Når er det «greit» å bli gravid?

[AnonymBruker]

Hei. Er relativt nyutdannet og fått ny jobb. I utgangspunktet er alt klart for familieforøkelse både praktisk og økonomisk, og vi vet at det muligens kan ta litt tid/bli utfordrende å bli gravid (men man vet aldri). Jeg undres likevel på når arbeidsplasser anser det som «greit» å ta steget? Vet det ikke finnes en fasit, men da dette er en arbeidsplass jeg ønsker å bli i lang tid, vil jeg ikke være den personen som snakkes om i gangene, som ble gravid med en gang hun fikk en fot innenfor. Vet det er veldig individuelt, men hvor lenge tenker dere at man ideelt sett bør ha vært i en jobb før man begynner å prøve?

Anonymkode: b424a...131

[AnonymBruker]

Vet du, hvis dere har kjente fertilitetsutfordringer så hadde jeg ikke ventet så lenge. Hvor gamle er dere?

Arbeidsgivere vet at unge folk ofte får barn og blir borte en periode. At du har tenkt å bli der lenge kan du vise etter permisjon For din egen del kanskje vente lenge nok til at du føler deg litt trygg i jobben, slik at det ikke blir så stress for deg å komme tilbake etter perm? Ny jobb kan jo være litt nervepirrende.

Jeg er i litt samme båt, går over i ny stilling nå samtidig som mannen og jeg lurer på å prøve på nr.2. Utfordringer her også så det kan fort ta 1-2 år og da er det jo dumt å vente lenge før vi starter, men samtidig litt uheldig hvis det går kjapt så jeg knapt rekker å komme inn i jobbhverdagen😅

Anonymkode: d1cf3...ca6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt selv enda, men jeg og samboer tenker at vi skal begynne å prøve ca et halvt år etter at jeg har fått jobb. Dette er litt pga min alder (29 når jeg er ferdig med utdanning) og fordi vi på det tidspunktet har vært sammen i 10 år da og har vel ønsket barn i noen år nå. En vet jo aldri hvor lang tid det kan ta. Arbeidsgivere vet jo at kvinner sin fruktbarhet er begrenset og at mange dermed vil få barn mellom 25 og 35, så det burde jo gå greit. Nå vet jeg ikke helt hva slags jobb eller utdanning du har, og det kan sikkert spille inn. Jeg er heldig med at min utdanning gir lett jobb.

Anonymkode: aac9f...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vet du, hvis dere har kjente fertilitetsutfordringer så hadde jeg ikke ventet så lenge. Hvor gamle er dere?

Arbeidsgivere vet at unge folk ofte får barn og blir borte en periode. At du har tenkt å bli der lenge kan du vise etter permisjon For din egen del kanskje vente lenge nok til at du føler deg litt trygg i jobben, slik at det ikke blir så stress for deg å komme tilbake etter perm? Ny jobb kan jo være litt nervepirrende.

Jeg er i litt samme båt, går over i ny stilling nå samtidig som mannen og jeg lurer på å prøve på nr.2. Utfordringer her også så det kan fort ta 1-2 år og da er det jo dumt å vente lenge før vi starter, men samtidig litt uheldig hvis det går kjapt så jeg knapt rekker å komme inn i jobbhverdagen😅

Anonymkode: d1cf3...ca6

Du vet det tar 9 mnd fra man er gravid til barnet kommer? Du klarer vel å sette deg inn i jobbhverdagen i løpet av 8-9 mnd??

Anonymkode: 3735c...ee4

[AnonymBruker]

Jeg tenker å annonsere graviditet etter et år som ansatt bør være helt greit.

Så må man jo vurdere om man begynner å prøve før.

Som leder vet man at kvinner i en viss alder med stor sannsynlighet en gang kommer til å få barn, så det kommer jo ikke som en overraskelse uansett! Men hvis det er et sted man ser for seg å bli en stund, så synes jeg man kan gi det et års tid før man blir gravid. Man vet jo ikke hvordan graviditeten forløper, om man blir mye dårlig osv, så hvis man blir gravid etter bare noen måneder i jobben risikerer man jo å bli mye borte ganske kjapt...

