Manipulerende venninner

[Gjest utlogget denne gangen]

Min datter (9) har ikke så veldig mange venninner. Det vil si, på skolen forteller hun at hun kan leke med mange forskjellige i klassen, og det fungerer visst bra. Det er hjemme problemet ligger.

I hverdagen, spesielt nå når det er mørkt, er det jo begrenset hvor mye tid hun tilbringer med venninner. Så det gjelder mest av alt i helgene.

Hun har en venninne som hun stort sett er med hele tiden i helgene, nært sagt om hun vil eller ikke. Venninnen til min datter er veldig viljesterk og nokså dominerende. Det er stort sett henne som bestemmer hva de skal gjøre på. Om min datter protesterer begynner venninnen enten å gråte eller å krangle. Da hender det at min datter sier at hun ikke vil være med henne mer, noe som igjen resulterer i tårer. Om min datter står på sitt og går hjem, kan det gå et par timer, så står venninnen på døren og spør om de skal være sammen. Om min datter sier nei, går det nye to timer og så har vi venninnen der igjen. Kan være nokså plagsomt...

Det hender jeg griper inn og sier at det ikke passer mer den dagen. Da kommer venninnen tilbake dagen etter.

Litt av problemet er at denne venninnen er en jente få andre vil ha noe med å gjøre. Og min datter ønsker jo ikke at hun skal gå alene. Men samtidig ønsker jo min datter å ha andre å være med også.

Jeg har snakket med et par andre foreldre om dette, mest for å spørre om råd. Deres døtre har etter hvert nektet å være med denne venninnen, fordi hun "sluker" dem med hud og hår. Og nå gjelder det altså min datter. Min datter spør meg om råd, og jeg må innrømme at jeg står ganske rådløs for hvordan jeg skal løse problemet.

Er det noen som kan gi meg noen gode råd?

[Gjest Gjest]

Jeg dytter denne litt opp. Jeg vet at innlegget ble langt, men det er viktig for meg dette her.

mvh

utlogget denne gangen

[Gjest Gjest]

Hva med å invitere foreldrene til denne jenta på kaffe en dag, fortelle dem om hvordan din datter opplever vennskapet. Kanskje kan de ta en prat med datteren sin om at det ikke bare er hun som skal bestemme hva man skal leke.

Eller du kan invitere denne jenta og noen andre veninner av datteren din på besøk en ettermiddag. Hvis hun ikke får viljen sin og blir sint, kan jo du selv prøve å forklare jenta at man ikke hele tiden får det akkurat som man vil, men hvis hun vil leke med jentene må hun noen ganger leke de lekene de har lyst til også....

Lykke til

Ellers kan jeg jo også anbefalle bruken av lekegrupper i klassen. Læreren deler klassen inn i grupper på 4-5 elever. Og da elever som til vanlig ikke leker så mye sammen, de treffes da en ettermiddag i uken for å leke sammen. Uka etter er det nye grupper, og barna skal igjen leke med unger de ikke leker med til vanlig. Da blir klassen kanskje mer sammensveiset, slik at denne jenta får flere venner hun kan gå til..

[Gjest utlogget denne gangen]

Hva med å invitere foreldrene til denne jenta på kaffe en dag, fortelle dem om hvordan din datter opplever vennskapet. Kanskje kan de ta en prat med datteren sin om at det ikke bare er hun som skal bestemme hva man skal leke.

Eller du kan invitere denne jenta og noen andre veninner av datteren din på besøk en ettermiddag. Hvis hun ikke får viljen sin og blir sint, kan jo du selv prøve å forklare jenta at man ikke hele tiden får det akkurat som man vil, men hvis hun vil leke med jentene må hun noen ganger leke de lekene de har lyst til også....

Lykke til

Ellers kan jeg jo også anbefalle bruken av lekegrupper i klassen. Læreren deler klassen inn i grupper på 4-5 elever. Og da elever som til vanlig ikke leker så mye sammen, de treffes da en ettermiddag i uken for å leke sammen. Uka etter er det nye grupper, og barna skal igjen leke med unger de ikke leker med til vanlig. Da blir klassen kanskje mer sammensveiset, slik at denne jenta får flere venner hun kan gå til..

