Menn og avstand

[Gjest Sondra]

- Det gjelder dette med menn og fysisk avstand.- Har fått kontakt med en del menn her på nettet, mange seriøse og skikkelige, som sier at de er ute etter et forhold,men noen bruker geografisk avstand som et uoverstigelig hinder for videre kontakt.......

og sier i samme slengen at " det har ikke noe med deg å gjøre, du er helt topp".......men får ikke dette til å stemme,jeg!

Begynner å lure på om de er gjerrigknarker eller ikke istand til å reise på egen hånd *ler* - og sjølsagt får jeg en mistanke om at de er godt gift, allerede.......hm.

Har menn et annet forhold til avstand? Kan virke slik.- En fyr kom med følgende bevingede ord til meg en gang:- "Den peneste jenta er den du har foran deg"........ehm, skulle visst være et kompliment.

Og så den klassiske sjømannsvitsen:- "Hun har det HER"......got it?

Håper på ikke altfor mange svar av typen:- "han er vel ikke interessert i deg,da" (skadefro)...........heller en mer generell betraktning over temaet!

[Gjest Kinga]

Jeg vil tro yngre menn oftere er villige til å satse på avstandsforhold, sammenlignet med eldre menn som gjerne føler for å slå seg til ro og ikke "kaste vekk tid" på forhold som er vanskelige i utganspunktet. Dette kan nok passe for mange kvinner også.

Avstandsforhold er vanskeligere å få til å funke; avstanden blir et ekstra problem i tillegg til alle andre hindre man møter på veien til å få et forhold til å fungere.

Dessuten er man gjerne ung og idealistisk og har mer tro på at kjærligheten vil holde samme hva, jo mindre erfaring man har hatt med slike ting.

I tillegg til dette ser mange, uansett kjønn, alder og erfaring på det å være fysisk nære hverandre som en stor og viktig del av det å binde seg til noen.

Mulig menn har større behov for slike ting som deles fysisk i et forhold, kontra en kvinne som gjerne finner det psykiske felleskapet vel så viktig.

Generaliseringer selvsagt, det jeg har skrevet over her, vi er da alle forskjellige. Selv har jeg god del efaring når det gjelder forhold på avstand. Synes det er ensomt og trist i lengden; man får ikke mye følelsen av å være "virkelige kjærester" slik jeg forbinder det med å ha en kjæreste nær seg både fysisk og psykisk.

Vibeke

[Gjest dr. ian]

Tror det er veldig mange (gifte) menn som lever ut fantasiene sine på nettet, uten å egentlig ville ha noen kontakt.

Har vel vært litt skyldig på det punktet selv før i tida, hmm..

Men jeg skjønner ikke helt de som søker etter kone m/labrador og stasjonsvogn, for så å trekke seg.

Kanskje det er for å få bekreftet at de fremdeles er attraktive?

Mye merkelig som skjer med oss menn etterhvert som vi når hentesveis-alderen, vettu

dorian

[Trikri]

Heisann dr. ian

Kunne vært morsomt å høre hva som skjer med menn i hentesveisalderen.

Hvis det er ønske om bekreftelse og oppmerksomhet, er vi nok ikke så forskjellige.

Vi slipper hentesveis, da.

[Kristian (71)]

Ja, jeg er en av de "seriøse og skikkelig" (tror jeg ) mennene som vil være meget betenkt overfor et "avstandsforhold".

Vibeke har helt rett. For meg teller det fysiske i et forhold mye. Jeg vil ha muligheten til å kunne besøke jenta mi en ettermiddag etter en slitsom dag på jobben, få en varm klem og kjenne nærheten som man savner så fryktlig som singel.

Jeg ville blitt små desperat av å kun måtte holde kontakten via nettet eller telefon, tror ikke jeg hadde taklet det rett og slett. Mener ikke nå at man skal være sammen hele tiden og tråkke hverandre på tærne, selvsagt skal man bruke tid på å bli kjent med hverandre. Men når jeg er forelsket vil jeg ja personen i nærheten.

