Skulle ønske psykologen min var moren min

[AnonymBruker]

Dagdrømmer hele tiden om at hun er moren min og trøster meg og klemmer meg. Jeg har alltid hatt helt okey foreldre så skjønne rikke hvorfor, men de er også de eneste sosiale relasjonene jeg har i livet mitt 

Anonymkode: ee46d...2de

[AnonymBruker]

Du får vel noe fra henne som du burde fått av dine foreldre kanskje?

Anonymkode: e4240...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dagdrømmer hele tiden om at hun er moren min og trøster meg og klemmer meg. Jeg har alltid hatt helt okey foreldre så skjønne rikke hvorfor, men de er også de eneste sosiale relasjonene jeg har i livet mitt 

Anonymkode: ee46d...2de

Går du til privat psykolog? 

Anonymkode: 980d3...006

[AnonymBruker]

Tror du det er en slags fetisj? eller kanskje du bare trenger en slags omsorgsperson. 

Anonymkode: 12c7c...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Tror du det er en slags fetisj? eller kanskje du bare trenger en slags omsorgsperson. 

Anonymkode: 12c7c...f67

Fetisj? Nei jeg føler ikke noe seksuelt angående det. Faktisk så er jeg jomfru. Jeg 

Anonymkode: ee46d...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dagdrømmer hele tiden om at hun er moren min og trøster meg og klemmer meg. Jeg har alltid hatt helt okey foreldre så skjønne rikke hvorfor, men de er også de eneste sosiale relasjonene jeg har i livet mitt 

Anonymkode: ee46d...2de

Du får nok en omsorg av henne du trenger nå, men dette er bare dagdrømming og tanker som føles godt. I det virkelige liv hadde du ikke byttet ut moren din med henne. 
Det kalles overføring, noe som er ganske vanlig i terapi. Når denne relasjon er over og det går en stund hadde du rynker på nesa over disse tankene. 

 

Anonymkode: cafaf...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Går du til privat psykolog? 

Anonymkode: 980d3...006

Hva har det med saken å gjøre? 

Anonymkode: cafaf...ab3

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva har det med saken å gjøre? 

Anonymkode: cafaf...ab3

Personen mener antagelig at man ikke bør gå offentlig substituert hvis man gjør seg avhengig av psykologen…

[AnonymBruker]

Skjønner deg litt. Jeg går til psykolog nå og gjør det delvis pga depresjon pga langvarig ensomhet. Har tenkt tanken: Tenk om vi var venninner, da hadde jeg ikke slitt med ensomhet. Men vi er jo ikke  venninner og selv om hun er supersympatisk mot meg i timene vi har så er det selvsagt ikke sikkert at vi hadde likt hverandre om vi ble kjent utenfor psykolog-pasient-rollen. Hun er lyttende og trøstende fordi hun får betalt for det.

Anonymkode: 02b96...209

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme følelser overfor min psykolog som jeg gikk til pga en livskrise.  Tror det er helt normalt å føle det slik! ❤️

Anonymkode: 33562...bc8

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (2 timer siden):

Personen mener antagelig at man ikke bør gå offentlig substituert hvis man gjør seg avhengig av psykologen…

Kan jo ikke vite det på forhånd hvilke relasjon/ avhengighet en får til psykologen.. barn under 18 går på bup 

Anonymkode: cafaf...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner deg litt. Jeg går til psykolog nå og gjør det delvis pga depresjon pga langvarig ensomhet. Har tenkt tanken: Tenk om vi var venninner, da hadde jeg ikke slitt med ensomhet. Men vi er jo ikke  venninner og selv om hun er supersympatisk mot meg i timene vi har så er det selvsagt ikke sikkert at vi hadde likt hverandre om vi ble kjent utenfor psykolog-pasient-rollen. Hun er lyttende og trøstende fordi hun får betalt for det.

Anonymkode: 02b96...209

Nettopp. De har en rolle som behandler. Jeg jobber med barn, og er super engasjert og empatisk med barna på jobb, men når jeg har fri ofrer jeg ikke disse barna en tanke.. og åpner ikke døra når de ringer på å vil klappe katten. 
jobb er jobb 

Anonymkode: cafaf...ab3

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig å ha det sånn? Jeg har aldri erfart å få omsorg av mine foreldre, så den omsorgen psykologen gir suger jeg til meg som et utsultet barn på jakt etter kjærlighet. Har mange ganger tenkt at jeg skulle ønske hun var moren min, men det er jo bare fordi hun gir meg noe jeg aldri har fått. Det har heldigvis blitt bedre etterhvert, men jeg vil nok alltid lengte etter omsorg og å bli ivaretatt. Det sitter liksom i ryggmargen og jeg tror aldri den lengselen etter en omsorgsfull voksenperson noen gang blir å forsvinne helt. 

Anonymkode: 3040c...e2f