AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #1 Skrevet 25. juli 2022 Innså nå i ferien at jeg ikke lenger elsker kjæresten min, etter over 10 år. Jeg er glad i han, men elsker han ikke. Føler at vi vil forskjellige ting på viktige punkter her i livet og jeg blir mindre og mindre villig til å inngå kompromiss. Til dere som har gått fra deres kjære, "hva" var det som gjorde at du gikk og savnet du han i etterkant, eller var det det rette valget? Vet ikke hva jeg skal jeg gjøre. Jeg føler meg stuck. Og usikker! Anonymkode: e43f8...35d
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #2 Skrevet 25. juli 2022 Da går du.. få din frihet til å "elske" tilbake. Anonymkode: be25c...b1f
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #3 Skrevet 25. juli 2022 Da går du.. få din frihet til å "elske" tilbake. Anonymkode: be25c...b1f
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #4 Skrevet 25. juli 2022 Da går du.. få din frihet til å "elske" tilbake. Anonymkode: be25c...b1f
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #5 Skrevet 25. juli 2022 Jeg har også fått det sånn etter tolv år med kjæresten min. Det som utløste det var at jeg har tatt han i utroskap, og følelsene mine gikk fra 100%-25% i løpet av to uker. Han derimot har aldri vært så forelsket og glad i meg så etter at jeg fant ut om utroskapen. Vet at jeg knuser han ved å gå men han knuste jo meg også mg er medvirkende til at dette skjedde. Nå vil han at vi skal kjøpe hus og gifte oss, mens jeg vil kjøpe min egen leilighet, men det har jeg ikke sagt ennå. Anonymkode: 640ac...1e4 2 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #6 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Han derimot har aldri vært så forelsket og glad i meg så etter at jeg fant ut om utroskapen Det er jævlig kjipt for ham da, da skulle han ikke vært utro i første omgang. Han kan ikke kreve eller be om noe. Føler med deg. Anonymkode: eb00e...d26 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #7 Skrevet 25. juli 2022 Etter 15 år er jeg ikke forelsket i min mann heller, men pga. barn og etter evt. brudd må jeg snu hele mitt liv, nei, orker ikke det akkurat nå. Men ja, det føles at vi er mer romkamerater med felles barn enn ektepar. Anonymkode: 00db3...526 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #8 Skrevet 25. juli 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er jævlig kjipt for ham da, da skulle han ikke vært utro i første omgang. Han kan ikke kreve eller be om noe. Føler med deg. Anonymkode: eb00e...d26 Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Synes det er slitsomt å bo sammen med han selv om han er søt og snill med meg, og jeg vet heller ikke om jeg skal bli eller gå. Det er barn inni bildet som kommer til å ta det veldig tungt at vi går fra hverandre. Han sier han ikke vet hvorfor han var utro og at det var alkohol inn i bildet, og han tenkte overhodet ikke på meg de to gangene. Et par måneder etterpå begynte den dårlig samvittigheten å komme, og så fant jeg ut av det og da smalt det skikkelig for han. Anonymkode: 640ac...1e4
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2022 #9 Skrevet 25. juli 2022 Helt naturlig at forholdet går over i ny fase etter så mange år. Før dere gir opp. Prøv f. eks. lese boka «kjærlighetens 5 språk». Den ga meg mye, synes jeg :) Anonymkode: dac31...bdc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå