Jeg kvir meg til pressfasen

[AnonymBruker]

Åpningsriene er forferdelig vonde. Men det er pressfasen jeg kvir meg til nå som 4. gangsfødende. 

Opplevde sist fødsel at jeg da liksom mast alt kontroll. Det kom brøling ut av munnen min som jeg overhodet ikke følte jeg selv lagde, følte kroppen bare brølte av seg selv. Husker jeg bare holdt meg fast i sengen og følte det som en tømmerstokk som kjørte seg gjennom meg. 

Når man kommer til denne fasen så er det ikke langt igjen før barnet blir født. Men uff jeg kvir meg skikkelig. 

Andre som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 7d110...866

[AnonymBruker]

Jeg hadde det motsatt, syns tiden før pressriene var verst for da må man bare vente på at kroppen skal bli klar til å få ut ungen. Når pressriene kom følte jeg endelig at det var min tur til å jobbe MED kroppen og vise superkreftene mine. Eller i hvert fall var det det jeg fortalte meg selv før, under og etter fødsel. Om det var slik det fremsto for omverdenen vet jeg ikke. Men min første jordmor sa til meg at jeg skulle bruke kraften min nedover (press) i stedet for utover (brøl). Det hjalp for meg.. 

Anonymkode: 2e25b...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde det motsatt, syns tiden før pressriene var verst for da må man bare vente på at kroppen skal bli klar til å få ut ungen. Når pressriene kom følte jeg endelig at det var min tur til å jobbe MED kroppen og vise superkreftene mine. Eller i hvert fall var det det jeg fortalte meg selv før, under og etter fødsel. Om det var slik det fremsto for omverdenen vet jeg ikke. Men min første jordmor sa til meg at jeg skulle bruke kraften min nedover (press) i stedet for utover (brøl). Det hjalp for meg.. 

Anonymkode: 2e25b...776

Jeg husker ikke noe spesielt ille fra denne fasen med de to første fødslene så jeg tror dette varierer fra fødsel til fødsel. Men var virkelig ille følelse sist. Kanskje det ikke blir sånn denne gangen. Takk for tips om å fokusere nedover og ikke utover

Anonymkode: 7d110...866

[Kakaoen]

Jeg forstår deg godt. Er veldig spent på hvordan jeg takler fødsel nr 3 som er rett rundt hjørnet.

Med førstemann var pressingen befriende. Med nr 2 presset jeg alt jeg kunne og han kom så fort at jeg følte JM mista kontrollen. Var nok i måten hun snakket til meg, for meg føltes det som panikkaktig i stemmen hennes. Er jo absolutt ikke sikkert det var det.

Revnet også med nr 2 og kjente at jeg revnet. Så alt føltes ukontrollert.

Jeg har for å forberede meg tenkt en del på fødestilling denne gangen. Hvor tyngdekraften kan hjelpe til og jeg kanskje finne roen.

Har du tenkt noe på om det kan hjelpe deg? 
Jeg ønsker å føde i knestående denne gangen. Kan også brøle inn i madrassen om det trengs😂

Sist lå jeg på siden og gangen før lå jeg på rygg. Det gikk jo greit, men frister ikke til gjentakelse.

[AnonymBruker]

Fikk et behov for å skrive at jeg har hatt to helt fantastiske og overkommelige fødsler. Bare sånn dersom en førstegangsfødende skulle lese i denne tråden 🙈

Anonymkode: 1f23a...fe7

[AnonymBruker]

Foretrewkker pressfasen, for da er de verste smertene over 🥲

Anonymkode: 3ef4e...4e1

[AnonymBruker]

Uff, om jeg var garantert å slippe fra det uten varige skader så kunne det vært så vondt som helst. Det er revning og overtøyd vev jeg er mest redd for.

Anonymkode: c0887...4a3

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt. Åpningsriene var ren tortur. Pressfasen har jeg ikke ord for. Hadde håpet som folk sier "at den er mer konstruktiv", "man er snart i mål" osv. Men for meg var smerten så uutholdelig at jeg mistet all kontroll. Skrek som et vilt dyr. Og ikke på den gode "tribal" måten... 😒 Mer som en hyene som kokes levende. 

