Gå til innhold

Psykiater sitat: "Bryr du deg ikke om hvordan du ser ut?" Er det ikke helt greit å si eller er det bare jeg som overreagerer?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg går til psykiater og i timen i dag sier han: "Bryr du deg ikke om hvordan du ser ut?" Jeg vet jeg ofte ikke bruker sminke, setter håret i hestehale og oftest bruker store klær (fordi jeg hater kroppen min). Kjente meg lei meg over den kommentaren egentlig... 

Er det ikke helt greit å si eller er det bare jeg som overreagerer?

Anonymkode: f396f...529

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Unødvendig kommentar tenker jeg.

Ivaretakelse av utseende er jo gjerne knyttet til psykisk helse, og forsåvidt fysisk. Hva man klarer/orker osv. 

Men det beste er å spørre hva han ville med kommentaren, at du ikle forstod hensikten. 

Anonymkode: 497b7...8f1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Spørs på tonefallet. Kan ha vært svært frekt, men det kan også ha vært bare et helt vanlig psykologspørsmål. 

Er tross alt mye man kan se på en ved dems hygiene, klesvalg og det du nevner. 

Anonymkode: 90bde...bce

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Det var jo et spørsmål som er helt normalt å stille i en slikt situasjon. 

Anonymkode: 52bc4...7fc

  • Liker 13
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Skrevet

Kontekst har jo alt å si her, det kan være fullstendig upassende eller helt relevant, viktig og naturlig ut fra sammenhengen. Når du selv påpeker at du kler deg i store klær fordi du hater kroppen din, høres det jo ut som om det er et tema det er aktuelt å snakke om. Om det er et spørsmål eller en observasjon har også mye å si - du skriver det som et spørsmål, men kaller det en kommentar.

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet

Man stiller jo ikke sånne spørsmål uten grunn. Kanskje du burde begynne å tenke litt på det selv, og stelle deg litt før du går ut? Det er normalt at man prøver å se noenlunde presentabel ut, i hvert fall på møter og sånne ting.

Anonymkode: b08f7...bce

  • Liker 1
Skrevet

Hmm. Kommer litt an på hvordan psykiateren din sa det, tenker jeg. Mener h*n det for nysgjerrighet eller for at du selv skal reflektere over din egen situasjon? Hva pratet dere om akkurat der og da da spørsmålet kom? Er du skeptisk til personen som egentlig skal hjelpe deg? Du trenger ikke, og skal heller ikke svare på disse spørsmålene med mindre du vil, men det var litt unødvendig og et ganske "låsende" spørsmål. 

Hvis du gruer deg eller ikke vil prate med psykiateren på grunn av det, skal du ikke være flau fordi det er jo ikke helt greit å spørre om noe sånt nei.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg går til psykiater og i timen i dag sier han: "Bryr du deg ikke om hvordan du ser ut?" Jeg vet jeg ofte ikke bruker sminke, setter håret i hestehale og oftest bruker store klær (fordi jeg hater kroppen min). Kjente meg lei meg over den kommentaren egentlig... 

Er det ikke helt greit å si eller er det bare jeg som overreagerer?

Anonymkode: f396f...529

Det var da også noe å bli krenket for tenker jeg.. 

Psykiateren har vel oppfattet deg som sjuskete og ustelt, og prøvde å vekke deg litt. Bra at du har en psykiater som ikke håndterer deg som porselen, det vil du dra nytte av senere. For tror meg, hvis du ble krenket av hans uttalelse i dag, så kommer du til å få det vanskelig i fremtiden.

Det å utfordre deg er faktisk en psykiaterens oppgaver. 

Anonymkode: 36b90...cfb

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det var da også noe å bli krenket for tenker jeg.. 

Psykiateren har vel oppfattet deg som sjuskete og ustelt, og prøvde å vekke deg litt. Bra at du har en psykiater som ikke håndterer deg som porselen, det vil du dra nytte av senere. For tror meg, hvis du ble krenket av hans uttalelse i dag, så kommer du til å få det vanskelig i fremtiden.

Det å utfordre deg er faktisk en psykiaterens oppgaver. 

Anonymkode: 36b90...cfb

Takk for kommentaren din, jeg ser veldig godt hvordan reaksjonen min var overreagering. Jeg vil jo bli utfordret, for ellers vil jeg jo ikke ha noe fremgang i terapien eller vokse. 

Anonymkode: f396f...529

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er et helt vanlig spørsmål å få. Har fått det av stort sett alle, eller alle behandlere jeg har hatt. Det handler ikke om at psyk syns du er stygg på håret liksom. 

Anonymkode: 01ea6...94e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

«Bryr du deg om hvordan du ser ut» er et mye bedre spørsmål enn «Bryr du deg IKKE om hvordan du ser ut?» etter min mening. 

Anonymkode: 8f02b...d3f

  • Liker 5
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Du overreagerer 

Anonymkode: 700c6...816

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Aldri fått høre det der! Hva slags sammenheng kom det opp?

Anonymkode: 85c0f...6f2

Skrevet

Fikk endel spørsmål rundt hygiene og klesskift da jeg startet hos dps. Jeg prøvde og stelle meg når jeg skulle dit og så ikke ut som et takras, men var jo veldig syk som hun fant ut. Og når vi snakker om ang at jeg var utbrent og var under utredning for psykose, så kom det flere spørsmål. Typ, hvordan er det og pusse tenner? Orker du? Eller er det slik at du prøver men henger over vasken liksom. Eller at du ikke klarer i det hele tatt? Samme med dusj, rene klær og om jeg klarte og holde orden hjemme. Var nok for og finne ut hvor langt nede og syk jeg faktisk var. Siden jeg ble sykemeldt og om at jeg fungerte litt hjemme. Ehm, nei på alt 🤔

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg skulle frem til, at det spørsmålet var nok realtert til hva du sliter med. Er man deprimert, lav selvtillit etc så kan det å stelle seg og ta på litt mer hverdag klær, ihvertfall når man skal ut døra og møte folk, være godt for deg ☺️❤️ Selvom man egentlig ønsker og omtrent møte opp i pysjen og tøfler 😂

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg går til psykiater og i timen i dag sier han: "Bryr du deg ikke om hvordan du ser ut?" Jeg vet jeg ofte ikke bruker sminke, setter håret i hestehale og oftest bruker store klær (fordi jeg hater kroppen min). Kjente meg lei meg over den kommentaren egentlig... 

Er det ikke helt greit å si eller er det bare jeg som overreagerer?

Anonymkode: f396f...529

Du over reagerer. Fordi jeg tenker han spør et viktig spm. For å frem hos deg evnt om du faktisk bryr deg eller ikke og hvorfor.  

Jeg kledde meg stygt fordi jeg ikke ville ha uønsket oppmerksomhet feks. Så på en side brydde jeg meg. Men valgte det motsatte, fordi jeg taklet ikke alle kommentarene på kroppen min. Selv om jeg ikke trente, så hadde jeg en naturlig slank og atletisk kropp. Hvor det ofte ble ropt etter meg på gata, eller skulle gjøres så stort nummer ut av det. Så paket meg inn i alt for store klær.  Når ikke det hjalp,  ble klærne styggere også.  Så kun dager jeg stålsett meg for sånt,  valgte jeg å kle meg som jeg egentlig ønsket.  Men ble jo lengre og lengre mellom hver gang. Fordi jeg orket det ikke, er kropps sjenert. Og da er det ikke hyggelig å få kommentarer på det hele tiden.  

Så at din behandler spør, så bør du svare ja eller nei. Og snakke om hvorfor.  Men jeg skjønner jo at du syntes det er kjipt, når andre spør....

Anonymkode: c72ef...b96

  • Liker 1
Gjest Jon Are
Skrevet

Spørs på tonefallet.  Var det er spørsmål stilt i behandlingsmed,  eller var det rett og slett en liten gjennomtenkt spørsmål.  Var det sistnevnte,  syns jeg ikke noe om det

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg går til psykiater og i timen i dag sier han: "Bryr du deg ikke om hvordan du ser ut?" Jeg vet jeg ofte ikke bruker sminke, setter håret i hestehale og oftest bruker store klær (fordi jeg hater kroppen min). Kjente meg lei meg over den kommentaren egentlig... 

