På vei til å bli overvektig...

[Bree]

Min halvsøster er på vei til å bli litt for rund. Hun fikk mensturasjon allerede som 10-åring, men har alltid vært sporty og tynn som en strek (vi er heldig med genene i familien).

Det siste halvannet året har hun sluttet med trening, og spiser drøssevis med potetgull, godteri og brus. Tror ikke hun gjør noe fysisk bortsett fra gymtimene på skolen, som hun ofte sluntrer unna.

Følgen er åpenbar; Hun har fått skikkelig bilring og kvapsete kropp. Og det er jo bare på grunn av kosthold og latskap! Mor og far er livredde for å si noe, siden mellomste søster hadde bulemi i mange år. Men jenta ødelegger jo kroppen hun skal leve med i mange år fremover!

Hva er "lov" å si til en femtenåring om å passe vekt og helse?

[Gjest Melk]

Jeg ville ikke nevnt ordet vekt i det hele tatt. Ville helelr fokusert på at det ikke er sunt å spise slikt mht blodårer, hjerte og klarsykdommer, diabetes osv.

[Gjest Gjest]

Behøver du å si noe? Hun ser nok dette selv at hun har lagt på seg. Og hva vil det si at hun begynner å bli for rund? Er det noen kg ekstra eller begynner hun å bli så stor at det er helsefarlig? Hvis det begynner å bli helsefarlig kan du vel heller spørre om hun har lyst til å være med å finne på noe som å gå/jogge en tur eller andre aktiviteter.

[:-) anna]

Ikke si noe. Slike kommentarer kan være ekstremt sårende, og kan prege jentas selvbilde resten av livet.

Ikke stress med det. Er mitt råd. Ikke lag en stor greie ut av hvordan kroppen hennes ser ut akkurat nå. Hvem av oss ser ut som vi gjorde den tiden? Og hvem av oss tåler egentlig slik kritikk fra de som vi trenger til å være glad i oss uansett. Visst kan det gjøres av kjærlighet. Men vis meg den fem

Det beste du kan gjøre er at du og familien har en sunn livsstil selv, og så prøver dere å få det til å smitte over på henne. Man KAN fokusere på helse og hva som er bra for kroppen, uten å la det bli en diskusjon om vekt. Man kan lage sunn middag. Fokusere på å spise frokost, ha frukt og grønnsaker lett tilgjengelig, og å ha som familieregel at man ikke spiser godteri andre tider enn i helga. (Og da kjøper man ikke godteri andre dager enn i helga)

Og om du synes hun er for passiv, kan du jo spørre hvorfor hun har sluttet å trene, og invitere henne med på forskjellige ting. Slalåm for eksempel.

Det må da være kjempestas å være så stor at man blir invitert med på ting av en kul storesøster.

[Bree]

Jeg kan ikke invitere henne med på så mye, for vi bor ganske langt fra hverandre.

Når jeg sier at hun begynner å bli rund, er det ikke fordi det er helseskadelig ennå. Men det kan sikkert bli det. Grunnen er fordi jenta rett og slett er lat, hun spiser snop og ser på tv hele tiden sammen med venninner. Hun er ikke disponert for å bli tykk, men hvis dere hadde sett hva de fortærer disse venninnene, hadde dere skjønt hvorfor jeg reagerer. Mat = rus for dem virker det som, og det er en farlig lærdom. Og det må det da være lov til å si?

Min mor nektet meg lommepenger om jeg ikke deltok i idrett. Jeg takker henne for det i dag. Tenårene er virkelig viktige med tanke på hvordan kroppen utvikler seg videre - tenårene er fundamentet for hvordan man kommer til å se ut videre.

[Gjest Gjest]

Vær veeeeeeldig forsiktig, de er så sårbare i den alderen.

Hvis det er en aktivitet hun liker; kan ingen som bor i nærheten får henne med på det?

Jeg ville ikke nevnt noe om vekt eller noen ting jeg... Bare forsøkt litt stille...

[Gjest Piper]

Jeg kan ikke invitere henne med på så mye, for vi bor ganske langt fra hverandre.

Når jeg sier at hun begynner å bli rund, er det ikke fordi det er helseskadelig ennå. Men det kan sikkert bli det. Grunnen er fordi jenta rett og slett er lat, hun spiser snop og ser på tv hele tiden sammen med venninner. Hun er ikke disponert for å bli tykk, men hvis dere hadde sett hva de fortærer disse venninnene, hadde dere skjønt hvorfor jeg reagerer. Mat = rus for dem virker det som, og det er en farlig lærdom.  Og det må det da være lov til å si?

Min mor nektet meg lommepenger om jeg ikke deltok i idrett. Jeg takker henne for det i dag. Tenårene er virkelig viktige med tanke på hvordan kroppen utvikler seg videre - tenårene er fundamentet for hvordan man kommer til å se ut videre.

←

Er faktisk sjokkert over det du skriver, for du fokuserer ikke på helseskader men på hvordan man ser ut.

Jeg syns ikke du bør si noe, for du har utseende som fokus, og det igjen kan gjøre at hun får større problemer enn det hun har i dag. Derfor burde kanskje noen andre snakke med henne, om du ikke klarer å legge fokuset over på helseskader som tette blodårer og de andre tingene Melk nevner. Du bør virkelig ikke legge fokuset på utseende, for en 15 åring kan det få fatale følger.

Håper virkelig du klarer å gjøre det på riktig måte, for gjør du ikek det bør du ikke si noe i det hele tatt.

[Gjest Bellatrix]

Er faktisk sjokkert over det du skriver, for du fokuserer ikke på helseskader men på hvordan man ser ut.

Jeg syns ikke du bør si noe, for du har utseende som fokus, og det igjen kan gjøre at hun får større problemer enn det hun har i dag. Derfor burde kanskje noen andre snakke med henne, om du ikke klarer å legge fokuset over på helseskader som tette blodårer og de andre tingene Melk nevner. Du bør virkelig ikke legge fokuset på utseende, for en 15 åring kan det få fatale følger.

Håper virkelig du klarer å gjøre det på riktig måte, for gjør du ikek det bør du ikke si noe i det hele tatt.

←

Enig. Ble også litt sjokkert over at du synes det er bra å nekte ungdom lommepenger om de ikke deltar i idrett. Mange tenåringer virker late, men det er en fase. Har hun interesse av idrett vil hun ta det opp av egen fri vilje. Men hun har nok godt av å bli oppmuntret til å bevege seg mer.

Endret 19. november 2005 av Fighter

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg forstår problemstillingen. søsteren min er tretten, og hun har en sykdom som gjør at hun er lavere enn gjennomsnittet og derfor går hun på veksthormon. I tillegg til dette har hun arvet mors kropp, liten og rund. Jeg og den yngste er som far, høye og slanke.

Denne på tretten eter som en hest. Altså; ti brødskiver til frokost etc., småspiser hele tiden, gafler i seg ekstreme mengder.

Det ER ikke bra. Hun har anlegg for å legge på seg, og mor har slitt veldig med vekten (de har stoffskifteproblemer i tillegg begge to, derav også noe av vekttrøbbelet).

Pappa er ganske rett frem, så vi andre må holde igjen, for han sier rett ut hva han mener, kommenterer osv.

Heldigvis har hun blitt veldig mye flinkere. Hun klarer å begrense seg, men er fortsatt veldig glad i mat, og det er jo flott! Men vi følger nøye med, det minste tegn til problemer med mat, så tar vi affære. Hun er i en sårbar alder og går på en skole med mye fokus på utseende, da hjelper det ikke å være et berg - heller ikke for helsen, vi har hjertesykdom i nær familie også, i tillegg til diabetes.

Men det er ekstremt vanskelig å vite hva man skal si/ikke si, så vi har ligget lavt i forhold til det. Men igjen; det KAN være et problem hos noen jenter, og da hadde det vært fint om det fantes en vidundermåte i si fra på. Hun er heldigvis mye aktiv, det hjelper på.