←

Tusen takk for svar. Litt av problemet mitt er at som mor, så datter. Denne moren forsvarer sin datter i ett og alt, ansett hva det gjelder. Hun innser ikke på noen måte at hennes datter kan ha noe skyld i at hun ikke har så mange å leke med. Har forsøkt å ta opp et par ting tidligere, og kom tilbake mindre klok enn jeg var før.

Det beste hadde jo vært slike lekegrupper du foreslår, men jeg er redd det toget er gått og barna er blitt for store. De har allerede langt på vei dannet grupperinger, og min datter faller litt utenfor. Det samme med denne venninnen. Det er vel derfor de har funnet hverandre, men jeg synes ikke det er bare av det gode, som sagt.

[Saeria]

Uff, for en knipe.

Jeg kjenner meg så godt igjen i din datter. Når jeg var på hennes alder, og forsåvidt i årene som fulgte, var jeg i akkurat samme sko som henne. Jeg var innflytter, og falt fort litt utenfor de etablerte grupperingene så fort jeg ikke var "det siste nye".

Siden jeg er en person som helst unngår konflikter fikk jeg også venner som var ganske så dominerende. Det ble ikke grining og hyling om vennene mine ikke fikk viljen sin, men jeg merket jo misnøyen som oppstod.

Resultat: Jeg ble naturligvis lei meg, og gikk som oftest med på det som ble foreslått.

Noe som hjalp meg, var å finne en aktivitet som ikke innbar at jeg var med disse vennene hele tiden. Vi begynte på riding sammen, men etterhvert fikk vi lov å stelle hver vår skolehest, og da var jeg ofte i stallen uten at de nødvendigvis var der. Jeg gikk på flere og ofte andre ridekurs en disse, og fikk etterhvert flere ben å stå på. Tiden i stallen er blant de beste periodene i livet mitt. Etterhvert ble "min" hest solgt, og jeg fulgte noen andre jenter til en nyoppstarta stall hvor det skulle startes opp rideskole. Der traff jeg min beste venninde og vi har et kjempeflott forhold den dag i dag, selv om vi nå bor i hver vår by og hun har blitt mamma.

Så hva med å finne ut hvilke fritidsaktiviteter dere har i nærmiljøet. Der kan hun få mange nye, og langt bedre venner.

Jeg må jo si at det er trist at din datters venn har en mor som ikke ser hvorfor dattera ikke har så mange å omgås med. Hun vil vel gjerne tro at dattera er verdens snilleste og mest uskyldige, som ikke kunne finne på å oppføre seg som hun faktisk gjør. Har flere voksne påpekt problemet ovenfor henne? Er faren mer mottakelig for denne typen info? Hvis denne jenta får ture frem på den måten, vil hun nok måtte finne seg i å være ganske så ensom i årene som kommer. Det er ikke bra for noe barn.

[Gjest utlogget denne gangen]

Ja Saeria - det er trist for venninnen også. Jeg har såvidt snakket med faren, han kobler alt videre til moren og har såvidt jeg forstår veldig lite med barna der i huset å gjøre. Jeg synes akkurat det er litt merkelig, men dem om det.

Ja jeg kan sjekke ut det med fritidsaktiviteter. Min datter er allerede med på en aktivitet, men der er denne venninnen også. Skal se om vi kan finne på noe annet utenom dette også.

Setter stor pris på at dere svarer!

[Saeria]

Ja, det var merkelig. Hadde jeg vært mann og far, hadde jeg engasjert meg i barna mine. Men det har vel også litt med at jeg vet hvordan det er å vokse opp uten en pappa da.

Håper du finner noen aktuelle fritidsaktiviteter til dattera di. Barn preges av å la seg tråkke på, bli holdt utenfor, og å bli utsatt for en ovenfra og ned holdning. Dette kan være forferdelig vondt og vanskelig for et barn, særlig når tenårene kommer og en bare ønsker å passe inn.

Lykke til! Håper dere finner en aktivitet som dattera di kan trives med. (Riding anbefales på det varmeste. )