Krevende eller vanlig oppførsel av kjæreste?

[AnonymBruker]

Hei, trenger deres meninger om noen ting som jeg tenker mye på om dagen. Har tre barn med min eksmann og har vært sammen med min kjæreste i over tre år.  Jeg eier et hus som vi skal flytte inn i sammen. Nå er jeg imidlertid blitt usikker. Har elsket denne mannen i mange år og trodde jeg kjente han godt. Allikevel er det noe som har holdt meg tilbake uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva. 

For å gjøre en lang historie kort var jeg innlagt på sykehuset i 6 måneder i håp om å berge barnet jeg bar på. Barnet døde dessverre. Etter en tøff dødfødsel ventet en større operasjon som var blitt utsatt pga graviditeten. I hele denne perioden bodde barna mine hos pappaen sin. Dette har altså vært en svært tøff periode for oss alle. Etter operasjonen ble jeg liggende på sykehuset i enda 4 måneder. 

Nå er jeg endelig ute av sykehuset og har vært på ferie med barna mine og annen familie i tre uker. Prater med kjæresten min flere ganger hver dag og prioriterer all ledig tid på kveldene når barna er i seng til å prate med han. Så kommer det jeg ønsker å høre deres meninger om. For noen dager siden fortalte jeg han at jeg hadde ordnet så barna mine kunne være hos mormor en natt etter at vi kom hjem slik ar han og jeg kunne få litt alenetid. Jeg sa at jeg skulle levere de hos mormor samme dag vi kom hjem, men siden vi lander midt på natten kommer jeg først på formiddagen samme dag. Jeg sa at jeg savner han og gleder meg til å se han. Til dette svarte han at han ikke trodde jeg savnet han så mye og at han savner nok meg mer. Ble rimelig overrasket av responsen for han var grinete og oppgitt over meg i stemmen. 

Han sier at han ikke forstår prioriteringen min og at jeg nok ikke savner han sånn som han savner meg. Han mener dette fordi jeg ikke kommer til han med en gang vi har landet. Prøvde å forklare at det ikke bare er å kaste barna inn til mormor når vi kommer midt på natten og så kjøre videre. Dette mener han åpenbart at jeg hadde gjort dersom jeg hadde prioritert han og riktig. Blir veldig lei meg for føler jo at jeg prioriterer han høyt. Grunnen til at han ikke er med oss på tur er noe utenfor vår kontroll og måtte bare bli sånn denne gangen. 

Føler han er  krevende til tider og ikke forstår hvor mye jeg faktisk prioriterer han. Flere ganger i løpet av ferien har han også sendt mld i løpet av natten hvor han skriver at han er lei seg og ikke før sove med mange lei seg-emojier. Hvis jeg ikke våkner sender han gjerne flere triste ansikter. Eller skriver at han kommer til å sove lenge neste dag fordi han fortsatt ikke sover. 

Synes dette er litt barnslig. Hører gjerne deres tanker?

 

 

Anonymkode: f6a3d...ad2

[Maestro]

Høres ut som en eks av meg. Og da var vi tenåringer. 

[AnonymBruker]

Her synes jeg du i det minste skal gi mannen en sjans. Med så mye "bortetid" er det ikke rart han føler seg litt utenfor. Dette er selvfølgelig IKKE din skyld, med sykehusopphold osv. Men hjernen er et merkelig organ. ALLE mennesker ønsker å føle seg prioritert i et forhold, uansett hva grunnen er til at det ikke alltid kan være slik. 

Bruk litt tid sammen, og se hvordan det går ville vært mitt råd. Antagelig har han følt seg litt utenfor og reagerer deretter. Hvis dette ikke har vært en gjentagende reaksjon på ting gjennom hele forholdet, så går det seg kanskje til og tilbake til  normalen.

Anonymkode: 69913...70c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er barnslig oppførsel, både de meldingene min emoijer og at han ikke skjønner at du prioriterer barna og tar hensyn til foreldrene dine. Jeg ville kanskje vært ærlig her og sakt at oppførselen han får deg til å revurdere opplegget.

Det melding greiene på natta høres bare manipulerende ut. Jeg hadde hatt lite tålmodighet tii det der. Ekstremt lite attraktiv egenskap!

Anonymkode: 8da3a...f5b

[AnonymBruker]

Når du er på ferie så synes jeg det er egoistisk eller lite omtenksomt av partner og sende melding med "stakkars meg" og tristefjes. Ok så får han ikke sove da, men ikke plag andre med det, ikke din skyld at han ikke får sove.

Vet av erfaring at dette er ødeleggende for forholdet, jeg er selv mye vekke på jobb, og jeg hater og motta slike meldinger så snart jeg er dratt ut av huset.  Alt fint og greit før jeg drar, men så snart jeg er dratt så virker det som alt går på tverke og det er kun problemer.

