Kan noen hjelpe meg med å forstå mannen?

[AnonymBruker]

Kort bakgrunn. Vi er begge i midten av 40-årene. Vært gift i 15 år, har to unger i barneskolealder. Jeg har hatt en del helseutfordringer etter vi fikk barn (sykehusskade etter keisersnitt), som har gjort at jeg ble ufør. Til tross for at jeg er ufør, eller kanskje fordi, så har jeg tatt meg av det aller aller meste her hjemme. Enten det gjelder unger eller husarbeid. Jeg står for mathandling og middagslaging, klesvask og husvask, levering og henting, alt som er egentlig. Han skiftet bleier og hjalp de på to da de var mindre, og det hender han tar kveldsstell. Han klipper plen og måker snø.

Med jevne mellomrom de siste årene, viser han så tydelig at han ser på oss (meg og barna) som et ork. En jobb, mas, stress osv. han snakker hele tida om at han ønsker seg et rolig liv, han klager på at alt er dyrt med ungene, han er sur og grinete store deler av tida og kommer stadig med snakk om skilsmisse eller spydigheter om ekteskap. Som at ekteskap er en livstidsdom og skilsmisse er benådning. Likevel så blir han værende. Hvorfor? Det har blitt slutt en gang, han flyttet aldri ut. Jeg har flere ganger i krangler bedt han dra hvis det er så fælt å være her (jeg har ødelagt livet hans som var fredelig før vi fikk barn - og ja han ville ha begge to). Men han er her likevel. Jeg vet hvorfor jeg er her, økonomi og helse, men hvorfor går han ikke om livet med oss er så grusomt???

Anonymkode: 7cb93...3c8

[AnonymBruker]

Fordi han er feig - og fordi han da må gjøre alt alene. 
 

Hvorfor kaster du han ikke ut? 

Anonymkode: 3ca2c...3c2

[AnonymBruker]

Han får hushjelp og sex, og så slipper han stress med ungene hit og dit. Og så føler han seg bedre ved å rakke ned på andre. Hvis han flytter fra deg, så må han klare seg selv. Og han vet innerst inne at han er helt ubrukelig til alt det du gjør, men han vil ikke innrømme det for seg selv. Derfor er det best å bli i forholdet. La deg gjøre alt, og bare rakke ned på deg og late som at han ville gjort alt bedre enn deg. Og at livet ville vært bedre uten deg.

De som klager uten å gjøre noe med det gjør det trolig fordi de LIKER å klage. De hadde rett og slett synes det var tragisk om de ikke hadde hatt noe å klage om.

Anonymkode: 5cd78...e5c

[AnonymBruker]

google translate? 

Anonymkode: 93022...361

[AnonymBruker]

Dette var en  presentasjon av den  tradisjonelle plata som har surret rundt  mange ganger før fra kvinner.  Menn blir sett på  som  noen "latsabber" som bare går hjemme, og  kvinnene gjør alt arbeide.  

Klippe plen, og måke snø er vel sesong arbeide  ?. 

 Med forbehold  dere velger å avslutte foholdet så undrer eg på hvem som  da skal  gjøre jobbene i ditt hjem som du har listet opp ?

Hvem er det som legger premissene for standard for  renhold-og vask i hjemmet. ?

Har din partner en jobb utenfor hjemmet eller sitter han bare hjemme,og drar seg ?

Som huseier, yrkesaktiv, og  familiefar, i mange år så vet eg utmerket godt hvilke forpliktelser som medfølger både utenom, og innom hus.  Arbeidsfordeling både innomhus /utenomhus handler i stor grad om  "øyet som ser"  samarbeid, og kompetanse.  Etter mange år som yrkesaktiv så har eg lagt merke til at mange ungdomer ser uttil å  mangle noe grunnleggende i møte med arbeidslivet. 

