Er gjerrighet en personlighet?

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en familie som ikke har hatt all verdens råd, men har alltid endt opp med gode kvaliteter i ting. Typ- sofa, senger, kjøleskap, klær osv. Faren min passet alltid på at jeg gikk velstelt på skolen, litt over gjennomsnittet. Mener ikke at jeg gikk med dyre merkeklær som liten, men klær som er kjent for å ha god kvalitet. Min samboer kommer fra et mye rikere hjem, men kvalitetene på ting de kjøper er jo helt forferdelig. De har et eldgammelt bord som de arvet tidlig på 2000-tallet, og samme seng og madrass som de har hatt i 27 år.
 

Nå har de heldigvis byttet litt på ting, men sofaen de hadde før var fra 80-tallet som de også arvet. Det synes jeg er litt facinerende for min del som er vant til å bytte ting oftere enn det, og har aldri tenkt over det så lenge ikke det plager meg, men nå begynner min samboer å snakke om å kjøpe seng, sofa osv fra finn, og det ønsker jeg ikke. Jeg foretrekker helt nye senger og sofaer, fordi jeg vet aldri når en seng blir for gammel, og ting med garanti osv. Kom med denne meningen til han, og da sa han til meg at foreldrene hans har hatt en seng i 27 år, og at det dermed var uaktuelt å kjøpe noe helt nytt. Vi har greit med råd, og vi trenger sårt en seng da vi akkurat har etablert oss på nytt. Det er så sinnsykt frustrerende at man skal tenke på hver krone når man bestiller noe eller kjøper noe. Merker det med han overalt. Han kjøper nesten ikke klær til seg selv, fordi han hevder at det er forbruksvare som ikke er verdt noen ting. Hva sier man til slike folk? Ærlig talt. Det er greit å ta smart og økonomiske valg, men man lever jo faktisk ikke om man ikke gidder å kjøpe noe fordi det er 200kr dyrere enn det du forventet. 

 

Anonymkode: 0e57f...023

[kraftwerk]

Det å kjøpe ting brukt på Finn er jeg helt for, samboeren min og jeg kjøpte nettopp ny kommode fra Ikea - på Finn. 
 

Seng er noe man burde kjøpe nytt, så sant man ikke er helt sikker på at den nesten ikke er brukt, med kvittering og garanti. Personlig ønsket vi begge å kjøpe en ny seng når vi flyttet sist, fordi man aldri vet hvem som har brukt sengen og hva som har skjedd i den. Men som sagt, har man garanti på sengen og garanti fra selger om at den er minimalt brukt i x-antall tid, så ser jeg heller ikke problemet med det. 
 

Men er litt enig med deg, kjæresten din virker litt gnien - dette er ting som er viktig å snakke om FØR man etablerer seg sammen.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være gjerrig og det å være nøysom. Er ikke noe galt med å ha samme seng eller sofa i 30 år. Hvorfor skifte ut noe som ikke er ødlagt/fungerer?

Anonymkode: de200...3c5

[CrazyCatLady2500]

Akkurat seng skjønner jeg godt at folk vil kjøpe helt ny! Det gjør jeg også. Selv om nesten alt annet i huset er brukt/redesign/antikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er forskjell på å være gjerrig og det å være nøysom. Er ikke noe galt med å ha samme seng eller sofa i 30 år. Hvorfor skifte ut noe som ikke er ødlagt/fungerer?

Anonymkode: de200...3c5

Sofaen deres er faktisk av skinn, og den er noe raknet på deler, men de nekter å bytte den ut. Det synes jeg egentlig er gjerrighet

Anonymkode: 0e57f...023

[AnonymBruker]

Det du beskriver, ts, er ikke gjerrighet (fra typen din og familien) eller sløsing (fra deg og din familie).

Det du beskriver er to oppvekster i ulike sosiale lag. I ditt sosiale lag gav pengebruk - helst synlig sådan - status. I hans sosiale lag gav andre ting - nøysomhet og nøkternhet og miljøbevissthet? Kanskje opplevelser over materielle goder? - status.

At du, fra ditt synspunkt i et totalt lag der penger=status synes at å ikke bruke penger er gjerrig betyr ikke at dette er sannheten utenfor ditt sosiale lag. Det at du ikke selv ser at du og alle du kjenner er i ulike sosiale lag og beveger dere mellom dem er egentlig smått utrolig. Men, altså -typen din og familien er medlemmer i et av mange sosiale lag der forbruk=lavstatus. Det er intet du kan gjøre med det, utover å akseptere at slik er det.

Anonymkode: e2247...705

[AnonymBruker]

Det er viktig å skille mellom nøysomhet og gjerrighet - personlighetsmessig og etisk er det to vidt forskjellige ting. Nøysom er noe man primært er med seg selv og sine egne, mens gjerrig er man mot andre. Nøysomhet - det å prøve å leve et rikest mulig liv med enklest mulige midler - er en dyd, og ikke minst en nødvendighet hvis vi alle i fremtiden skal kunne overleve på en klode med begrensede ressurser. Gjerrighet handler derimot om en motvilje mot å dele med andre. Det er ikke en dyd, men last.

Anonymkode: 45c4b...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2022 den 22.04):

Det er viktig å skille mellom nøysomhet og gjerrighet - personlighetsmessig og etisk er det to vidt forskjellige ting. Nøysom er noe man primært er med seg selv og sine egne, mens gjerrig er man mot andre. Nøysomhet - det å prøve å leve et rikest mulig liv med enklest mulige midler - er en dyd, og ikke minst en nødvendighet hvis vi alle i fremtiden skal kunne overleve på en klode med begrensede ressurser. Gjerrighet handler derimot om en motvilje mot å dele med andre. Det er ikke en dyd, men last.

Anonymkode: 45c4b...cc0

For å være ærlig, så er foreldrene han ganske gjerrige. De er ikke så tilhengere av å dele, og en gang opplevde jeg at det var et lite barn på besøk hos dem, et familiemedlem, og da spurte det barnet om et kakestykke mens moren til min samboer skjærte i den, så hadde hun fått sjokk av at barnet spurte og nekta å dele. De er både nøysomme og gjerrige, og han har heldigvis ikke problemer med å dele, men synes ikke gapet mellom gjerrighet og nøysomhet er såpass stort 

Anonymkode: 0e57f...023

[DominantHr]

Ja.

En mulig forklaring er treg mage som barn. Det å ikke gi slipp på avføring preger personligheten.

Gjerrighet er egentlig en anal personlighetsforstyrrelse.