Anonymkode: a81ed...79c

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid måneden jeg ble fast ansatt (hadde da vært vikar der nesten et år allerede dog). Det var IKKE planlagt, men alle ble bare kjempeglade på mine vegne. Har allerede fått mer ansvar og teamleder-rolle i etterkant av dette. 

Ville ikke tenkt noe på det. Du vil jo være der nesten ett år før permisjon selv hvis du blir gravid nå. Tenker det er absolutt innafor! 

Anonymkode: d9a64...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet det tar 9 mnd fra man er gravid til barnet kommer? Du klarer vel å sette deg inn i jobbhverdagen i løpet av 8-9 mnd??

Anonymkode: 3735c...ee4

Jada. Det er selvfølgelig individuelt og kommer an på type jobb hvor lang tid man føler man trenger. Er man nyutdannet i en jobb evt. med mye ansvar så trenger man gjerne en god stund på å bli en ressurs. Så er det 9mnd men ikke gitt at det er så lenge man har igjen på jobb praksis😅

Anonymkode: d1cf3...ca6

[AnonymBruker]

Kvinner blir gravide. Sånn er det bare. Jeg starter i ny jobb i august, og skal ut i permisjon i november. De finner vikar. Når skal kvinner slutte å ha dårlig samvittighet for å sette nytt liv til verden? Menn har ikke denne tankegangen. Min samboer kan ikke skjønne at dette er et problem, siden vi er veldig beskyttet av lovverk og det som er, og at det å bli gravid ikke er et personlig angrep på arbeidsplassen. Det vil alltid være noen surmaga folk som mener at «vi» planlegger dårlig, men det er ikke opp til meg å tilrettelegge graviditeter til arbeidsplassen. 

Anonymkode: 4313c...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du vet det tar 9 mnd fra man er gravid til barnet kommer? Du klarer vel å sette deg inn i jobbhverdagen i løpet av 8-9 mnd??

Anonymkode: 3735c...ee4

Ja, men samtlige sliter med både det ene og andre og sjansen for å bli sykemeldt i (store) deler av svangerskapet er mer enn tilstedet.

Anonymkode: 7fdc2...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men samtlige sliter med både det ene og andre og sjansen for å bli sykemeldt i (store) deler av svangerskapet er mer enn tilstedet.

Anonymkode: 7fdc2...284

Sånn er det bare. Det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge eller finne vikarer. Det er en del av stillingen de har. 

Anonymkode: 4313c...fbd

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for innspill! Er en stilling med en god del ansvar og vanvittig mye å sette seg inn i. Vil nok ikke bli sett på som en stor ressurs før det har gått 1-2 år. Vært veldig lett for meg tidligere å si at kvinner ikke må ha dårlig samvittighet for å bli gravide og at det er en del av det å være arbeidgiver. Samtidig sitter jeg her nå og føler på nettopp det. Føler aldri det er en tid som passer å bli gravid på, grunnet omgivelsesforhold. Godt å få bekrefter det jeg tenker fra dere☺️

Anonymkode: b424a...131

[AnonymBruker]

Etter du har åpnet ditt indre og sluppet Jesus inn

Anonymkode: 94df0...3d3

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid etter nesten to år i min jobb, PP1, jeg er 32. Sjefen min sa at de hadde absolutt sett muligheten komme, så de ønsket å tilrettelegge best mulig for meg. Vært i full jobb hele tiden, uke 20 nå 😊 Men skjønner godt at du er usikker, var (og er) det selv. Ingen vil jo være til bry. Men samtidig må jo noen føde disse fremtidige arbeidstakerne og 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: d8a9a...f0c

[AnonymBruker]

Du bør iaf opparbeide deg rett til permisjon og sykemelding før du så mye som tenker på å prøve. Du bør også bestå prøvetiden, og helst opparbeide et minimum av både kunnskap og goodwill hvor du vil ha det litt enklere når du kommer tilbake fra permisjon.

Jeg tenker at det kan være ok å begynne prøvingen etter et halvt års tid tidligst, så er du der iaf et år før evt permisjon starter. 

Anonymkode: 13eb5...991

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er aldri og alltid er riktig   Det er en slik ting som aldri verken passer eller passer, og man må ta det når man føler det er riktig. 

