Sier barnehagen alltid ifra om autisme-mistanker?

[AnonymBruker]

Barnet vårt er 3,5 år, har forsinket språk, går på tærne, hører ikke på oss, gjentar spørsmål tusen ganger selv når hen har fått svar, har mange sinneutbrudd og et skyhøyt aktivitetsnivå, klarer ikke sitte i ro ved bordet eller i samlingsaktiviteter i barnehagen (eller bare i sofaen!), skjønner ikke hvor jeg peker, snakker utrolig høyt, men er samtidig lydsensitiv. Er sikkert andre ting også jeg ikke kommer på.

Helsestasjonen eller barnehagen har imidlertid aldri nevnt dette som potensielle tegn på autisme. Vi begynner å bli litt sliten, for hen er åpenbart en håndfull. Er det noe vi må ta opp, eller er det ikke noe andre ser, siden de ikke har nevnt dey? 

Anonymkode: ee9c5...47a

[AnonymBruker]

Hverken helesykepleier eller barnehage kan si noe om diagnoser. Du får vite hva de anser som avvik og så er det opp til deg å ta det videre men de kan hjelpe deg med å komme i gang med prosessen.

Anonymkode: c0035...067

[Maestro]

Tenker mer rettning ADHD enn autisme. Om det er en diagnose. Jeg har ADHD og som liten så gikk en beskjed inn for så rett ut. Skravla om 3 ting på en og samme gang. Snakka høyt. (Eh, mye av dette har jeg enda og er 29😂) lydsensitiv, var bla redd for kjøretøy som laga mye lyd. Som buss, lastebil og traktor. Hadde helt panikk for lastebil 😂 Og de vennene mine med ADHD hadde det likt som meg som barn. 

Jeg jobber med ungdom med autisme, å da har foreldre og søsken ikke fått blikkontakt med barnet, utagerende adferd, generell ikke kontakt, adferd med stimming(håndbevegelser, vogging med overkroppen) og var veldig innetrukket. Har et par på jobb, med alvorlig autisme at vi når ikke frem til vedkommende. Og skjønner ikke sosiale koder, noen har heller ikke empati for andre. Akuratt den varierer, da autisme spektret er så stort. 

Er du bekymret om det er det ene eller det andre, så gå til helsesøster eller legen ☺️ Om det faktisk ikke er noe, enn at barnet bare har masse energi, så har dere ihvertfall sjekket oppi hva det kan være. ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hverken helesykepleier eller barnehage kan si noe om diagnoser. Du får vite hva de anser som avvik og så er det opp til deg å ta det videre men de kan hjelpe deg med å komme i gang med prosessen.

Anonymkode: c0035...067

De har ikke tatt opp noe som avvik, bare at hen åpenbart er veldig aktiv. Ingenting ut over det. 

Anonymkode: ee9c5...47a

[Lycra]

Barnehagen vil normalt ta opp alt som «viker fra normalen» med foreldre dersom de anser barnets atferd som utfordrende, i hvert fall har praksisen vært slik i de barnehagene jeg har jobbet i. Hvordan, og om, det blir tatt opp vil nok arte seg litt forskjellig alt etter hvem du treffer på med tanke på fartstid i yrket osv., men normalt sett vil det være vanlig å enten nevne det på foreldresamtale eller spørre foreldre om et møte dersom det virker nødvendig. Har barnehagen allerede et opplegg med tiltak som går på deler av barnets atferd? Kan være de ser noe, men ikke alt det dere ser hjemme. Det skal i grunnen også være null problem for dere å be om et møte for å diskutere og fortelle om deres opplevelse av barnet hvis dere ønsker det 😊

[AnonymBruker]

Maestro skrev (1 minutt siden):

Tenker mer rettning ADHD enn autisme. Om det er en diagnose. Jeg har ADHD og som liten så gikk en beskjed inn for så rett ut. Skravla om 3 ting på en og samme gang. Snakka høyt. (Eh, mye av dette har jeg enda og er 29😂) lydsensitiv, var bla redd for kjøretøy som laga mye lyd. Som buss, lastebil og traktor. Hadde helt panikk for lastebil 😂 Og de vennene mine med ADHD hadde det likt som meg som barn. 

Jeg jobber med ungdom med autisme, å da har foreldre og søsken ikke fått blikkontakt med barnet, utagerende adferd, generell ikke kontakt, adferd med stimming(håndbevegelser, vogging med overkroppen) og var veldig innetrukket. Har et par på jobb, med alvorlig autisme at vi når ikke frem til vedkommende. Og skjønner ikke sosiale koder, noen har heller ikke empati for andre. Akuratt den varierer, da autisme spektret er så stort. 