Anonymkode: 711d3...512

[BobbySocks]

Er han et barn?!

[AnonymBruker]

Rødt flagg...  og høres ut som han ikke har barn og har null forståelse for hvordan det er. 

Anonymkode: 4d33f...be1

[AnonymBruker]

For en stusslig fyr. Prøver å få deg til å våkne om natta med grine-emojier? 😂 Jeg hadde ikke orket en som furter som et barn for ikke å være førstepri til enhver tid, spesielt om du har (faktiske) barn som selvfølgelig skal komme først. En potensiell stefar må forstå det, ikke prøve å drive emosjonell manipulasjon. 

Anonymkode: b50fa...da2

[AnonymBruker]

Kan det være reaksjon på det dere har vært gjennom? Dere mistet et barn og du var i 10 måneder på sykehus? Han er jo tydeligvis lei seg og har problemer med søvn. Tror jeg hadde nøstet i dette istedet for å gi han opp.

Anonymkode: cca64...60f

[Nikea]

Å hjelp 😳 Men kan det være en reaksjon på alt som har skjedd, som AB over sier? 

[Motelvibes]

Du har mer enn fullt opp med alle barna, og han har the nerve til å sutre og klage sånn? Du trenger en mann, ikke en ekstra unge. Virker som han kun ser seg selv. 

[Undrer meg på]

Det viktigste her tenker jeg er hvordan han er i hverdagen? Er han sutrete da eller tilfreds og god? Og hvordan var han da du var dårlig? Fokuserte han på hvor vanskelig det var for deg eller var han en støtte?

Han har også vært igjennom en vanskelig tid. Det er traumatisk og vondt å være den som må se på at den man elsker har det vondt. Han mistet også et barn. 
 

Hans oppførsel nå er ganske uspiselig, men i hans hode kan det hende han hadde sett for seg at du kom den natten, også får han beskjed om at det ikke blir som han tenkte. Det kan være kjipt å omstille seg da hvis man føler seg ensom.

Jeg ville latt tvilen komme ham til gode hvis han er en fin mann ellers og du kan svare ja på de første spørsmålene jeg stilte. Så ville jeg heller tatt en prat med ham om hva han ønsker å oppnå med slike meldinger og hvordan du forventer han er neste gang dere må være fra hverandre når ting har roet seg. 

[AnonymBruker]

TS

dere har selvfølgelig rett i at det har vært en veldig tøff periode for han også. Og det viser jeg han forståelse for hver dag. Har prioritert han hver eneste dag/gang jeg har kunnet dra ut fra sykehuset etc. Langt mer tid med han enn med barna fordi de da har vært på skole på dagtid. Men for å være ærlig synes jeg det er vanskelig, det er mine barn som har hatt det tøffest ved at jeg har vært borte så lenge. Vi er jo voksne og kan forstå og håndtere på en bedre måte. 

Allikevel er det alltid spm om jeg ikke hadde tid til å ringe han før? Eller om jeg ikke fikk mld hans før nå? Siden jeg ikke svarte før nå. Han kan også bli irritert og konfrontere hvis han har sendt en mld etter vi har sagt god natt. Kan neste dag si ting som; sovnet du såååå fort i går du da? Sendte jo mld bare ti min etter vi pratet. 
Noen ganger når jeg ringer og han ikke er i godt humør høres stemmen hans så vidt og han gidder ikke prøve å være hyggelig. Da er det som han mener at det er min jobb å få han i godt humør siden det er min skyld at han er trist. Som at jeg er borte uten han. 
Sier videre at han aldri hadde valgt å gjøre sånn eller sånn og forstår lite av hvor mye jeg har hatt å håndtere i det siste. På den andre siden er han alltid tilgjengelig når jeg trenger han og forventer vel det samme tilbake. Det er bare ikke mulig for meg å gi akkurat det samme tilbake. Ikke lett å følge opp tre barn fra sykehus etc. 

Han er også veldig selvhøytidelig. Som at han ikke tåler å vente hvis jeg har sagt at jeg ringer tilbake om fem min. Hvis det da tar ti min er han skikkelig gretten.

 

Anonymkode: f6a3d...ad2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

TS

dere har selvfølgelig rett i at det har vært en veldig tøff periode for han også. Og det viser jeg han forståelse for hver dag. Har prioritert han hver eneste dag/gang jeg har kunnet dra ut fra sykehuset etc. Langt mer tid med han enn med barna fordi de da har vært på skole på dagtid. Men for å være ærlig synes jeg det er vanskelig, det er mine barn som har hatt det tøffest ved at jeg har vært borte så lenge. Vi er jo voksne og kan forstå og håndtere på en bedre måte. 