 

 

 

Anonymkode: b4fed...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kort bakgrunn. Vi er begge i midten av 40-årene. Vært gift i 15 år, har to unger i barneskolealder. Jeg har hatt en del helseutfordringer etter vi fikk barn (sykehusskade etter keisersnitt), som har gjort at jeg ble ufør. Til tross for at jeg er ufør, eller kanskje fordi, så har jeg tatt meg av det aller aller meste her hjemme. Enten det gjelder unger eller husarbeid. Jeg står for mathandling og middagslaging, klesvask og husvask, levering og henting, alt som er egentlig. Han skiftet bleier og hjalp de på to da de var mindre, og det hender han tar kveldsstell. Han klipper plen og måker snø.

Med jevne mellomrom de siste årene, viser han så tydelig at han ser på oss (meg og barna) som et ork. En jobb, mas, stress osv. han snakker hele tida om at han ønsker seg et rolig liv, han klager på at alt er dyrt med ungene, han er sur og grinete store deler av tida og kommer stadig med snakk om skilsmisse eller spydigheter om ekteskap. Som at ekteskap er en livstidsdom og skilsmisse er benådning. Likevel så blir han værende. Hvorfor? Det har blitt slutt en gang, han flyttet aldri ut. Jeg har flere ganger i krangler bedt han dra hvis det er så fælt å være her (jeg har ødelagt livet hans som var fredelig før vi fikk barn - og ja han ville ha begge to). Men han er her likevel. Jeg vet hvorfor jeg er her, økonomi og helse, men hvorfor går han ikke om livet med oss er så grusomt???

Anonymkode: 7cb93...3c8

Han blir fordi det er praktisk. Han vet ikke om det finnes noen der ute som vil ha ham og godta alt det du godtar, han gidder ikke å rydde og vaske etter seg. Samtidig har han mistet følelser for deg og synes det er tungt å leve sammen. Så han har et dilemma han ikke vet hvordan han skal løse. 

Anonymkode: f4d7c...cd9

[Nymerïa]

Du skriver at du spør i krangler, det tolker jeg som at det er sagt i kampens hete og jeg tror ikke at du får et fornuftig svar da. Men enn om du spør før det blir en krangel. Neste gang han sier noe spydig så sier du "Jeg vet at du ikke synes det er noe særlig å bo med meg. Det har jeg forstått fordi du har vært ganske tydelig på det. Men det jeg ikke forstår er hvorfor du ikke gjør alvor av å gå. Kan du ikke forklare meg det?"

Det må da være bedre å spørre han det gjelder.

Endret 24. juli 2022 av NymeriaRhoynar

[Helene]

Noen ganger er det faktisk enklere å være alene, også alenemamma. Spør han rett ut, er du misfornøyd med hverdagen din. Det er så demotiverende å ha en sånn partner. 
 

På ene siden, snakk med han. På andre siden, sånn kan ikke du ha det resten av livet. Det kommer til å ødelegge deg. 

[AnonymBruker]

Mest sansynleg bor han saman med eit kvinnfolk som er utilfreds med   det meste  når han kommer hjem etter en  lang arbeidsdag,og han føler  trøtt, utslitt.  Dama er uføretrygda, og barna går i barnehagen å  hun burda da har ha  rikeleg tid å planlegge sin egen arbeidsdag.   Mye fokus på rydding -og vask i hjemmene, men undres på når begynte mødre å delegere noe av dette arbeide over på barna ?.   

 

Anonymkode: b4fed...138

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (29 minutter siden):

Du skriver at du spør i krangler, det tolker jeg som at det er sagt i kampens hete og jeg tror ikke at du får et fornuftig svar da. Men enn om du spør før det blir en krangel. Neste gang han sier noe spydig så sier du "Jeg vet at du ikke synes det er noe særlig å bo med meg. Det har jeg forstått fordi du har vært ganske tydelig på det. Men det jeg ikke forstår er hvorfor du ikke gjør alvor av å gå. Kan du ikke forklare meg det?"

Det må da være bedre å spørre han det gjelder.