Er du bekymret om det er det ene eller det andre, så gå til helsesøster eller legen ☺️ Om det faktisk ikke er noe, enn at barnet bare har masse energi, så har dere ihvertfall sjekket oppi hva det kan være. ☺️

Hei, takk for utfyllende svar. Adhd er kanskje også en mulighet. For hen har mange ting som er atypisk autisme, hen har god øyekontakt og om jeg ikke følger med på det hen gjør, kan hen ta tak i hodet mitt for å se meg dypt inn i øynene. Hen er også utrolig glad i nærhet og kos og jeg føler vi connecter mange ganger daglig. Sosialt er hen overlegen, men språket er litt bakpå, så det er ikke alltid andre skjønner hva hen vil. Ingen stimming, men har innimellom sett hen vifte/vinke med hendene når hen er veldig gira til musikk, kan være litt utagerende mot meg på grunn av store følelsesutbrudd, men ikke mot øvrig familie, venner eller i barnehagen. Er det noe jeg bør eller kan ta opp med barnehagen? Et barn i barnehagen blir allerede (tidlig) utredet for adhd, og vi ser flere likheter, men samtidig mange ting som ikke er likt. Vår vil forresten holde seg nær og lytte i situasjoner hvor det andre barnet løper i motsatt retning, og det andre barnet utagerer mye. 

Anonymkode: ee9c5...47a

[Maestro]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De har ikke tatt opp noe som avvik, bare at hen åpenbart er veldig aktiv. Ingenting ut over det. 

Anonymkode: ee9c5...47a

En gutt jeg kjenner, som nærmer seg ungdomsskolen. Har kjent han siden han var 4 år. Og sykt med energi! Høyt og lavt omtrent døgnet rundt. Raserianfall. Sta som bare det. Fikk han en beskjed så nektet han og høre, å han var en håndfull og ha på overnatting hos oss. 

Er testet for ADHD flere ganger, men scora ikke høyt nok til og faktisk få diagnosen. Er bare en guttunge med skikkelig mye energi og sånn som likte og styre sitt eget løp og stanga når han ikke fikk lov til det. 

Vet ikke hvordan det er nå, da han er blitt stor gutt som skal på ungdomsskolen. Og har ikke snakket med han på noen år. 

 

[AnonymBruker]

Lycra skrev (5 minutter siden):

Barnehagen vil normalt ta opp alt som «viker fra normalen» med foreldre dersom de anser barnets atferd som utfordrende, i hvert fall har praksisen vært slik i de barnehagene jeg har jobbet i. Hvordan, og om, det blir tatt opp vil nok arte seg litt forskjellig alt etter hvem du treffer på med tanke på fartstid i yrket osv., men normalt sett vil det være vanlig å enten nevne det på foreldresamtale eller spørre foreldre om et møte dersom det virker nødvendig. Har barnehagen allerede et opplegg med tiltak som går på deler av barnets atferd? Kan være de ser noe, men ikke alt det dere ser hjemme. Det skal i grunnen også være null problem for dere å be om et møte for å diskutere og fortelle om deres opplevelse av barnet hvis dere ønsker det 😊

Ingen tiltak ut over mindre tiltak de selv har iverksatt for å gjøre hverdagen mer harmonisk i barnehagen. Barnet vårt får f.eks. sykle rundt de andre barna eller gjøre andre ting når de har samlingsstund, for hen klarer ikke holde seg fokusert med de andre barna. Alle ansatte på mitt barns avdeling er erfarne og har 10+ år i barnehagen vår, og antageligvis flere år utenom. De har ikke nevnt noe ut over det jeg anser som «vanlige» tilbakemeldinger om at hen er høyt og lavt, har sinneutbrudd uten å være utagerende, men at en takler og viser følelsene sine godt og at hen viser gode fremskritt på språk, kropps- og følelseskonttoll. 

Jeg er kanskje redd for at jeg skaper storm i vannglass om jeg tat det opp. At jeg skaper et miljø hvor hen får ekstra ressurser når det egentlig er innenfor normalen. Men hvis det er sånn at foreldre selv må ta det opp hvis det kan være boe, så burde jeg kanskje ta det opp?

Anonymkode: ee9c5...47a

[Maestro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei, takk for utfyllende svar. Adhd er kanskje også en mulighet. For hen har mange ting som er atypisk autisme, hen har god øyekontakt og om jeg ikke følger med på det hen gjør, kan hen ta tak i hodet mitt for å se meg dypt inn i øynene. Hen er også utrolig glad i nærhet og kos og jeg føler vi connecter mange ganger daglig. Sosialt er hen overlegen, men språket er litt bakpå, så det er ikke alltid andre skjønner hva hen vil. Ingen stimming, men har innimellom sett hen vifte/vinke med hendene når hen er veldig gira til musikk, kan være litt utagerende mot meg på grunn av store følelsesutbrudd, men ikke mot øvrig familie, venner eller i barnehagen. Er det noe jeg bør eller kan ta opp med barnehagen? Et barn i barnehagen blir allerede (tidlig) utredet for adhd, og vi ser flere likheter, men samtidig mange ting som ikke er likt. Vår vil forresten holde seg nær og lytte i situasjoner hvor det andre barnet løper i motsatt retning, og det andre barnet utagerer mye. 

