Dårlig stemning på grunn av forskjellig foreldrestil

[AnonymBruker]

Ei ferieuke unnagjort og forskjellene mellom meg og mannen og hvordan vi forholder oss til barna skaper dårlig stemning. 
 

Jeg er ikke en lekemamma. Jeg synes det er ulidelig kjedelig å leke og gjør minst mulig av det. Mannen min leker og styrer med barna omtrent hele tiden. Nå som vi har ferie og har mange timer sammen hver eneste dag blir det selvsagt mer tid til lek og nå har det nok blitt for mye for han også. Han forventer/ønsker at jeg skal ta del i denne lekingen for å avlaste han. Problemet er at jeg ikke ønsker å tilbringe ferien på den måten. 
 

Mannen har en jobb som gjør at jeg er en del alene med ungene på kveldstid og helger. Da er dette aldri noe problem. De leker selvstendig, eller med hverandre. Lite masing på meg. Jeg får gjort det jeg skal og ønsker. Slik er det ikke når mannen er hjemme. Da skal de ha med han på alt og han blir også det. 

Bare så dette ikke blir misforstått. Jeg tilbringer mye tid med ungene. Jeg tar de med ut på tur, jeg involverer dem i baking/matlaging/andre huslige sysler, vi drar på stranda for å bade, vi snakker masse sammen, vi spiller spill, leser bøker, tegner osv osv. Men å hoppe på trampoline, kjøre med bil, leke hund osv. Det begrenser jeg. For meg er det viktig at ungene kan sysselsette seg selv uten vokseninvolvering.

Og nå er mannen helt tydelig irritert på meg, fordi han selv er sliten av all lekingen, jeg mener han selv legger opp til. Hvis han skal gå gjort noe annet når ungene er hjemme må han gi dem iPad eller TV. Jeg kan gå hele helgen alene med ungene uten at noen skjerm er i bruk og uten at jeg må leke med dem hele tiden. 
 

Så hva synes KG. Hvem er urimelig her? 

Anonymkode: c1169...e1a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ei ferieuke unnagjort og forskjellene mellom meg og mannen og hvordan vi forholder oss til barna skaper dårlig stemning. 
 

Jeg er ikke en lekemamma. Jeg synes det er ulidelig kjedelig å leke og gjør minst mulig av det. Mannen min leker og styrer med barna omtrent hele tiden. Nå som vi har ferie og har mange timer sammen hver eneste dag blir det selvsagt mer tid til lek og nå har det nok blitt for mye for han også. Han forventer/ønsker at jeg skal ta del i denne lekingen for å avlaste han. Problemet er at jeg ikke ønsker å tilbringe ferien på den måten. 
 

Mannen har en jobb som gjør at jeg er en del alene med ungene på kveldstid og helger. Da er dette aldri noe problem. De leker selvstendig, eller med hverandre. Lite masing på meg. Jeg får gjort det jeg skal og ønsker. Slik er det ikke når mannen er hjemme. Da skal de ha med han på alt og han blir også det. 

Bare så dette ikke blir misforstått. Jeg tilbringer mye tid med ungene. Jeg tar de med ut på tur, jeg involverer dem i baking/matlaging/andre huslige sysler, vi drar på stranda for å bade, vi snakker masse sammen, vi spiller spill, leser bøker, tegner osv osv. Men å hoppe på trampoline, kjøre med bil, leke hund osv. Det begrenser jeg. For meg er det viktig at ungene kan sysselsette seg selv uten vokseninvolvering.

Og nå er mannen helt tydelig irritert på meg, fordi han selv er sliten av all lekingen, jeg mener han selv legger opp til. Hvis han skal gå gjort noe annet når ungene er hjemme må han gi dem iPad eller TV. Jeg kan gå hele helgen alene med ungene uten at noen skjerm er i bruk og uten at jeg må leke med dem hele tiden. 
 

Så hva synes KG. Hvem er urimelig her? 

Anonymkode: c1169...e1a

For å være ærlig, synes jeg dere lager problemer utav ingenting. Han er flink. Du er flink.  

Skal du være sur på han fordi han har ikke har en typ aktivitet med barna som du har?

Tror dere må snakke sammen, og si at du er så flink å leke. Og jeg merker at du blir irritert på meg fordi jeg ikke leker med barna på samme måte. Men vi leker sammen, på en annen måte. Vi baker og er ute. Det er også fint. Jeg synes vi er begge flinke og at det blir ganske trasig å gå å være sur på hverandre. Jeg gjør en god jobb og gjør du og, er du ikke enig? Skal vi legge forskjellene mellom oss bak oss og heller skryte mer av hverandre?

 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (8 minutter siden):

For å være ærlig, synes jeg dere lager problemer utav ingenting. Han er flink. Du er flink.  

Skal du være sur på han fordi han har ikke har en typ aktivitet med barna som du har?

Tror dere må snakke sammen, og si at du er så flink å leke. Og jeg merker at du blir irritert på meg fordi jeg ikke leker med barna på samme måte. Men vi leker sammen, på en annen måte. Vi baker og er ute. Det er også fint. Jeg synes vi er begge flinke og at det blir ganske trasig å gå å være sur på hverandre. Jeg gjør en god jobb og gjør du og, er du ikke enig? Skal vi legge forskjellene mellom oss bak oss og heller skryte mer av hverandre?

 

Jeg er på ingen måte sur på han. Det er han som irriterer seg over at jeg rydder på kjøkenet og leser bok heller enn å ta over leken han deltar i med barna fordi han har lyst på en pause. Jeg mener at man må kunne være i samme hus som barn uten at en av oss må leke med dem. 

Anonymkode: c1169...e1a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er på ingen måte sur på han. Det er han som irriterer seg over at jeg rydder på kjøkenet og leser bok heller enn å ta over leken han deltar i med barna fordi han har lyst på en pause. Jeg mener at man må kunne være i samme hus som barn uten at en av oss må leke med dem. 

Anonymkode: c1169...e1a

Nei, mitt poeng var jo ikke at du var sur, men at dere kan snakke sammen om å sette pris på hverandre. 

Men personlig hadde jeg blitt sur, om mannen var sur på meg, for den grunnen der. At han er sur, gjør jo at du blir i det minste, i mindre godt humør. eller hva?  ( skrev litt feil her )

Endret 25. juli 2022 av lillevill

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er på ingen måte sur på han. Det er han som irriterer seg over at jeg rydder på kjøkenet og leser bok heller enn å ta over leken han deltar i med barna fordi han har lyst på en pause. Jeg mener at man må kunne være i samme hus som barn uten at en av oss må leke med dem. 

Anonymkode: c1169...e1a

Jeg er helt enig, han kan ta seg en pause, og være glad for at han ser at du feks koser deg med en bok. Å bli sur for det er jo helt merkelig. Da kan han ta seg en pause og si til ungene, pappa er sliten og trenger en pause nå Men ser at der ehar masse mer energi så da kan dere like litt mer sammen.

den der surmulinga er en pest å plage, han får skjerpe seg. Er han alltid sur?