Allikevel er det alltid spm om jeg ikke hadde tid til å ringe han før? Eller om jeg ikke fikk mld hans før nå? Siden jeg ikke svarte før nå. Han kan også bli irritert og konfrontere hvis han har sendt en mld etter vi har sagt god natt. Kan neste dag si ting som; sovnet du såååå fort i går du da? Sendte jo mld bare ti min etter vi pratet. 
Noen ganger når jeg ringer og han ikke er i godt humør høres stemmen hans så vidt og han gidder ikke prøve å være hyggelig. Da er det som han mener at det er min jobb å få han i godt humør siden det er min skyld at han er trist. Som at jeg er borte uten han. 
Sier videre at han aldri hadde valgt å gjøre sånn eller sånn og forstår lite av hvor mye jeg har hatt å håndtere i det siste. På den andre siden er han alltid tilgjengelig når jeg trenger han og forventer vel det samme tilbake. Det er bare ikke mulig for meg å gi akkurat det samme tilbake. Ikke lett å følge opp tre barn fra sykehus etc. 

Han er også veldig selvhøytidelig. Som at han ikke tåler å vente hvis jeg har sagt at jeg ringer tilbake om fem min. Hvis det da tar ti min er han skikkelig gretten.

 

Anonymkode: f6a3d...ad2

Jeg kjenner jeg blir svett i håndflatene bare av å lese dette. Folk har jo ulike tålegrenser, men jeg hadde droppet ut for lengst. Passiv-agressiv, sutrete og selvhøytidelig, skikkelig sjarmtroll. 

Anonymkode: 84377...a50

[AnonymBruker]

Denne mannen har åpenbart problemer med seg selv og det er ikke din skyld. Det er tøft å være igjen når partner er syk, jeg kjente godt på det når min var innlagt i to måneder. Jeg kunne ikke besøke han pga korona regler, ikke hadde jeg støtte i venner eller familie, vi hadde revet kjøkken og vegger like før han ble syk så huset var kaotisk å bo i og jeg har en psykisk sykdom som slår meg ut når det blir for mye. Men, selv ikke jeg klandrer min mann på den måten. Av og til gråt jeg på telefonen, av og til gråt vi begge to, men aldri har jeg oppført meg slik som din kjæreste. Og, jeg har en engstelig, unnvikende personlighetsforstyrrelse samt er veldig avhengig av min mann.

Anonymkode: 3b812...550

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS

dere har selvfølgelig rett i at det har vært en veldig tøff periode for han også. Og det viser jeg han forståelse for hver dag. Har prioritert han hver eneste dag/gang jeg har kunnet dra ut fra sykehuset etc. Langt mer tid med han enn med barna fordi de da har vært på skole på dagtid. Men for å være ærlig synes jeg det er vanskelig, det er mine barn som har hatt det tøffest ved at jeg har vært borte så lenge. Vi er jo voksne og kan forstå og håndtere på en bedre måte. 

Allikevel er det alltid spm om jeg ikke hadde tid til å ringe han før? Eller om jeg ikke fikk mld hans før nå? Siden jeg ikke svarte før nå. Han kan også bli irritert og konfrontere hvis han har sendt en mld etter vi har sagt god natt. Kan neste dag si ting som; sovnet du såååå fort i går du da? Sendte jo mld bare ti min etter vi pratet. 
Noen ganger når jeg ringer og han ikke er i godt humør høres stemmen hans så vidt og han gidder ikke prøve å være hyggelig. Da er det som han mener at det er min jobb å få han i godt humør siden det er min skyld at han er trist. Som at jeg er borte uten han. 
Sier videre at han aldri hadde valgt å gjøre sånn eller sånn og forstår lite av hvor mye jeg har hatt å håndtere i det siste. På den andre siden er han alltid tilgjengelig når jeg trenger han og forventer vel det samme tilbake. Det er bare ikke mulig for meg å gi akkurat det samme tilbake. Ikke lett å følge opp tre barn fra sykehus etc. 

Han er også veldig selvhøytidelig. Som at han ikke tåler å vente hvis jeg har sagt at jeg ringer tilbake om fem min. Hvis det da tar ti min er han skikkelig gretten.

 

Anonymkode: f6a3d...ad2

Seriøst, han der er personlighetsforstyrra.

[AnonymBruker]

Her synes jeg dere begge overtenker. Sørg for å møtes og faktisk tilbringe tid sammen!

Anonymkode: 5fad2...af1

[Juniper]

Jeg ser en skog av røde flagg her, TS. Og jeg tror magefølelsen din prøver å få deg til å revurdere opplegget!

Han har noen helt hinsides forventninget til hvordan han skal prioriteres! Virker ikke stabil! Hold han langt unna ungene, ikke la han flytte inn, og bli kvitt han så fort som mulig! 

Endret 26. juli 2022 av Juniper

[Gjest Dustete]

Høres mer og mer ut som søpplemann

[AnonymBruker]

Dette kommer du ikke til å orke i lengden 

Anonymkode: 0a2e2...aa1