Men hvis en av partene truer med skilsmisse hele tiden i en krangel, er ikke forholdet liv laga. 

Anonymkode: f4d7c...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Mest sansynleg bor han saman med eit kvinnfolk som er utilfreds med   det meste  når han kommer hjem etter en  lang arbeidsdag,og han føler  trøtt, utslitt.  Dama er uføretrygda, og barna går i barnehagen å  hun burda da har ha  rikeleg tid å planlegge sin egen arbeidsdag.   Mye fokus på rydding -og vask i hjemmene, men undres på når begynte mødre å delegere noe av dette arbeide over på barna ?.   

 

Anonymkode: b4fed...138

Men da kan han forlate henne. Det er ikke greit å bli hos kona og ødelegge henne med trusler om skilsmisse, kritikk og irritasjon. 

Anonymkode: f4d7c...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mest sansynleg bor han saman med eit kvinnfolk som er utilfreds med   det meste  når han kommer hjem etter en  lang arbeidsdag,og han føler  trøtt, utslitt.  Dama er uføretrygda, og barna går i barnehagen å  hun burda da har ha  rikeleg tid å planlegge sin egen arbeidsdag.   Mye fokus på rydding -og vask i hjemmene, men undres på når begynte mødre å delegere noe av dette arbeide over på barna ?.   

 

Anonymkode: b4fed...138

Er du litt bitter? Over eget liv kanskje? Dette blir for dumt for meg rett og slett. Ja han jobber, jeg har mye smerter. Pga en annen sykdom, kan jeg ikke ta smertestillende som virker, så på vonde dager er det vondt! Vi har ikke et strøkent hjem. Overhodet ikke, og jeg er glad for den hjelpen jeg får. Ungene rydder egne leker. Og de er i barneskolealder, ikke barnehagealder. Dvs at de er hjemme senest 14.10 på hverdager.

Jeg står opp med dem, ordner frokost og matpakker, finner fram klær og kjører de til skolen. Jeg kjøper klær til dem, gaver til dem og alle andre som skal ha gave fra en av oss, kjører og henter på fritidsaktiviteter, sitter i fau på skolen, holder oversikt over alt som er av avtaler for alle rundt (begge barn har lærevansker og adhd, så det krever sitt). Tar alle møter med skole, ppt, bup osv, er den som er med på alle legeavtaler eller lignende. Jeg ordner med medisiner og mathandling. Lager middag, vasker klær, rydder de på plass, rydder og vasker, tar oppvask osv.

han står opp, lager egen mat og matpakke, kjører til jobb (kontor i staten med 7,5 timers dag inkludert matpause). Kommer hjem, legger seg på sofaen med mobilen og er sur og grinete. Spiser mens han sitter på mobilen. Er jeg heldig, så går han ut med søppel og får ungene i seng. Snømåking og plenklipping når det trengs.

i helger og ferier er det jeg som ordner alt, finner på ting, tar med ungene ut alene osv. han ligger hjemme på sofaen med mobilen eller er med og surmuler hele veien. 
 

å være ufør er ikke en ferie. Det er et liv i smerter, med avtaler som må følges opp, behandlinger osv. men jeg har aldri krevd at ting skal være perfekt, strøkent eller lignende. Men han bryr seg overhodet ikke om hva som skjer med verken meg eller ungene. 

Anonymkode: 7cb93...3c8

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (55 minutter siden):

Du skriver at du spør i krangler, det tolker jeg som at det er sagt i kampens hete og jeg tror ikke at du får et fornuftig svar da. Men enn om du spør før det blir en krangel. Neste gang han sier noe spydig så sier du "Jeg vet at du ikke synes det er noe særlig å bo med meg. Det har jeg forstått fordi du har vært ganske tydelig på det. Men det jeg ikke forstår er hvorfor du ikke gjør alvor av å gå. Kan du ikke forklare meg det?"

Det må da være bedre å spørre han det gjelder.

