Bli avholds - en tung ting å forsone meg med

[AnonymBruker]

Jeg er 41år og alkoholiker. Drukket alt for mye de siste årene, nå krever mannen total avhold. Han har tatt meg i å smugdrikke tre ganger nå. 
Jeg skjemmer meg og er bunn fortvilet. Jeg drikker for å døyve angst og for å fungere i sosiale settinger. Jeg drikker og for mye i sosiale settinger. Gjør og sier ikke noe galt, men blir jo full.

Er så fortvilet nå, for jeg vet ille hvordan jeg skal takle middager her, middager på besøk, jobbmiddager, reise på ferie osv osv uten å døyve den sosiale angsten med vin. Føles som livet er over. 

Jeg har et håp om at angsten og søvnenpå sikt vil bli bedre om avholds, men akkurat nå føles det veldig tungt. 
Kan legge til at jeg trener hver dag og spiser sunt.

Anonymkode: c1053...60f

[AnonymBruker]

Behandling er jo et naturlig valg. Men du er nok fremdeles i fornektelse og ønsker neppe dette.

Anonymkode: 911e4...490

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, dette må være veldig vondt. Alkoholisme er en veldig alvorlig sykdom og de aller færreste klarer å slutte uten hjelp. Har du snakket med legen din? Vet at mange kvier seg veldig for det, og forstår ekstremt godt hvorfor - her er helsevesenet på trynet når det gjelder å ta i mot mennesker med alkoholproblemer. 

Anonymkode: 4304a...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår deg, dette må være veldig vondt. Alkoholisme er en veldig alvorlig sykdom og de aller færreste klarer å slutte uten hjelp. Har du snakket med legen din? Vet at mange kvier seg veldig for det, og forstår ekstremt godt hvorfor - her er helsevesenet på trynet når det gjelder å ta i mot mennesker med alkoholproblemer. 

Anonymkode: 4304a...8a2

Takk for forståelsen. Og ja, det er tøft. Mest av alt føler jeg meg dum som har klart havne her. Jeg er nå på dag 3 uten alkohol, og har ikke abstinenser annet enn at jeg er lei meg, litt svimmel og sliten.

Jeg har ikke snakket med min fastlege da jeg er redd for førerkort og hvordan han videre vil behandle meg.
Men mannen min er lege, ikke fastlege, han er spesialist i annet felt.  Han er fin å prate med og støtter meg, han vet jo at jeg har ptsd fra traumer i barndommen. Men han er og (og jeg vet det er en god ting) knalltøff på at nå er det helt helt stopp. Aldri mer.

Anonymkode: c1053...60f

[AnonymBruker]

ikke stress med det der "adri mer" nå så tidlig i prosessen. Tenk heller "ok, idag skal jeg ikke drikke noe". 

Anonymkode: 3802c...384

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

ikke stress med det der "adri mer" nå så tidlig i prosessen. Tenk heller "ok, idag skal jeg ikke drikke noe". 

Anonymkode: 3802c...384

Ja det er nok lurt. Takk.

Jeg savner det ikke nå, men er redd for det sosiale og at jeg ikke er så god der uten vin. Men vet jo innerst inne at jeg (og mannen) får det bedre av at jeg korker flaska for godt.

Anonymkode: c1053...60f