[Twigi]

Jeg ser veldig mange ungdommer som blir småfete av dårlig kosthold og manglende fysisk aktivietet. Og som du sier, dette har ikke med genene å gjøre, men livsstil.

Jeg synes det er tragisk. Jeg blir matt når jeg ser unge jenter meg magen hengende ut.

Slik jeg ser det, så er det to grunner til å ikke si noe:

1) Du sårer henne, og og hun kan tro at hun ikke er god nok hvis hun ikke er pen og tynn

2) Du setter igang noe som kan utvikle seg til spiseforstyrrelser.

Jeg skjønner veldig godt at man må ta hensyn til dette, men er samtidig litt redd for at vi bruker det som unnskyldning til å ikke gjøre noe.

Den type kosthold som endel ungdom har idag, er også en form for spiseforstyrrelse - skal man bare la dem utvikle den i fred? Skal vi bare sitte og se på at en "hel generasjon" utvikler fedme som kan bli sykelig? Det må jo være bedre å stoppe det før det blir helseskadelig?

Forøvrig så legger man grunnlaget for mye av sin fysiske kapasitet i ungdommen, så det er utrolig viktig å "utnytte" vekstperidoen til å skape en sunn og sprek kropp.

På den annen side - jeg kan ikke forestille meg at en 15-åring er interessert i faren for sykdommer - det er noe som skjer andre og gamle folk. Jeg vil tro at utseendet og selvfølelesen betyr mer. Antagelig er hun oppmerksom på dette allerede, men klarer ikke å bryte ut.

Jeg vet ikke hvilke råd jeg skal gi deg, ville bare gi deg støtte på at det er fornuftig å gjøre noe, ikke bare sitte på sidelinjen og la det skje.

Boken "sukkerbomben" (ikke sukkerbitene til Fedon, men den av hun svenske sykepleieren, Bitten et eller annet) sier ganske mye om sukkeravhengighet og vanskeligheten med å bryte sirkelen, kanskje du kan få noen råd der.

[gaja]

ligg unna. hun hører det eller merker det på holdningen til deg og andre nok slik det er! hennes kropp er hennes sak, og hvis du blander deg inn får hun bare et vanskeligere forhold til det; spiseforstyrrelser, trøstespising, eller sperrer i forhld til å trene. ("Skal ihvertfall ikke trene når de maser sånn")

hvis hun ønsker å gjøre noe med det klarer hun det selv. Du sier jo selv at hun ikke er sykelig tykk. hvis hun begynte å nærme seg 120 kg, kunne du kanskje tatt henne med på treningsstudio, sier du noe nå gjør du bare vondt verre!

----

Jeg har fått høre at jeg må trene, er kvapsete, er for tykk, må slanke meg, osv hele livet. Det har ikke akkurat forbedret forholdet til foreldre og søsken, og det har IHVERTFALL ikke hjulpet meg å bli slank!!!! Det har istedenfor gitt meg store sperrer i forhold til sunt kosthold og trening

[Gjest MrsL]

Ikke si noe om vekta. Må du si noe så gi det en helt annen fokus enn vekt.

Jeg har vokst opp med at det ble fokusert på vekt (og jeg deltok i idrett til jeg var over 20 år), men det sitter i meg den dag i dag og har gjort at jeg ikke har det gode forholdet til den personen som maste om dette i dag som jeg birde hatt.

La henne finne ut selv når nok er nok og begynne å gjøre noe med det.

[:-) anna]

Bare så det er sagt:

Ja, det er viktig å spise sunt med tanke på helse.

Men det virker litt hysterisk å snakke med en femtenåring, som spiser for mye godteri, om tette blodårer og diabetes type II. Hun er ikke akkurat i faresonen for det på noen måte. Det blir så "worst case scenario" at det bare kommer til å virke som vikarierende argumenter. Det kan hende hun kommer i faresonen en gang men det er i tilfelle lenge til og innebærer at hun nå har lagt om livsstilen sin, ikke bare er inne i en periode.

