Krevende 1,5 åring og trass (PUH!)🥵 Trenger tips og råd!

[miip]

Nå må jeg bare høre litt med andre i samme situasjon… Vi har en sønn på 16 mnd, som altså er blitt så trassig! Føler hver dag er som å bevege seg i et minefelt. Og alle tips og triks jeg har lest meg opp på, fungerer ikke på denne karen🥺 Trenger sårt noen praktiske råd, som faktisk fungerer. 

Eksempler på situasjoner som er krevende:

- Stellebordet. Med en gang ryggtavla treffer stellebordet, hiver han seg rundt på magen og opp på alle fire. Tidligere hjalp det å avlede med leker, eller kremer, tannkost osv. Nå er det sjanseløst… Har forsøkt å stelle han stående, men han ønsker jo bare å gå rundt på badet og drive på med sitt. Tar jeg han opp på fanget for å skifte bleie etc, så RASER han. Går i bru, vrir seg, skriker så tårene spruter. Altså, hva gjør man? Noen praktiske tips, utenom avlede? Ender med at jeg til slutt må holde han fysisk fast, for å få på bleie og pysj. Ikke så hyggelig avslutning på dagen. Naboene må jo tro vi er de verste foreldrene😬 Eneste som faktisk funker er nrk super på mobilen, men skal man måtte tilby det hvert skift, det er jo galskap. 

- Spise måltider. Veldig rastløs, og lite interessert i å spise. Vi må mate han, eventuelt på gode dager kan vi legge frem en og en bit, så spiser han selv. Hvis vi legger frem en hel brødskive oppdelt eks, så hiver han all maten veggimellom, og gnir det utover bordet. Når vi mater må vi også hele tiden gi han nye ting, leker, etc. Ting etter ting går i gulvet, og hvis vi ikke er raske med å gi han noe nytt, er tålmodigheten slutt, maten spyttes ut, og han er på vei til å klatre ut av stolen og opp på bordet. Føler vi må holde det «showet» for å få i han mat. Han er en ganske lang og slank type, så vil helst holde vekta. Nevnte utfordringen for helsesøster en gang, og da sa hun i en kvass tone at «javel, jeg syns ikke noe om at man skal måtte drive å underholde de ifm måltider»… Vel, ikke vi heller, men hva gjør man da? Lar ungen spise 2 biter brødskive og tenker det er hans problem om han blir sulten kort tid etter? Han er jo bare 16 mnd, og vet ikke sitt eget beste. Eneste som faktisk funker her og, er nrk super på mobilen. Men vil jo ikke at det skal bli en vane.

- Generelt ellers, så er han veldig rastløs og utålmodig. Skal selvfølgelig inn i «alt» av skuffer og skap. Skyvedørsgarderobe, skoskap, trappegrinda blir han helt knust - når han ser den lukkes. Legger seg ned på gulvet, og hyyyyler. Føler vi virkelig henger i strikken 24/7 for å holde han blid, men det er jammen meg ikke lett. Eks tapper jeg i badekar, så sitter han og slenger alle lekene ut på gulvet, og etter kun få minutter står han og forsøker å klatre ut. Lite vits i å tappe i karet. 
I sommer hadde vi basseng ute i hagen, det var interessant i 1 minutt (helt seriøst, 1 minutt). Nye leker går han fort lei av. 

Han skal KUN holde på med ting han ikke bør holde på med, vi må  fotfølge han non-stop. Får han ikke til det han ønsker ila 1 sekund, er det hyl og sutring.

I tillegg tørr han ikke gå selv enda, selv om han har sluppet seg, og gått mange skritt, når han «glemmer» seg. Han vil kun at vi skal leie han med en hånd, og kommer bort hele tiden for å hente oss. Blir vi ikke med, er det meltdown, og hylskriking. Er så sliten i ryggen, og av sutring og skrik.

Sånn, det var dagens utblåsning🥴 Og bare så det er sagt, jeg forguder barnet vårt over alt på jord❤️ Men begynner å ane at han kanskje blir en viljesterk type.

Noen tips og triks? Mange sier man skal forklare og snakke med dem, men hallo! Han skjønner jo ikke noe enda, og jeg kommer uansett ikke til med noen forklaring midt i raserianfallene hans. Han dytter meg bort og er kjempefornærma. 

Hilsen utslitt mamma😪

 

 

 

[AnonymBruker]

Bare vær tilstede under raserianfallene.

ikke forklar, hjernen er ikke regulert og kan ikke ta innover noe.

ellers har jeg ikke noe å komme med enn:

sett grenser

ignorer diagnose-patruljen som kommer til å herje i denne tråden (de dukker opp i alle tråder)

Anonymkode: cd352...851

[miip]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare vær tilstede under raserianfallene.

ikke forklar, hjernen er ikke regulert og kan ikke ta innover noe.

ellers har jeg ikke noe å komme med enn:

sett grenser

ignorer diagnose-patruljen som kommer til å herje i denne tråden (de dukker opp i alle tråder)

Anonymkode: cd352...851

Ja, tror nesten ikke det er stort annet å gjøre. Bare være i nuet, og forsøke å blokkere ut skrik og skrål. 
 

Hehe, tenkte på det, kommer vel en del skrikende om Asperger osv. Tror nok bare det er personligheten, vi foreldre er ganske «driftige» typer selv. Jeg er ekstremt utålmodig og rastløs, så han har vel arvet meg på den biten🥴

 

Ah, får bare tenke at det er en fase….

[AnonymBruker]

Forklar og prat, selvfølgelig forstår han! 

Anonymkode: 506b6...295

[miip]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forklar og prat, selvfølgelig forstår han! 

Anonymkode: 506b6...295

Jeg har forsøkt, og han virker ikke å være helt i «modus» for dette. Kan du forklare rent praktisk hvordan du prater en 1,5 åring fra å hylskrike og gå i bro over å skifte bleie, til at babyen roer seg og ligger stille? Om du har en fremgangsmåte som funker, tar jeg imot tips og råd med stor takknemlighet😆

[AnonymBruker]

miip skrev (1 minutt siden):

Jeg har forsøkt, og han virker ikke å være helt i «modus» for dette. Kan du forklare rent praktisk hvordan du prater en 1,5 åring fra å hylskrike og gå i bro over å skifte bleie, til at babyen roer seg og ligger stille? Om du har en fremgangsmåte som funker, tar jeg imot tips og råd med stor takknemlighet😆

Forklarer hver eneste lille ting gjennom hele dagen, gir han et godt grunnlag for å forstå. 

Anonymkode: 506b6...295

[AnonymBruker]

miip skrev (3 minutter siden):

Jeg har forsøkt, og han virker ikke å være helt i «modus» for dette. Kan du forklare rent praktisk hvordan du prater en 1,5 åring fra å hylskrike og gå i bro over å skifte bleie, til at babyen roer seg og ligger stille? Om du har en fremgangsmåte som funker, tar jeg imot tips og råd med stor takknemlighet😆

Det dummeste du kan gjøre er å avlede i denne situasjonen, det samme gjelder ved mating. Forklar hva du gjør, hvorfor du gjør det, og at du forstår han blir frustrert. Hold han fast forsiktig slik at du får på bleia. 
 

Ved måltider - han er vel godt vant til at han har leker ved bordet? Baby/barn må lære seg å spise uten å bli avledet, går greit en sjelden gang, men dette har blitt vaner for dere alle. Hvis dere vil snu det, så må dere også stå i det! Det er alt jeg har å si. Dere har en aktiv og nyskjerrig gutt, men høres ut som at mye har blitt en dårlig vane for dere og at dere gir mye etter. Sett grenser, det er de voksne som bestemmer - barn trenger hjelp til å regulere følelser og trenger å bli validert, men de skal ikke trasse seg til vilja si. Man må stå i det!!

Anonymkode: 82b0c...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forklarer hver eneste lille ting gjennom hele dagen, gir han et godt grunnlag for å forstå. 

Anonymkode: 506b6...295

Denne likte jeg!  helt enig

Anonymkode: 82b0c...8fd

[miip]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det dummeste du kan gjøre er å avlede i denne situasjonen, det samme gjelder ved mating. Forklar hva du gjør, hvorfor du gjør det, og at du forstår han blir frustrert. Hold han fast forsiktig slik at du får på bleia. 
 

Ved måltider - han er vel godt vant til at han har leker ved bordet? Baby/barn må lære seg å spise uten å bli avledet, går greit en sjelden gang, men dette har blitt vaner for dere alle. Hvis dere vil snu det, så må dere også stå i det! Det er alt jeg har å si. Dere har en aktiv og nyskjerrig gutt, men høres ut som at mye har blitt en dårlig vane for dere og at dere gir mye etter. Sett grenser, det er de voksne som bestemmer - barn trenger hjelp til å regulere følelser og trenger å bli validert, men de skal ikke trasse seg til vilja si. Man må stå i det!!

Anonymkode: 82b0c...8fd

Helt enig i dette, og tror du har helt rett i at det er blitt en uvane. Noen råd til fremgangsmåte her? Skal ta vekk lekene, og «bare» spise, men redd han da spiser minimalt fordi han kjeder seg, og klatrer ut av stolen etter kort tid😩 Prøver vi å sette han opp i stolen igjen, trekker jam bena opp under seg, så vi ikke får han opp i stolen, evt kniper igjen munnen. Ser ingen annen mulighet enn å avslutte måltidet da? Hva annet er det å gjøre🤷🏼‍♀️

[miip]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Forklarer hver eneste lille ting gjennom hele dagen, gir han et godt grunnlag for å forstå. 

Anonymkode: 506b6...295

Vi prater selvfølgelig masse til han, og sier at nå må vi gjøre sånn, fordi sånn. Skjønner det er viktig i det lange løp, mtp språk og forståelse. Jeg tenkte mer på praktiske råd for helt konkrete situasjoner. Men skal prøve å fokusere ekstra på dette med å forklare😌

[AnonymBruker]

miip skrev (2 minutter siden):

Helt enig i dette, og tror du har helt rett i at det er blitt en uvane. Noen råd til fremgangsmåte her? Skal ta vekk lekene, og «bare» spise, men redd han da spiser minimalt fordi han kjeder seg, og klatrer ut av stolen etter kort tid😩 Prøver vi å sette han opp i stolen igjen, trekker jam bena opp under seg, så vi ikke får han opp i stolen, evt kniper igjen munnen. Ser ingen annen mulighet enn å avslutte måltidet da? Hva annet er det å gjøre🤷🏼‍♀️

Han får prøve å spise en liten bit selv, og fortsett med det - men med en gang han begynner å tulle med maten, så tar du maten fra han - forteller hvorfor, og hjelper han med maten. Kniper han munn må du lure i han maten, er han mett så får han gå fra bordet. 

Anonymkode: 82b0c...8fd

[miip]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det dummeste du kan gjøre er å avlede i denne situasjonen, det samme gjelder ved mating. Forklar hva du gjør, hvorfor du gjør det, og at du forstår han blir frustrert. Hold han fast forsiktig slik at du får på bleia. 
 

Ved måltider - han er vel godt vant til at han har leker ved bordet? Baby/barn må lære seg å spise uten å bli avledet, går greit en sjelden gang, men dette har blitt vaner for dere alle. Hvis dere vil snu det, så må dere også stå i det! Det er alt jeg har å si. Dere har en aktiv og nyskjerrig gutt, men høres ut som at mye har blitt en dårlig vane for dere og at dere gir mye etter. Sett grenser, det er de voksne som bestemmer - barn trenger hjelp til å regulere følelser og trenger å bli validert, men de skal ikke trasse seg til vilja si. Man må stå i det!!

Anonymkode: 82b0c...8fd

Ang bleieskift. Det er helt umulig å holde han fast forsiktig, han er så krakilsk at jeg må holde han bestemt, for at det ikke skal ende med knall og fall. Og prating vil ikke nå gjennom med det lydnivået han holder. Syns vel egentlig stellesituasjonen er hakket mer krevende enn måltider…

[AnonymBruker]

miip skrev (3 minutter siden):

Helt enig i dette, og tror du har helt rett i at det er blitt en uvane. Noen råd til fremgangsmåte her? Skal ta vekk lekene, og «bare» spise, men redd han da spiser minimalt fordi han kjeder seg, og klatrer ut av stolen etter kort tid😩 Prøver vi å sette han opp i stolen igjen, trekker jam bena opp under seg, så vi ikke får han opp i stolen, evt kniper igjen munnen. Ser ingen annen mulighet enn å avslutte måltidet da? Hva annet er det å gjøre🤷🏼‍♀️

Gi faste måltid og aldri noe småspising imellom. Han spiser når han er sulten nok. Hopper han over middag, tar han det igjen til kvelds. Aldri avled med leker/skjerm og ikke tilby mat før neste måltid. 

Anonymkode: 506b6...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han får prøve å spise en liten bit selv, og fortsett med det - men med en gang han begynner å tulle med maten, så tar du maten fra han - forteller hvorfor, og hjelper han med maten. Kniper han munn må du lure i han maten, er han mett så får han gå fra bordet. 

Anonymkode: 82b0c...8fd

Også prate, fortelle historie eller nynne litt når dere spiser slik at han ikke kjeder seg så fælt. Dette går nok over, dere må bare klare å stå i det for å snu vanene deres! Prøv å gjør det til en positiv greie, er du irritert og frustrert, stresset - da blir barnet også det, og da blir det bare dårlig stemning.

Anonymkode: 82b0c...8fd

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt vanlig 1,5-åring, vesla mi var iallefall akkurat sånn som du beskriver fra 1-2 år😅 ser flere kommenterer at du skal forklare absolutt alt og hvorfor ditt og datt, mulig det har en hensikt men her hadde det null virkning før hun ble 2 år, først da begynte raserianfallene å gi seg 😛 startet i barnehage da hun var 1,5 så kan hende de hadde noen teknikker som fikk henne på rett sti uten at vi har fått vite noe også 😛 

Anonymkode: 4165d...4a9

[AnonymBruker]

Går barnet i barnehage?
Er det samme utfordringer der? Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymkode: 1899d...ac1

[AnonymBruker]

Vår er 18mnd, og virkelig livsfarlig. Jo mer redd jeg blir, jo gøyere synes hun det er.

Jeg forsøker å ikke bli redd, fjerner henne fra situasjonen, og forklarer alt hele tiden til jeg spyr. Hun forstår utrolig mye, så jeg håper noe går inn.

Når hun prøver å stupe kråke ned trappa(jada. KG, jeg står å holder henne i hendene), blir jeg naturlig nok piss redd, hun ler, jeg tar henne bort og forklarer at blabla.

Det går over en gang!

Anonymkode: 1047e...ee4

[AnonymBruker]

miip skrev (6 minutter siden):

Ang bleieskift. Det er helt umulig å holde han fast forsiktig, han er så krakilsk at jeg må holde han bestemt, for at det ikke skal ende med knall og fall. Og prating vil ikke nå gjennom med det lydnivået han holder. Syns vel egentlig stellesituasjonen er hakket mer krevende enn måltider…

Hold han gjerne bestemt, skrev forsiktig - slik at ingen skulle ta meg på det. 
 

Hold han bestemt, og det er helt lov å bli irritert også - men ikke bli sint på han. Si bestemt at *** nå skal vi ta på bleie, mamma holder deg hvis du ikke klarer å ligge stille. Og når du er ferdig "sånn nå er vi ferdig så flink du er" 

Anonymkode: 82b0c...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vår er 18mnd, og virkelig livsfarlig. Jo mer redd jeg blir, jo gøyere synes hun det er.

Jeg forsøker å ikke bli redd, fjerner henne fra situasjonen, og forklarer alt hele tiden til jeg spyr. Hun forstår utrolig mye, så jeg håper noe går inn.

Når hun prøver å stupe kråke ned trappa(jada. KG, jeg står å holder henne i hendene), blir jeg naturlig nok piss redd, hun ler, jeg tar henne bort og forklarer at blabla.

Det går over en gang!

Anonymkode: 1047e...ee4

Prøv å ikke over-forklare ting heller da. Et så lite barn forstår ikke at å stupe kråke nes trappen er farlig, men noen ganger så må de slå seg for å forstå konsekvenser og det er helt naturlig. 

Anonymkode: 82b0c...8fd

[miip]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Går barnet i barnehage?
Er det samme utfordringer der? Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymkode: 1899d...ac1

Starter 1.august  Tror det blir bra for han, så får han «brukt» seg litt.