Er det ikke helt greit å si eller er det bare jeg som overreagerer?

Anonymkode: f396f...529

Ser ikke nytten i en sånn kommentar. Kan svare for meg selv der og hadde sagt; bryr meg  lite om utseendet. Noen dager gidder jeg ikke gre håret, orker sjelden engasjere meg i sminke og kler meg i noe som er komfortabelt og enkelt. Hvorfor skal jeg pynte meg for andre? Hvem bryr seg? Jeg kler meg fint i selskap, av og til gjør jeg meg litt flid med klær og sminke om jeg føler overskudd til det. Det som er viktig er å være ren og det er jeg. Jeg passer på kostholdet og bruker tid på å lage mat. At jeg ikke er engasjert i eget utseende betyr ikke at det går på halv tolv hjemme hos meg. Huset er ryddig og rent, klær er pent brettet i skuffene, oppvasken gjøres alltid umiddelbart etter måltid, gresset ser nyfrisert ut, ingen ugress i blomsterbedet, barna har alltid det de trenger og jeg bruker masse tid på aktiviteter og tid med dem. Fordi det er viktig for meg. Jeg har ikke plenty av overskudd og bruker opp alt på hus, barn, fysio, turer og å innimellom gjøre noe sosialt. En person har mange sider. En side vil opp og en annen ned. En evig indre kamp. Min psykiater bruker heller ikke sminke. En gang var håret uryddig. Bør jeg sende bekymringsmelding på henne? 

Tvert om ville jeg stilt spørsmålet anerledes: de som bruker mye tid på hudpleiesalonger, bruker en time på å legge sminke, blogge,  bruker masse tid og penger på negler og klær; hvilke andre ting prioriterer de bort? 

Karrieremennesker ofrer mye viktig for karrieren. De som trener svært mye ofrer mye for treningen. Alt kommer på bekostning av noe annet, og dette er min prioritering. Underlig nok så får de som ofrer all tiden med barna for karriere, trening eller hobby ikke pes, mens om noen ofrer å se tipp topp ut DA er det fare på ferde??? Hvem er dommer over disse prioriteringene? 

Anonymkode: eaefc...d66

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Setningen burde jo vært formulert annerledes. Trolig «hvor lenge vil du si at du har ignorert eget utseende» eller «jeg tenker vi bør snakke om ditt forhold til utseende». 
 

Selvsagt er det greit at du reagerer på utsagnet. Og selvsagt er det greit å si at du reagerer. Psykiateren får mye god nytte av at du er så sår på eget utseende, samtidig som du ignorerer det. For «utseende» er ikke sminke eller ikke sminke, oppsatt hår eller ikke oppsatt hår. Med «utseende» mener man om håret er vasket eller ei, og om ansiktet er vasket eller ei, om negler og hår er stelt (ikke frisert eller lakket men klippet og gredd) om klærne er rene og passende - ikke om de fremhever kurver eller ei. Å ha på seg vide klær for å skjule kropp er jo, som du påpeker, et tegn på sykdom. Man er ikke frisk når man hater kroppen sin.

Si neste gang «sist spirte du om jeg ikke brydde med om utseende. Og det gikk dypt innpå meg. Fordi jeg gjør det. Jeg hater kroppen min. Og jeg vil gjerne slutte med det, men du må vise meg veien.»

Anonymkode: 42bf7...854

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Man stiller jo ikke sånne spørsmål uten grunn. Kanskje du burde begynne å tenke litt på det selv, og stelle deg litt før du går ut? Det er normalt at man prøver å se noenlunde presentabel ut, i hvert fall på møter og sånne ting.

Anonymkode: b08f7...bce

Normalt å ikke bry seg om hvordan man ser ut om man er veldig psykisk syk for da er det rett og slett ikke første prioritet og andre ting man tenker på. 

Anonymkode: 90bde...bce

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...