føler meg bra nok i det ene øyeblikket, for så å være helt på bånn. Min løsning, eller det jeg jobber imot, er å klare å ikke ta det så til meg. Være meg uansett og ikke la han påvirke meg så voldsomt som han kan gjøre. Er kjempe utfordrende, men jobber meg mot det. Gjennstår å se om det går i lengden, håper det da jeg er så ufattelig glad i han. Men, vi får nå bare vente å se.. 

Lykke til. 

Anonymkode: 9b443...4a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts: Ja, selvsagt. Med det sagt: blir man like unnvikende som mannen sin så er det liksom ingenting som noengang skal bli tatt opp, aldri noe som kan bli snakket om fordi alt må jo for fuds skyld unngås.... Kanskje dette funker hvis man ikke har barb, men for vår del har det gått så langt at jeg kan ikke snakke med mannen min om noe som helst. Vil tro en svært pågående dame får beskjed om å dempe seg, men det må jo være grenser for hvor dempet man skal være??

Anonymkode: 3877e...acf

Men hadde man ikke vært pågående så hadde man jo falt for en normal type og hatt sjanse på en normal type, ikke bare på de som er svært unnvikende. Dette henger altså sammen. Du hadde falt for noen helt andre dersom du hadde vært annerledes selv, og da hadde du heller ikke hatt problemer med at han var dempet eller unnvikende.

Anonymkode: 2c6da...44b

[AnonymBruker]

Jeg er sammen ned en unnvikende mann nå. Exen min var helt omvendt, narsissist og kontrollerende med stort oppmerksomhetsbehov så jeg er vant til jaget å stresset med kontakt hele tiden. Selv om jeg hatet det konstante maset så er det helt fryktelig med han som er så dårlig på kontakt igjen…. Blir så needy (og barnslig) når jeg ikke hører noe 😞
 

Anonymkode: 945a9...ed3

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å bruke tid på. En som er unnvikende selv mot partnere kommer aldri til å kunne gi noen partner det det andre trenger. De aller fleste kvinner som unnvikende menn mener er needy, vil ikke være pågående i en normalt fungerende relasjon sammen med et annet menneske som evner å gi trygghet uansett. Man er rett og slett best tjent med å la unnvikende menn seile sin egen sjø, og bruke tid på menn som faktisk ønsker kvinner i livet. 

Anonymkode: b9a0e...d62