Skal ALDRI utsette meg for det igjen. 

Anonymkode: 47a3c...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forstår deg veldig godt. Åpningsriene var ren tortur. Pressfasen har jeg ikke ord for. Hadde håpet som folk sier "at den er mer konstruktiv", "man er snart i mål" osv. Men for meg var smerten så uutholdelig at jeg mistet all kontroll. Skrek som et vilt dyr. Og ikke på den gode "tribal" måten... 😒 Mer som en hyene som kokes levende. 

Skal ALDRI utsette meg for det igjen. 

Anonymkode: 47a3c...ca8

Akkurat den følelsen hadde jeg og. Var det absolutt værste med hele fødselen. Kan legge til at tang og sugekopp kanskje gjorde det værre enn det ville vært uten. 

Akutt KS ble det til slutt, og jeg følte meg ødelagt til ingen nytte i tillegg. 
 

Jeg kommer heller aldri til å utsette meg for det igjen, er 5 år siden og det er fortsatt friskt i minnet🙄

Anonymkode: f89fb...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akkurat den følelsen hadde jeg og. Var det absolutt værste med hele fødselen. Kan legge til at tang og sugekopp kanskje gjorde det værre enn det ville vært uten. 

Akutt KS ble det til slutt, og jeg følte meg ødelagt til ingen nytte i tillegg. 
 

Jeg kommer heller aldri til å utsette meg for det igjen, er 5 år siden og det er fortsatt friskt i minnet🙄

Anonymkode: f89fb...767

De sier at man glemmer, men det er for sånne "8 på en skala på 10-smerte-folk". På en skala fra 1 til 10 var smertenivået mitt på ca 15 zilliarder. 

6 år siden for meg. Glemmer aldri.

De sier også at "det er verdt det", "du får jo den beste premien" osv osv. 

Elsker barnet mitt, og uendelig glad for at det er her. Men hadde jeg på noen måte visst en brøkdel av hvor jævlig fødsel skulle bli, hadde jeg forblitt barnløs. 

 

Anonymkode: 47a3c...ca8

[AnonymBruker]

Uff ja. Når jeg tenker tilbake til de brølene og rare lydene jeg helt ukontrollerbart lagte så skjemmes jeg skikkelig. Klarer ikke å tenke på det. Under andre svangerskap tenkte jeg mye på hvordan jeg måtte beherske meg under fødselen slik at det ikke skjedde igjen, men det gjorde det gitt. Tenker ofte jordmødrene snakker seg i mellom om «herregud, husker hun dama da..?»

Anonymkode: ff3bd...8ea

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke bry deg om lydene du lager! Det er jo det minste problemet. Husker når jeg lå på barsel så var det en som brølte og skrek noe veldig. Tenkte kun «stakkars henne». Ikke noe om at det var flaut for henne å lage lyd🤷🏼‍♀️ Og uansett. Du skal jo aldri møte folka igjen? 

Anonymkode: 8b934...326

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan jo ikke bry deg om lydene du lager! Det er jo det minste problemet. Husker når jeg lå på barsel så var det en som brølte og skrek noe veldig. Tenkte kun «stakkars henne». Ikke noe om at det var flaut for henne å lage lyd🤷🏼‍♀️ Og uansett. Du skal jo aldri møte folka igjen? 

Anonymkode: 8b934...326

Tror lydene mer er ment som en illustrasjon på hvor forjævlig vondt og ukontrollerbart det føles? Når kroppen brøler og skriker som en gal helt av seg selv. Jeg begynte på et punkt å skrike "hjelp meg, hjeeeeellllp meeeeg". Synes ikke det er flaut. Men utrolig skremmende at man kan ha så vondt at man roper på hjelp i et rom med ca 15 helsepersonell tilstede. 

Anonymkode: 47a3c...ca8

[AnonymBruker]

Synes åpningsriene var verst. Det var en befrielse når pressriene kom, var ikke vonde i det hele tatt.

Anonymkode: 23941...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Synes åpningsriene var verst. Det var en befrielse når pressriene kom, var ikke vonde i det hele tatt.