Å snakke om langtidshelseplager ved overvekt til en smålubben femtenåring er som å si:

"Jeg vil at du skal bli tynn, men det kan jeg ikke si, så da snakker jeg om helseplager ved overvekt i stedet for"

Jeg synes du kan si til henne og gjerne venninnene samtidig en gang de har sånt etegilde at du synes de spiser alt for mye godteri og usunn mat og at det hverken er bra for helsen deres, for tennene hennes eller for hodet deres (konsentrasjon) og at det er en dårlig vane å ha. Men IKKE nevn vekt med et ord!!!!!

Om de nevner vekt så kan du heller si at "om man har gode vaner inne så er det i allerfall lettere å ha kontroll på vekten om man en gang skulle trenge det".

Så kan du jo spørre om de ikke kan spise frukt i stedet. Eller grønnsaker med dip. Eller lage seg noe ordentelig mat sammen. (Hjemmelaget pizza, pizzasnurrer, horn med ost og skinke o.s.v)

[Gjest happyending]

Jeg tror det eneste du kan gjøre er å gå på foreldrene i huset, slik som noen nevner her.. At de passer på å kjøpe inn sunne middagsretter med masse grønnsaker, har frukt tilgjengelig hele tiden, tømmer skap for chips og godteri, ikke kjøper inn brus/is osv og gjør desserter til noe spesielt som man bare får av og til.. I tillegg ville jeg oppfordret mor i huset til å ta med søsteren din på gåturer eller noe annet som gjør at de kommer i aktivitet, slik at det ikke bare blir søsteren din som legger om livsstilen - men flere i familien.. Da går det ikke på henne direkte liksom..

[Gjest gjest1]

Jeg hadde ikke sagt noe om det overhode.

Jeg fikk kommentarer på vekt da jeg var 14-15, og var vel i utgangspunktet ikke rund heller. Bare større enn det jeg hadde vært tidligere (og det var jo ikke så rart, ifh pubertet.) Jeg fikk store komplekser da moren min maste om at jeg hadde lagt på meg og hva slags klær jeg ikke kunne gå i fordi det så stygt ut - i det hele tatt.

Søsteren din innser nok selv hva hun driver med om en stund. Å skape masse unødvendig tankegang rundt temaet er ikke lurt når hun er 15 år og sårbar.

Det kan jo hende at hun trøstespiser også... at hun ikke klarer å stoppe rett og slett. Who knows...

[Bree]

Enig. Ble også litt sjokkert over at du synes det er bra å nekte ungdom lommepenger om de ikke deltar i idrett. Mange tenåringer virker late, men det er en fase. Har hun interesse av idrett vil hun ta det opp av egen fri vilje. Men hun har nok godt av å bli oppmuntret til å bevege seg mer.

←

Beklager, men lommepenger er ikke en menneskerett for en femtenåring! Jeg synes det er helt greit å sette krav til å gi lommepenger. En femtenåring kan fint gå med aviser eller ta andre småjobber om de ønsker seg penger (selvsagt skal foreldrene forsørge barnet og gi dem det nødvendige).

Idrett i tenårene er faktisk utrolig viktig, med tanke på å bygge opp kroppen. Sett to utrente 30-åringer på det samme treningsprogrammet; den ene var godt trent i ungdommen, den andre trente aldri. Progresjonen til den som trente i ungdommen er helt enormt mye bedre, fordi h* har et grunnlag den andre aldri har hatt.

Og til at jeg er utseendefiksert, så må jeg bare tilstå at det er jeg - og resten av samfunnet med meg. Jeg føler meg mer vel når jeg har en slank kropp, og det gjelder samtlige av mine venninner også (tro det eller ei).

[Gjest Piper]

Beklager, men lommepenger er ikke en menneskerett for en femtenåring! Jeg synes det er helt greit å sette krav til å gi lommepenger. En femtenåring kan fint gå med aviser eller ta andre småjobber om de ønsker seg penger (selvsagt skal foreldrene forsørge barnet og gi dem det nødvendige).