Slik er det bare, kan ikke skru av knappe i hodet som tenker slik, og det å skulle innlede et forhold til en med et slikt utgangspunkt virker ikke særlig givende. Hadde stilt seg annerledes om det var en person man møtte og ble bettatt av under en ferietur eller noe sånt, men ville nok ha prioritert de som ikke bor så langt unna via nettet.

[Mirabella]

- Det gjelder dette med menn og fysisk avstand.- Har fått kontakt med en del menn her på nettet, mange seriøse og skikkelige, som sier at de er ute etter et forhold,men noen bruker geografisk avstand som et uoverstigelig hinder for videre kontakt.......

og sier i samme slengen at " det har ikke noe med deg å gjøre, du er helt topp".......men får ikke dette til å stemme,jeg!

Begynner å lure på om de er gjerrigknarker eller ikke  istand til å reise på egen hånd *ler* - og sjølsagt får jeg en mistanke om at de er godt gift, allerede.......hm.

Har menn et annet forhold til avstand? Kan virke slik.- En fyr kom med følgende bevingede ord til meg en gang:- "Den peneste jenta er den du har foran deg"........ehm, skulle visst være et kompliment.

Og så den klassiske sjømannsvitsen:- "Hun har det HER"......got it?

Håper på ikke altfor mange svar av typen:- "han er vel ikke interessert i deg,da" (skadefro)...........heller en mer generell betraktning over temaet!

   

Hyggelig for deg at de sier såpass mye pent til deg da - tross alt. Til meg gjør de nemlig ikke det - jeg er så lite pen og så uappetittelig at jeg ikke engang klarer å beholde jentevenner. Og det sier de rett ut til meg. Men like blid og positiv er jeg for det!!

Håper den rette dukker opp for deg snart da.

Mirabella

[Gjest Duchess]

Jeg lever i et avstandsforhold, og det er ikke så enkelt.

Vi ser hverandre i helgene, og ikke alltid hver helg.

Det tærer på forholdet, og jeg anbefaler det ikke.

[Gjest Sondra]

Takk for reflekterte svar, allesammen.

Det jeg egentlig mente, var ikke å ha et avstandsforhold over tid, men kanskje reise litt fram og tilbake i den tiden man blir kjent........jeg har tilogmed ymtet frempå at jeg er såkalt "flyttbar". (uten å virke panisk,sjølsagt, bare nevnt det i en bisetning..)

Nåvel, det kan ligge flere grunner bak.- Og jeg er enig i at menn kanskje har mer behov for fysisk nærhet og kvinner mer behov på den psykiske siden, som igjen må til for å kunne ha fysisk nærhet...uff, ikke lett dette.

Får håpe at man blir litt klokere ved diverse erfaringer. 8)

[Furstina]

Jag träffade min man på nätet, han bodde i Oslo och jag i Stockholm. För mig var avståndet "säkert", vi vågade prata öppet och ärligt med varandra eftersom det inte var i samma stad. Efter en stund väcktes en längtan att träffas och jag åkte på besök.

Fantastiskt att äntligen träffas på riktigt. (Äntligen...? det var bara 1½ månad efter första chatten). Vi hade avståndsförhållande i ett drygt halvår innan han flyttade till Sverige, jag pendlade till Oslo så ofta det gick, jobbade ofta in tid för att ta långhelger och jobbade "hemifrån" hans lägenhet.

Vad vill jag säga med det? Jo, att om känslorna finns där, om modet finns så går det att träffas, det är inte ett hinder, det är en möjlighet att få längta, att få träffas. Känns det inte rätt, då ett avstånd på varsin sida om staden för stort, är det rätt (och relativt enkelt att resa) så är det inget hinder - tänk på det.

lycka till med männen Sondra.

Klem fra Furstina, nu gift med samme norske man

[Gjest Kinga]

Jeg likte innlegget ditt veldig godt, Furstina.

Ble glad inni meg av å lese det.