Jeg har prøvd å ta det opp rolig og. Men da drar han seg opp, kjefter og skriker og beskylder meg for alt mulig rart som ikke henger sammen i det hele tatt. 

Anonymkode: 7cb93...3c8

[Lovis Fenja]

Dette blir jeg sint av å lese. For en ubrukelig taper av en mann!

Sånn her kan du ikke leve, du kommer til å få mer overskudd og mindre smerter uten han, han er kun en belastning for deg!

Hvor ille blir økonomien uten han, lurer jeg. Kan dere nedskalere bolig og klare dere, så ville jeg kastet ut fyren! Det er ikke holdbart å ha det som du har det nå. 

La han få friheten og roen sin, så kan han se hvor deilig det er🙄 Feige faen av en mann!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet hvorfor jeg er her, økonomi og helse

...

Men er DET alt du er sammen med han for? Du er i ekteskapet mest for din egen del?

Anonymkode: 4837b...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har prøvd å ta det opp rolig og. Men da drar han seg opp, kjefter og skriker og beskylder meg for alt mulig rart som ikke henger sammen i det hele tatt. 

Anonymkode: 7cb93...3c8

Da er det enten parterapi, eller så må du bestemme deg for om du orker å ha det slik.

Er selvfølgelig enklest for han å bare leve med deg, selv om han er misfornøyd. Gratis hushjelp, vaskehjelp, kokk, barnepass og organisator. Enkel tilgang til sex?

Det er jo kjempegreie for ham!

Om dere skulle ende opp med å gå fra hverandre så må han begynne å fikse alt slikt selv. Blir ikke noe rolig liv av det?

Antakelig må han betale barnebidrag på ungene i mange år. Blir neppe penger spart for ham.

Og vil han ha kontakt med ungene, så må han underholde og ta seg av de helt selv, alene og på egenhånd. Kanskje ei uke i strekk? O’ grøss og gru, hvordan skal han fikse det? Om han ikke kan slenge seg på sofaen og få servert ferdig middag mens han scroller på mobil? Blir ikke noe rolig liv det heller.

Vaske trusene sine selv, vaske gulv, bytte sengetøy - for ikke snakke om barnas klær og matbokser. Stress!

Det er behagelig og enkelt for ham å bo med deg, uansett hvor mye han måtte mistrives.

Å bo alene krever jobb. Av ham.

 

Anonymkode: 867d8...cd9

[AnonymBruker]

Antakeligvis er du sammen med en mann med udiagosert ADHD, og det er du som får skylden for alt som går på tverke, og det er du som må kompensere for alt han ikke får til pga manglende tilrettelegging, hjelp og medisinering i barndommen. Takker være deg, så fungerer han i jobb. Han hadde aldri i livet klart å organisere begge deler. Du sliter deg ut. Og han er utakknemlig. Går du fra han, så får han kjenne på hvordan det er å ha ADHD uten at noen syr puter under armene på han. Med mindre det er du som har adhd da. Men da hadde du ikke klart alt det du klarer.

Anonymkode: 5cd78...e5c

[Eryn]

Han høres deprimert ut. Har har venner eller en hobby? 

Stakkars deg, du er en helt! ❤️🥇

Han er for feig til å gå, som flere over skriver, og sikkert redd også, hvordan livet egentlig blir uten dere, ensomt og med mye jobb. 

Viser han deg omsorg og kjærlighet innimellom?

Prøvd familievernkontoret? 

[AnonymBruker]

Han er ferdig med deg og er for feig til å gå. Toppen av kransekaken er at han bruker deg som søppelbøtte. Noen menn er så feige at de terroriserer partneren sin så den den skal gjøre det slutt for dem. Jeg hadde begynt å regne på hvor mye det koster å bo alene, og tatt ham på ordet. Seriøst ts, dette trenger du ikke i livet ditt. Enten blir det forandring, ellers må han gå. Dette her er bare seigpining. 

Anonymkode: 77cf9...e33

[Romilo]

Du har jo tre barn.