Idrett i tenårene er faktisk utrolig viktig, med tanke på å bygge opp kroppen. Sett to utrente 30-åringer på det samme treningsprogrammet; den ene var godt trent i ungdommen, den andre trente aldri. Progresjonen til den som trente i ungdommen er helt enormt mye bedre, fordi h* har et grunnlag den andre aldri har hatt.

Og til at jeg er utseendefiksert, så må jeg bare tilstå at det er jeg - og resten av samfunnet med meg. Jeg føler meg mer vel når jeg har en slank kropp, og det gjelder samtlige av mine venninner også (tro det eller ei).

←

Så siden du og dine venninner er så opptatt av hvordan dere ser ut, skla du "prakke" dette på alle rundt deg også? Ingen skal få lov til å være litt annerledes, fordi du har bestemt at din søster skla være tynn og slank for det passer deg?

Fy flate for en holdning, og nei du bør ikek gå inn i noe samtale med henne, for det er du ikke kompetent nok til å gjøre. Du har et alt for snevert syn på kropp og utseende, til å kunne hjelpe din søster. Tror heller ikke du ønsker å hjelpe henne for sitt beste, men det passer deg bedre at hun ser tynn og flott ut.

[Gjest *kosejoker*]

Jeg tror ikke det går så mye på hvorvidt det er sunt med idrett eller ikke, det er det ingen i denne tråden som har sagt noe på. Det man argumenterer med, er at det kan være fryktelig sårende for ei jente i den alderen og få kommentarer om vekt/utseende fra storesøsteren, eller noen andre for den saks skyld.

Enig med de andre som har skrevet inn her, at enten bør du la hele greia ligge, eller være ekstremt forsiktig og diskret, og kanskje få henne med på aktiviteter. Du sier du bor for langt unna til at du kan få henne med, men jeg mener at hvis du setter i gang noe, bør du fortsette med det også.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med trådstarter. Det er ikke kultur for å stille disiplinerte krav til folk i dette lille fjøslandet. Derfor møter man så mye motstand idet man forsøker.

Jeg synes ikke det er noe i veien for å fortelle din halvsøster at en slik levestil er ok for en liten periode kanskje, siden hun er tenåring, eller av og til (1 gang i uken) men ikke i hverdagen og ikke i det store og det hele.

Jeg synes du skal fortelle henne om konsekvensene av sine dårlige valg, om enn på en grei måte. Man skal ikke ta på tenåringsjenter med silkehansker, men man trenger ikke å fornærme dem på ting som har med kropp å gjøre heller...jenter i tenårene kan jo ta dette så veldig til seg og lage mye traumer ut av det.

Din halvsøster kan like gjerne få det inn nå, først som sist, at man ikke lar følelser gå gjennom kanalen mat og godteri. Oppfordre henne sterkt til mosjon og fortell henne at det er svært uattraktivt for menn å se kvapseri og fett-bilringer.

[Gjest Gjesta]

Din halvsøster kan like gjerne få det inn nå, først som sist, at man ikke lar følelser gå gjennom kanalen mat og godteri. Oppfordre henne sterkt til mosjon og fortell henne at det er svært uattraktivt for menn å se kvapseri og fett-bilringer.

←

Du har virkelig løsningen, ser jeg! Du mener at hun bare kan skru av og på, og at det er for MENNS SKYLD at kvinner har et ansvar for å passe på å se "attraktive=tynne" ut? Jeg vet i hvertfall med meg selv, at gnåling gjør vondt verre. Jeg var tynn og blek tenåring, mens søsteren min var ganske lubben. Ingen av oss fikk noensinne fred pga. kommentering spesielt fra en noe uvitende far. Søsteren min sliter fortsatt med vekten, mens jeg selv har slitt med et noe vridd forhold til mat og utseende i mange år, i retning ortoreksi/overfokusering på sunnhet. Og det tror jeg skyldes uvettig fokusering på utseende i tidlig alder.

En 15-åring er i forandring, og en skjev kommentar kan gjøre mer skade enn gagn, selv om den i utgangspunktet var ment positivt ment.