Stress kan være dødelig for meg, men jeg presses alltid opp i situasjoner som er ekstremt stressende!

[AnonymBruker]

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre.  Jeg føler meg helt desperat og vil gjøre hva som helst for å få fred!  Jeg blir regel rett suicidal av dette stresset.

Det er alltid noe som som skal skyves over meg, som jeg ikke kan unnslippe!  Hele livet mitt har jeg blitt tvunget inn i situasjoner som stresser meg til bristepunktet.  Og det at jeg sitter her i dag er enten et mirakel eller bevis på hvor inkompetent jeg er på alt jeg forsøker på.

Men akkurat nå er det en rettsak.  Jeg vil virkelig ikke vitne, men jeg tvinges.  Og jeg klarer det ikke mer.  Saken ble anmeldt for nesten 4 år siden, og da måtte jeg i avhør.  Det var et familiemedlem som anmeldte og jeg er en av de som har opplevd straffbare handlinger fra tiltalte.  Så har saken blitt utsatt så mange ganger, hvor jeg har stresset i det uendelige for så å få det avlyst.  En av gangene var det bare tre dager før.

Saken er blitt anket og nå er det ny rettsak i høst.  Og jeg kjenner på en desperat følelse av å måtte unnslippe, og er helt rådvill. 😭 Det er ingen måte å komme unna!  Det et så urettferdig at jeg må dette, jeg er så redd for å gjøre noe som ikke kan bli ugjort.  Og det er så sårt for jeg har en mann og to nydelige barn som trenger meg.  Men denne gangen vet jeg ikke om jeg overlever!

Og det er ingen hjelp å få.  Eneste er at behandleren min har gitt legevakta adressen min og nummeret til mannen min.  Og det er alt som kunne gjøres som hjelp.  Og det er fint lite.  Jeg ser egentlig ikke vitsen med å ta maksdose av medisinene mine, for se hjelper jo ikke noe på!  

Jeg har bipolar lidelse, og føler at det aldri blir tatt hensyn til.  Uansett hva det er! Jeg måtte avslutte med NAV for jeg ble kjørt inn i så mange hjørner å tvunget til alt mulig som var hinsides belastende.  Så etter tre alvorlige depresjoner hvor den ene varte i nesten ett år ga jeg opp.  Så derfor var jeg så lettet når rettssaken endelig var over og ble tilkjent 125 tusen erstatning, slik at jeg endelig kunne bidra litt til familien min.  Men nå vil jeg heller bare forsvinne fra jordens overflate enn å dra i rettsak enda en gang!  
 

Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer dette!  Dette helvetes menneske som har torturert meg fra jeg var 3 til 17 år kommer å lager helvete for meg, og måtte selvfølgelig anke saken.  Og han har fått seg en advokat fra helvete, som både min og en annens advokat mente var uproff i måten han la ting frem på.  Den advokaten er faenme støpt o den samme forbanna forma som den satans tiltalte!  Gud hjelp meg!  Jeg vil så gjerne se barna mine vokse opp, de fortjener ikke å vokse opp uten mor.  Denne jævelen kan ikke få ødelegge flere liv!  Men har jeg egentlig noe valg gnager hjernen min på?! 

Anonymkode: e6470...de2

[AnonymBruker]

Uff, jeg får vondt av å lese dette. Får du noe nytte av de medisinene du tar, eller kunne det vært en tanke å bytte? 
Det er ikke stort jeg kan gjøre annet enn å sende varme tanker din vei, se fremover hvor den dagen hvor det er overstått og du kan puste ut.

Du har hatt giftige mennesker i ditt liv, håper du også har gode mennesker som støtter deg når det stormer rundt deg. ❤️

Anonymkode: e1ca5...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uff, jeg får vondt av å lese dette. Får du noe nytte av de medisinene du tar, eller kunne det vært en tanke å bytte? 
Det er ikke stort jeg kan gjøre annet enn å sende varme tanker din vei, se fremover hvor den dagen hvor det er overstått og du kan puste ut.

Du har hatt giftige mennesker i ditt liv, håper du også har gode mennesker som støtter deg når det stormer rundt deg. ❤️

Anonymkode: e1ca5...433

Jeg føler ikke det er mye nytte i dem egentlig, for burde ikke ting bli enklere.  Det er ikke så mange valg av medisiner som jeg har forstått for stemningsstabilisering, så jeg er litt låst på dem.  Og antidepressiver har jeg nok prøvd 20 av før jeg kom til den jeg bruker nå, for de andre la jeg enten på meg 10-30 kg på kort tid eller ble hypoman.

Takk for gode ord, de er ikke så lett for meg å finne fra andre.  Det er liksom bare meg og mannen min og barna våre mot hele resten av verden føler jeg ofte. ❤️

Anonymkode: e6470...de2

[AnonymBruker]

Mye godt har blitt sagt om cbd-olje. Jeg vet ikke helt hvordan det ligger an mht legalisering, men om du kjenner noen som bruker det kunne du kanskje ha bedt om en dråpe eller to bare for å prøve?

Anonymkode: e1ca5...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Mye godt har blitt sagt om cbd-olje. Jeg vet ikke helt hvordan det ligger an mht legalisering, men om du kjenner noen som bruker det kunne du kanskje ha bedt om en dråpe eller to bare for å prøve?

Anonymkode: e1ca5...433

Eeh, nei. Kjenner ingen som holder på med sånt.  Vil heller ikke risikert det siden det ikke er lovlig og jeg har barn.