Anonymkode: ee9c5...47a

Jeg tenker at du kjenner barnet ditt best. ☺️ Er du som mor, bekymret så er det jo faktisk bedre og ta slik opp en gang for mye enn en gang for lite. ☺️ Jeg og kan veive med hender når jeg blir ivrig! Hendene mine har det travelt når jeg blir ivrig og skal fortelle noe, helst noe som er gøy!😂☺️ Men jeg var tidlig ute med språk, men bhg og skole, sa at det var fordi mamma leste masse for meg og lot meg delta i lesing. (Sier ikke at dere ikke leser for barnet Altså☺️) 

Håper dere finner ut hva det er eller ikke er. ☺️

[AnonymBruker]

Tja, jeg fikk høre i en hentesituasjon med andre foreldre til stede at de trodde det var noe gale med

ungen min.

Anonymkode: 62f5d...2cd

[Lycra]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ingen tiltak ut over mindre tiltak de selv har iverksatt for å gjøre hverdagen mer harmonisk i barnehagen. Barnet vårt får f.eks. sykle rundt de andre barna eller gjøre andre ting når de har samlingsstund, for hen klarer ikke holde seg fokusert med de andre barna. Alle ansatte på mitt barns avdeling er erfarne og har 10+ år i barnehagen vår, og antageligvis flere år utenom. De har ikke nevnt noe ut over det jeg anser som «vanlige» tilbakemeldinger om at hen er høyt og lavt, har sinneutbrudd uten å være utagerende, men at en takler og viser følelsene sine godt og at hen viser gode fremskritt på språk, kropps- og følelseskonttoll. 

Jeg er kanskje redd for at jeg skaper storm i vannglass om jeg tat det opp. At jeg skaper et miljø hvor hen får ekstra ressurser når det egentlig er innenfor normalen. Men hvis det er sånn at foreldre selv må ta det opp hvis det kan være boe, så burde jeg kanskje ta det opp?

Anonymkode: ee9c5...47a

Jeg forstår bekymringen din, men dersom du som mor føler at det kan ligge noe mer bak atferden til barnet ditt, ville jeg absolutt anbefalt deg å spørre om en samtale. Det er jo tross alt dere foreldrene som kjenner barnet best. Dersom det skal vurderes ekstra ressurser vil det gjerne komme i forbindelse med en oppmelding til eksterne instanser, for eksempel PPT. Oppmelding skjer med foreldres samtykke, og uansett kan det være godt å bare få drøfte og satt ord på det man opplever på begge fronter. Og et slikt møte skal på ingen måte være bindende, slik at barnehagen kan ta avgjørelser om veien videre uten deres samtykke og innspill, foreldre har siste ord 😊

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i PPT tidligere, og det er stor forskjell i hvor stor grad barnehager bekymrer seg for «avvik», som det omtales som her. Jeg ville bedt barnehagen henvise til PPT, eller gjort det selv. Uansett hva det er, høres det ut som det bør følges opp, spesielt ettersom årene går, og skolestart nærmer seg.

Anonymkode: 7993e...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De har ikke tatt opp noe som avvik, bare at hen åpenbart er veldig aktiv. Ingenting ut over det. 

Anonymkode: ee9c5...47a

Min erfaring er at det er mange barnehager og helsestasjoner som har svært lite kunnskap om autisme. Hvis du er bekymret så tar du bekymringen din på alvor, for dersom barnet ditt har autisme så er det best at hn får hjelp så tidlig som mulig.

Anonymkode: f1f87...006

[AnonymBruker]

Når jeg leser beskrivelsene dine, synes jeg umiddelbart at det virker som et ganske aktivt barn som lett blir distrahert, men uten å være avvikende i atferd samlet sett. Et barn som har grunnleggende kontakt med følelsene sine og i generelt positiv utvikling, kan tåle mindre utfordringer i fht lavt fokus og høy aktivitet. Barnet er ennå ikke fylt 4 år, så hn er også ganske ung og er i "startfasen" av mye av utvikling. 

Tiltakene barnehagen har satt i verk sålangt, virker som du påpeker å være mest for fellesskapet, så det er jo noe du kan ta opp; hva med tiltak som er direkte orientert mot barnets utfordringer slik de er nå? 

Er enig i at du bør be om en samtale hvis du er bekymret eller føler på deg at det er noe mer. For selvom det er sånn at "foreldre kjenner sitt barn best", så er det også sånn at pedagoger og personalet i bhg har god kjennskap og erfaring med "barn i gruppe" og barns utvikling generelt (slik skal det iallefall være; er klar over at det i enkelte bhg dessverre handler mer om lite kompetente/tafatte/slitne ansatte). 

Med det mener jeg at ofte har man som pedagog et sammenligningsgrunnlag på bakgrunn av kunnskap og erfaring med flere barn over tid, noe som foreldre gjerne ikke har. At et barn peker seg ut i egen gruppe, betyr ikke nødvendigvis at barnet avviker på generelt grunnlag. Derfor er det hensiktsmessig å samkjøre disse to perspektivene til barnets beste. 

Anonymkode: c8a8f...f56