Er det vanlig at bipolar depresjoner kan vare i mange måneder?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er vanlig at bipolar depresjoner kan vare i mange måneder? Og om det er noe spesielt som får det til å snu eller om det bare snur etter en viss tid? Dvs at ikke det er noe man kan gjøre fra eller til for å snu det, men at det bare tar den tiden det tar

Anonymkode: 2f230...7d9

[Purple_Pixiedust]

Kan være både kort og lang. Min erfaring er at depresjonene blir veldig plutselig bedre. Ikke litt og litt slik som vanlig depresjon ofte er. Men hvor raskt det går er min erfaring at det blir aldri bedre før jeg kommer i gang med aktiviteter. Ofte trenger jeg folk rundt meg og slikt så får en innleggelse når det blir så ille at jeg faller ut av alt av rutiner og tanker om å dø kommer. 

Men to uker senere kan jeg allerede være betydelig bedre fordi bedringen kommer raskt når den først kommer. 

En psykiater på et annet forum bekreftet mitt spørsmål om rask bedring framfor gradvis bedring er typisk bipolar. Men det gjelder ikke absolutt alle da.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at bedring av depresjon kommer så sakte at man ikke merker det selv. Nettopp fordi det skjer raskt hos meg. Uansett om depresjonen har vart i tre uker eller fire måneder. 

Endret 25. juli 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Hmm.. for min del har depresjonen nå vart snart 6 mnd. Jeg bruker medisiner og gjør tiltak ellers. Den slipper bare ikke taket. Ufattelig slitsomt. Begynner faktisk å miste håpet denne gangen. 
 

De forrige depresjonene har bare plutselig blitt bedre etter en stund. Men de varer ofte lenge. Tror dette har litt med situasjonen på tidspunktet å gjøre også! Tidligere har jeg ikke hatt det like tungt situasjonsbestemt som jeg nå har det. Tror det har endel med saken å gjøre! 
 

Ellers vil jeg bare gi en varm klem til alle som sliter med bipolar lidelse. Jeg hater denne sykdommen!! 

Anonymkode: 356aa...82e

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hmm.. for min del har depresjonen nå vart snart 6 mnd. Jeg bruker medisiner og gjør tiltak ellers. Den slipper bare ikke taket. Ufattelig slitsomt. Begynner faktisk å miste håpet denne gangen. 
 

De forrige depresjonene har bare plutselig blitt bedre etter en stund. Men de varer ofte lenge. Tror dette har litt med situasjonen på tidspunktet å gjøre også! Tidligere har jeg ikke hatt det like tungt situasjonsbestemt som jeg nå har det. Tror det har endel med saken å gjøre! 
 

Ellers vil jeg bare gi en varm klem til alle som sliter med bipolar lidelse. Jeg hater denne sykdommen!! 

Anonymkode: 356aa...82e

Ja situasjon har jo noe å si for oss og. Min lengste de siste 10 årene varte i over ett år oh det ble utløst av en livskrise. 

Jeg er hypoman per tiden og frykter jo depresjon til slutt. Så ja, klem til deg! Håper du kommer deg opp snart! 

[AnonymBruker]

Jeg synes at de kan vare lenge, med noen få gode perioder før det går nedover igjen. Har mine høyere perioder noen ganger i året, ikke alltid like høye, men kortvarige. De depressive periodene dominerer. 

Anonymkode: e5e4a...bfe

[AnonymBruker]

Bipolare depresjoner kan vare i månedsvis. Jeg var nylig svært deprimert i mange måneder. Jeg gjorde tiltakene man kan gjøre på egenhand som f.eks trening og frisk luft, regelmessig døgnrytme, prøve å gjøre ting som gir en glede etc. Ingenting hjalp i nevneverdig grad. Det endte opp med at legen min til slutt ga meg antidepressiva i tillegg til stemningsstabiliserende/antipsykotika som jeg brukte fra før av. Jeg ble manisk, men kom meg tross alt ut av depresjonen. Ikke akkurat en løsning å anbefale, men jeg er faktisk mindre deprimert nå etter manien enn jeg var før. 

Jeg har også depresjoner som begynner og slutter brått slik som noen over her nevner, noe som er veldig vanlig når man har bipolar lidelse. Jeg kan plutselig våkne opp en morgen og depresjonen har forsvunnet helt. Jeg kan gå fra alvorlig depresjon til "frisk" over natten. Jeg kan også gå fra "frisk" eller stabil/normal til alvorlig depresjon omtrent over natten. Noen depresjoner varer i 2-3 uker, men de fleste varer noen måneder. 

Anonymkode: be173...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes at de kan vare lenge, med noen få gode perioder før det går nedover igjen. Har mine høyere perioder noen ganger i året, ikke alltid like høye, men kortvarige. De depressive periodene dominerer. 

Anonymkode: e5e4a...bfe

Har du type 1 eller 2?

Anonymkode: be173...e57

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Ja situasjon har jo noe å si for oss og. Min lengste de siste 10 årene varte i over ett år oh det ble utløst av en livskrise. 

Jeg er hypoman per tiden og frykter jo depresjon til slutt. Så ja, klem til deg! Håper du kommer deg opp snart! 

Takk for det ❤️ 
 

Er livskrise her også som gjør depresjonen meget seig. Håper virkelig det slutter snart, for jeg er utslitt. 
Handler om barn og familie … selvfølgelig. Livet med denne sykdommen er fader meg ikke levbart. 
 