Anonymkode: c74b5...b13

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør være der lenge nok til at du faktisk utretter noe og kan komme tilbake som en ressurs. Har hatt kolleger som knapt jobber opplæringsperioden før de blir gravide, så er de sykemeldt stort sett hele svangerskapet, så er det permisjon, deretter et par mnd der de gjør nesten ingenting men har ammefri og er vekke noen timer om dagen, så er det noen måneder ulønnet, og så kommer de tilbake og skal ta fri hveeeer gang kidden er syk. Når de egentlig skal tilbake for fullt så er det på tide å få nr 2, og da er runddansen i gang igjen. I praksis bidrar de ingenting på arbeidsplassen før yngste barnet er 2-3 år. Utrolig slitsomt med sånne folk, de kan ha lovverket på sin side så mye de vil, men det er jo ikke de kollegene man verdsetter kan du si. 

Anonymkode: 8f89b...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker du bør være der lenge nok til at du faktisk utretter noe og kan komme tilbake som en ressurs. Har hatt kolleger som knapt jobber opplæringsperioden før de blir gravide, så er de sykemeldt stort sett hele svangerskapet, så er det permisjon, deretter et par mnd der de gjør nesten ingenting men har ammefri og er vekke noen timer om dagen, så er det noen måneder ulønnet, og så kommer de tilbake og skal ta fri hveeeer gang kidden er syk. Når de egentlig skal tilbake for fullt så er det på tide å få nr 2, og da er runddansen i gang igjen. I praksis bidrar de ingenting på arbeidsplassen før yngste barnet er 2-3 år. Utrolig slitsomt med sånne folk, de kan ha lovverket på sin side så mye de vil, men det er jo ikke de kollegene man verdsetter kan du si. 

Anonymkode: 8f89b...9b7

Sånn er det vel bare. Alternativt kunne folk fått skikkelig betalt for å føde og oppfostre barn og så kunne de drevet med det i noen år. 

Anonymkode: d1cf3...ca6

[AnonymBruker]

Takk for svar. Viktig for meg å bli verdsatt og føle mestring i jobben, så må forsøke å finne en balanse på det når vi skal stifte familie. Sykepengerettigheter og permisjonsrettigheter er opparbeidet, så det som teller for å vente er å komme enda bedre inn i arbeidsoppgavene, slik at det blir lettere å komme tilbake og være en ressurs ved endt permisjon. Jobben er av en slik art at man kan ha hjemmekontor og styre mye av hverdagen selv heldigvis. 

Anonymkode: b424a...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker du bør være der lenge nok til at du faktisk utretter noe og kan komme tilbake som en ressurs. Har hatt kolleger som knapt jobber opplæringsperioden før de blir gravide, så er de sykemeldt stort sett hele svangerskapet, så er det permisjon, deretter et par mnd der de gjør nesten ingenting men har ammefri og er vekke noen timer om dagen, så er det noen måneder ulønnet, og så kommer de tilbake og skal ta fri hveeeer gang kidden er syk. Når de egentlig skal tilbake for fullt så er det på tide å få nr 2, og da er runddansen i gang igjen. I praksis bidrar de ingenting på arbeidsplassen før yngste barnet er 2-3 år. Utrolig slitsomt med sånne folk, de kan ha lovverket på sin side så mye de vil, men det er jo ikke de kollegene man verdsetter kan du si. 

Anonymkode: 8f89b...9b7

Alvorlig talt, Her svartmaler du veldig. Jeg kjenner meg ikke igjen, har hatt mange gravide kollegaer. I alle dager slags sektor du jobber i?

Anonymkode: 0f954...629

[AnonymBruker]

Start prøvingen når det føles riktig for deg og mannen din, ikke tenk på jobben - den er der når du kommer tilbake uansett

Med min første ble jeg gravid etter 6 måneder i ny jobb, uplanlagt - men de tok det med et smil og var bare glade på mine vegne. Når nummer to kom hadde jeg jobbet i 5 år i en annen jobb. Syns nesten det var verre å gå ut i permisjon da, mange prosjekter som bare måtte bli liggende og jeg hadde telefon og mailkontakt med jobb til dagen jeg fødte for å hjelpe til og følge opp, haha!

Nå skal jeg ut i permisjon snart med nummer 3, etter bare ha jobbet et halvt år etter forrige permisjon, men det passer for oss å få barn nå, så like greit å kjøre på

Anonymkode: 68f1a...70a