Barn får reaksjon etter samvær med far. Hvordan håndtere dette?

[AnonymBruker]

Barnefar har normalt samvær annenhver lørdag og halve søndag uten overnatting, men om sommeren har han seks dager samvær i strekk etter eget ønske. Når far har korte samvær får ikke barnet reaksjon, men etter lengre samvær så blir sønnen en annen person i følge familiemedlemmer. Han slår også andre barn i familien, mens i barnehagen har han alltid vært god mot andre og fått positive tilbakemeldinger. Noen som kjenner seg igjen i dette?

I går så hadde ikke barnefar informert barnet på forhånd at han skulle dra, så han tok bare barnet på hodet og sa ha det på parkeringsplassen. Han fulgte ikke barnet til bilen vår en gang. Ikke noe klem, ikke noe fine ord, ikke en kort samtale om at de ses igjen. Så mens far snur ryggen til barnet og går til sin bil, så begynner sønnen å skrike "min pappa, min pappa, min pappa" flere ganger og ble kjempelei seg. Far snudde seg ikke. Jeg forstår far også har det vanskelig, men det er jeg som alltid må trøste, snakke med barnet og validere følelser. På familiemiddagen så skjedde dette at han kastet ting og slo sine kusiner så de begynte å gråte. I dag er han helt rolig, og etter en samtale på morgenen så sa han at han slo på grunn av at pappan dro. 

Så hvordan skal jeg håndtere dette videre? Bør barnefar ha kortere/lengre samvær? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe barnet? Jeg har sagt til barnefar at han må snakke med sønnen sin før han drar, for å bygge forutsigbarhet og trygghet.

Barnefar bor 3-4 timer fra oss og har ikke foreldreansvar. Barnet er 3 år gammelt.

Anonymkode: 4f0c9...4f3

[Hengebuksvinet]

Helt vanlig at barn reagerer etter samvær. Betyr ikke at de har hatt det dårlig. Kan være at han sover mindre hos far? Er sliten? Andre rutiner? Eller rett og slett at han savner far, føler han ser lite til han.

Med stesønn var det lite av sånt. Tror det handler om at han fikk lengre perioder hos begge, og at fikk oppleve normalt hverdagsliv i begge hjemmene. Og at foreldrene hadde godt samarbeid, bodde i kort gåavstand. 

Nevøene mine er akkurat som du beskriver. Tror de har det helt fint hos far, men kanskje litt dårlig på rutiner?

[AnonymBruker]

Nokså vanlig. Det var turbo-tilstander første døgnet etter samvær i mange år.

Anonymkode: d4a00...fa2

[AnonymBruker]

Det handler nok om savn ja. Men faren kan jo med fordel forsøke å snakke litt mer med sønnen sin da. Betrygge han på at de sees igjen osv. 

Anonymkode: 7281b...1bf