 

Anonymkode: 356aa...82e

[AnonymBruker]

Er dere med barn og bipolar i full jobb? Syntes det er vanskelig fordi sykdommen tar så mye kapasitet å holde i sjakk. Medisiner og sykdomskunnskap funker og likevel opplever jeg at dette tar mye krefter på et vis. I perioder har jeg jo mer kapasitet enn 100% og da er det selvsagt ikke vanskelig å jobbe. Men gruer meg til en ny høst og å balansere på en tynn tråd for å ikke bli deprimert. 

Anonymkode: 7d48b...6ee

[AnonymBruker]

Hos min mann (bipolar type 2) kan det vare lenge, han har mer nedturer enn oppturer. Depresjonen blir gradvis bedre, ikke plutselig som @Purple_Pixiedust beskriver hos seg så det er nok mange individuelle forskjeller. Han går på medisiner så nedturene er ikke så voldsomme lengre. 

Anonymkode: 5a52f...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Er dere med barn og bipolar i full jobb? Syntes det er vanskelig fordi sykdommen tar så mye kapasitet å holde i sjakk. Medisiner og sykdomskunnskap funker og likevel opplever jeg at dette tar mye krefter på et vis. I perioder har jeg jo mer kapasitet enn 100% og da er det selvsagt ikke vanskelig å jobbe. Men gruer meg til en ny høst og å balansere på en tynn tråd for å ikke bli deprimert. 

Anonymkode: 7d48b...6ee

Jeg har pleid å være i full jobb. Gikk helt greit.. 

Anonymkode: 356aa...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har pleid å være i full jobb. Gikk helt greit.. 

Anonymkode: 356aa...82e

Du har pleie? Dvs du gjør noe annet nå siden du skriver i fortid? Hva gjorde du i forhold til egen sykdom for å fungere helt greit i full jobb? 

Anonymkode: 7d48b...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du har pleie? Dvs du gjør noe annet nå siden du skriver i fortid? Hva gjorde du i forhold til egen sykdom for å fungere helt greit i full jobb? 

Anonymkode: 7d48b...6ee

Jeg trengte faktisk ikke gjøre noe spesielt. Ting gikk greit! 
Nå er jeg på AAP grunnet alvorlig depresjon. 

Anonymkode: 356aa...82e

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (På 25.7.2022 den 12.15):

Kan være både kort og lang. Min erfaring er at depresjonene blir veldig plutselig bedre. Ikke litt og litt slik som vanlig depresjon ofte er. Men hvor raskt det går er min erfaring at det blir aldri bedre før jeg kommer i gang med aktiviteter. Ofte trenger jeg folk rundt meg og slikt så får en innleggelse når det blir så ille at jeg faller ut av alt av rutiner og tanker om å dø kommer. 

Men to uker senere kan jeg allerede være betydelig bedre fordi bedringen kommer raskt når den først kommer. 

En psykiater på et annet forum bekreftet mitt spørsmål om rask bedring framfor gradvis bedring er typisk bipolar. Men det gjelder ikke absolutt alle da.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at bedring av depresjon kommer så sakte at man ikke merker det selv. Nettopp fordi det skjer raskt hos meg. Uansett om depresjonen har vart i tre uker eller fire måneder. 

Har samme opplevelse som deg. Plutselig en dag er jeg ikke deprimert lengre. 
 

Men en bipolar depresjon kan absolutt vare i flere måneder ja, TS. 

Anonymkode: d6f06...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er dere med barn og bipolar i full jobb? Syntes det er vanskelig fordi sykdommen tar så mye kapasitet å holde i sjakk. Medisiner og sykdomskunnskap funker og likevel opplever jeg at dette tar mye krefter på et vis. I perioder har jeg jo mer kapasitet enn 100% og da er det selvsagt ikke vanskelig å jobbe. Men gruer meg til en ny høst og å balansere på en tynn tråd for å ikke bli deprimert. 

Anonymkode: 7d48b...6ee

Ja, jeg har alltid vært i full jobb. Skal sies at det ble mye lettere etter jeg begynte på medisiner. Tror helt ærlig jeg ikke hadde klart meg uten medisiner nå som jeg har to barn. Ble 80% sykemeldt på et tidspunkt, men da var jeg gravid. 

Anonymkode: d6f06...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja, jeg har alltid vært i full jobb. Skal sies at det ble mye lettere etter jeg begynte på medisiner. Tror helt ærlig jeg ikke hadde klart meg uten medisiner nå som jeg har to barn. Ble 80% sykemeldt på et tidspunkt, men da var jeg gravid. 

Anonymkode: d6f06...28a

Hva slags medisiner bruker du?

Anonymkode: 7d48b...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du type 1 eller 2?

Anonymkode: be173...e57

Etter litt frem og tilbake er det nå landet på type 2. 

Anonymkode: e5e4a...bfe

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er dere med barn og bipolar i full jobb? Syntes det er vanskelig fordi sykdommen tar så mye kapasitet å holde i sjakk. Medisiner og sykdomskunnskap funker og likevel opplever jeg at dette tar mye krefter på et vis. I perioder har jeg jo mer kapasitet enn 100% og da er det selvsagt ikke vanskelig å jobbe. Men gruer meg til en ny høst og å balansere på en tynn tråd for å ikke bli deprimert. 

Anonymkode: 7d48b...6ee

Jeg er akkurat blitt ufør. Har andre diagnoser også da. Men håper på litt jobb i framtiden.