Anonymkode: e6470...de2

[AnonymBruker]

Uff, for en forferdelig situasjon😢 Jeg forstår at dette føles uoverkommelig for deg!

Du må prøve å legge en strategi for hvordan du skal komme deg gjennom denne perioden og ut på andre siden med deg selv i behold. Jeg tror det kan være lurt å gjøre flere ting. Noe som kan gi deg en økt følelse av kontroll, noe som kan hjelpe deg å roe ned og noe som kan hjelpe deg å få tida til å gå fort.

I vanskelige perioder har det hjulpet meg å lage en nedtellingsplan hvor jeg har laget en rute for hver dag, og krysset ut en rute hver kveld. Da ser jeg tydelig at det er en slutt en gang. Jeg gjorde f.eks det i oppsigelsestida på en jobb jeg mistrivdes sterkt i.

Hva kan hjelpe deg å roe ned på ettermiddagene etter rettsaken? Trener du? Meditasjon eller mindfullness? For meg funker yoga bra. Det finnes mange yogaklasser på nett som er bra.

Å gjøre en koselig aktivitet hver kveld kan både hjelpe deg å roe ned og å få tida til å gå fortere. Hva med å se film med mannen? Gå en tur med ei venninne? Bake med barna? Jeg vet ikke hva som kan fungere for deg, men jeg ville laget en plan for å gjøre noe koselig hver dag og prøvd å følge den, selvom jeg egentlig ikke hadde orket. Da faren min døde da jeg var 21, syntes jeg det hjalp å gjøre hyggelige ting selvom jeg egentlig ikke følte for det.

Jeg har aldri vært i en så vanskelig situasjon som dette, men i andre vanskelige situasjoner har slike strategier hjulpet meg.

Gode tanker til deg❤️

Anonymkode: 26bea...7b7

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Eeh, nei. Kjenner ingen som holder på med sånt.  Vil heller ikke risikert det siden det ikke er lovlig og jeg har barn.

Anonymkode: e6470...de2

Jeg kjenner folk som sliter veldig med angst og stress, og som får CBD(ikke olje, men tørket) lovlig på resept. Det er en litt kronglete prosess som tas via fastlege, men det er som sagt helt lovlig.

Sender gode ønsker til deg om at du kommer deg gjennom dette. Jeg har selv mine perioder og djevler fra fortiden, og har bestemt meg for at det å leve videre og ikke avslutte livet, er en seier over de som skadet meg og ødela så mye.

Anonymkode: d8bc1...eba

[AnonymBruker]

Jeg slet med alvorlig depresjon fra jeg var barn til jeg var nesten 30. Hadde depresjonsanfall 5-20 ganger i året som alle varte fra en uke til flere måneder.

Det er én grunn til at jeg er i live i dag: jeg hadde en regel om at jeg aldri skulle ta store avgjørelser når jeg var deprimert. Når man er deprimert/fylt av angst, så tenker man jo ikke klart. Man har ikke et riktig bilde av virkeligheten. Jeg måtte derfor vente med absolutt alle store avgjørelser (som å ta livet av meg) til jeg ikke var deprimert eller fylt med angst. Det fungerte. Jeg er fortsatt i live, og etter mye jobb har jeg nå ikke vært deprimert på over 2 år.

Du må rett og slett bare vente til rettssaken er over. Denne perioden er en unntakstilstand, og du må bare vente deg gjennom den. Det klarer du. Se for deg at du sitter på et venteværelse. Bare... Vent. Vent med alle avgjørelser til etter rettsaken. Legg vekk alle tanker om rettssaken. Det er en stund til enda, så du trenger ikke å bry deg om det enda. 

En annen ting som hjalp meg noe enormt for å bli en rolig, stressfri person var å endre tankemønstrene mine. Se for deg at hjernen er en skog, og tankene som kommer og går i løpet av en dag lager stier i skogen. Jo mer en tanke kommer og går, jo mer nedtråkket blir stien, og jo enklere blir det for den tanken å komme. Heldigvis er det mulig å trene hjernen til å gro over stiene laget av negative tanker, og lage store, fine stier for positive tanker. Det høres kanskje rart ut, men dette er faktisk hvordan hjernen fungerer; jo mer en tanke får løpe fritt, jo mer vil den komme og gå.

Første del av hjernetreningen er å bli mer bevisst på tankene dine. Noter deg at "nå tenker jeg hvor fint været er" eller "nå tenker jeg på rettsaken og hvor mye jeg gruer meg". Når du er blitt mer bevisst på tankene dine, så kan du begynne å sile vekk negative tanker. Kommer tanker om rettssaken som gjør deg stresset, kutt av tanken. Dette kan gjøres på flere måter: se for deg at du legger tanken i en safe og kaster den på havet (eller andre lignende scenarioer), og press frem/avled deg selv med positive tanker om noe totalt annet. En vits, et godt minne, sett på en god serie, finn en god bok- hva som helst.

Jo mer du gjør dette, jo enklere blir det. Til slutt vil hjernen automatisk sile vekk negative tanker og fremme positive tanker. Jeg har gjort dette i et par år nå, og gud for en forskjell. Jeg har blitt en glad, positiv person som fint kan velge om jeg lar noe gå innpå meg eller ikke. Jeg kan enkelt legge vekk tanker jeg ikke ønsker skal gro.

Anonymkode: 89dd4...8f4

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS? Mange gode råd her som forhåpentligvis hjelper deg gjennom denne perioden. ❤️

Anonymkode: 26bea...7b7