Anonymkode: 23941...c1d

Enig. Pressriene var selvfølgelig ikke behagelige, men fy fader, all tiden frem til pressriene hvor jeg bare hadde vondt og ikke kunne gjøre noe, nei takk, da tar jeg heller pressrier hvor jeg kan sørge for min egen fremgang.

Anonymkode: 43b33...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff ja. Når jeg tenker tilbake til de brølene og rare lydene jeg helt ukontrollerbart lagte så skjemmes jeg skikkelig. Klarer ikke å tenke på det. Under andre svangerskap tenkte jeg mye på hvordan jeg måtte beherske meg under fødselen slik at det ikke skjedde igjen, men det gjorde det gitt. Tenker ofte jordmødrene snakker seg i mellom om «herregud, husker hun dama da..?»

Anonymkode: ff3bd...8ea

Jeg fikk beskjed om å slutte og lage lyd av en mannlig lege 😄 Hadde jeg greid å snakke så hadde jeg pent bedt ham om å holde kjeft selv.

Anonymkode: 49b12...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De sier at man glemmer, men det er for sånne "8 på en skala på 10-smerte-folk". På en skala fra 1 til 10 var smertenivået mitt på ca 15 zilliarder. 

6 år siden for meg. Glemmer aldri.

De sier også at "det er verdt det", "du får jo den beste premien" osv osv. 

Elsker barnet mitt, og uendelig glad for at det er her. Men hadde jeg på noen måte visst en brøkdel av hvor jævlig fødsel skulle bli, hadde jeg forblitt barnløs. 

 

Anonymkode: 47a3c...ca8

Samme her, 4 år siden nå og kommer aldri til å glemme. Forblir enebarn.

Anonymkode: 49b12...f46

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Nummer en og to hadde jeg god kontroll under pressriene, gode pauser og jobbet godt med riene. Ikke vondt, og godt å jobbe med.  Nummer tre derimot var helt noe annet. Riene gikk i ett, jeg holdt meg fast i senga mens mannen og en jordmor prøvde og holde meg fast, men siste jordmor krøp rundt på gulvet for å prøve å fange ungen. Gikk 7 min fra 7 cm til barnet var ute. Er også fryktelig spent på hvordan det blir denne gangen. Termin om to uker. 

Anonymkode: 0d3be...17b

[AnonymBruker]

Kan det være mye fordi det er fjerde gang? Grua meg mye mer til fødsel nr to da jeg visste hva jeg gikk til. Kan bare tenke meg tankene før nr tre eller fire… vil tro det er normalt. Fødsel er en påkjenning uansett hvordan man ser det, så viktig å akseptere at det er greit å grue seg når man vet eksakt hva det handler om. Prøv å snakke med jordmor, dette er neppe uvanlig. Min erfaring er at jordmødrene kan ha mye forståelse og mulig også noen gode råd  

Anonymkode: ea93c...c36

[AnonymBruker]

Nå har jeg født 3 barn, og ja - åpningstidene var aller verst. Men 2. fødsel var uten epidural og et stort barn - pressriene ble traumatisk for min del. Jeg følte jeg mistet full kontroll over hele kroppen og da det endelig var ferdig, skalv hele kroppen min ukontrollerbart av adrenalinet. Selv om det var en «uproblematisk» fødsel i jordmor sine øyne, så ble det en traumatisk fødsel for meg (under pressriene først og fremst).

Derfor gruet jeg meg inderlig til fødsel nummer 3. Jeg gruet meg mye mer enn til den første fødselen. Men —— fødsel nummer 3 var helt ulik de 2 andre, og den står igjen som den beste av alle 3. Jeg forlangte epidural og fikk det, det hjalp meg nok mye (om enn bare psykisk). Fødselen gikk fort og det føltes som om jeg bare «visste» hva jeg skulle gjøre denne gangen.

 

Skulle ønske jeg hadde noe å si som ville få deg til å grue deg mindre. Jeg skal ikke komme eld noe «stol på kroppen din», for det hadde jeg spydd av selv. Jeg sender deg heller en stor klem og masse lykkeønskninger til fødselen ♥️

Anonymkode: cdfe7...034