Jeg hater det nye livet

[AnonymBruker]

Jeg hater det nye livet med baby, og jeg skammer meg så fryktelig over det. Det som skulle vært en hyggelig tid fylt med glede over den nye tilskuddet til familien er beint frem et mareritt.. Amming har vært veldig problematisk, babyen gråter en del, jeg har fått en fødselsdepresjon (får hjelp hos psykolog) og alt er igrunn bare kjipt. 5 måneder inn i permisjonen er alt jeg vil bare å dra fra ungen og gå tilbake til jobb og et liv uten alt dette kaoset. Jeg skulle så gjerne vært en mor som elsket denne tiden og nyter hvert sekund, men jeg klarer virkelig ikke finne glede i noe som helst av dette. Synes veldig synd på barnet mitt som har fått en mor som synes h*n er en pest og en plage mesteparten av tiden..

 

Jeg angrer så vanvittig på valget å få barn. Går det over?

Anonymkode: 77095...ea3

[AnonymBruker]

Det går over! Lover! Jeg hadde det på samme måten med første. Trodde at dette var livet mitt for alltid. Hadde barn som kun sov 3-4 timer i døgnet første halvår og skrek resten… Tiden går så fort, og plutselig er alt mye enklere, selv om du ikke tror det her og nå. Stor klem - helt normalt å føle som du gjør. 

Anonymkode: 2f4e0...d49

[AnonymBruker]

Ja, det blir bedre. Det å få en baby med seg hjem som krever deg døgnet rundt kan være en stor omveltning, selv om baby er rolig og man ikke har fødselsdepresjon. Så å få dette i tillegg er selvfølgelig tøft! 

Anonymkode: 89c0b...7b0

[AnonymBruker]

Stakkars baby. Var graviditeten et uhell? Ikke alle burde få barn. 

Anonymkode: 62ed5...4d7

[AnonymBruker]

Jeg fikk mye avlasting. Har du noen som kan passe barnet for deg?  Noen dager , en uke kanskje. Besteforeldre som kan hjelpe deg . Det er tøft å ha små barn . Spesielt når nan er alene . 

Anonymkode: 63b12...151

[AnonymBruker]

Her er ungen snart 3 år og det har ikke endret seg, så ikke ta det for gitt at det blir bedre. 

Anonymkode: 5264d...e5d

[AnonymBruker]

For mange går det over, for mange ikke. Det er en grunn til at jeg kun har ett barn, og det bor hos faren.

At ingen angrer på barna sine er reinspikka tull. Man burde gå MANGE runder med seg selv før man får dem. 13% angrer på barna sine, det er ikke lite!

Anonymkode: 5b8cf...3c7

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stakkars baby. Var graviditeten et uhell? Ikke alle burde få barn. 

Anonymkode: 62ed5...4d7

Graviditeter er ikke uhell, hvis hun sprer bena for noen så er det rett og slett noe hun må forvente, her har det trolig ikke blitt benyttet prevensjon og da blir det i alle fall ikke noe uhell.

Men det var kanskje dårlig planlagt eller ansvarsløst, mange ender med uplanlagte barn, men de kan ikke være overrasket over av graviditeten fordet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Stakkars baby. Var graviditeten et uhell? Ikke alle burde få barn. 

Anonymkode: 62ed5...4d7

For en idiot! 

Anonymkode: 2f4e0...d49

[AnonymBruker]

Provoserer meg sånn at folk får barn i den tro at det å være forelder er så fantastisk. Snakk om å være umoden å leve på ei rosa sky.

Anonymkode: 37f08...0a2

[AnonymBruker]

Ikke alltid det går over, men som oftest. Det er sikkert depresjonen som snakker ❤️

Anonymkode: 4882b...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her er ungen snart 3 år og det har ikke endret seg, så ikke ta det for gitt at det blir bedre. 

Anonymkode: 5264d...e5d

Trist at det ble slik, men de aller, aller fleste takler ansvar, og det er vanlig at omveltningen i starten kan bli mye for folk. For de fleste går det over. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For mange går det over, for mange ikke. Det er en grunn til at jeg kun har ett barn, og det bor hos faren.

At ingen angrer på barna sine er reinspikka tull. Man burde gå MANGE runder med seg selv før man får dem. 13% angrer på barna sine, det er ikke lite!

Anonymkode: 5b8cf...3c7

Trist for barnet ditt at du ikke taklet ansvar! Heldigvis gjelder ikke dette for de fleste. Håper du har følelser for barnet i det minste, ellers får jeg utrolig vondt av barnet ditt! 

Anonymkode: 2f4e0...d49

[AnonymBruker]

Made4u skrev (3 minutter siden):

Graviditeter er ikke uhell, hvis hun sprer bena for noen så er det rett og slett noe hun må forvente, her har det trolig ikke blitt benyttet prevensjon og da blir det i alle fall ikke noe uhell.

Men det var kanskje dårlig planlagt eller ansvarsløst, mange ender med uplanlagte barn, men de kan ikke være overrasket over av graviditeten fordet.

Fy faen. Kan ikke du bare gå og leke på E6 ?  Satan for en bedriten person du må være, for å sitte og trolle og spy ut av deg så mye drit som dette. Æsj!

Anonymkode: 611a4...deb

[AnonymBruker]

Jeg hadde svangerskaps depresjon. Sleit som pokker. Så fikk jeg en unge med kolikk. En gubbe som skreik om natta at han ville sove, som en drittunge. 
 

Her måtte jeg virkelig ta tak i alt jeg hadde for å ikke overtenke for mye. Heller bare gjøre det som krevdes av meg. Slik kom jeg meg igjennom en vanskelig småbarns tiden. Men stoppet med dette ene barnet da. Nå er barne ungdom. 
 

Så gjør ditt beste nå med dette barnet, men stopp med det ene barnet. 

Anonymkode: 8f1a0...7c7

[AnonymBruker]

For mange går det over, for mange ikke. Det har ikke gått over på 4 år for min del. Har gitt helt opp at det kommer til å snu. 

Anonymkode: e1ff8...009

[Tanuki]

21 minutter siden, Made4u said:

Graviditeter er ikke uhell, hvis hun sprer bena for noen så er det rett og slett noe hun må forvente, her har det trolig ikke blitt benyttet prevensjon og da blir det i alle fall ikke noe uhell.

Men det var kanskje dårlig planlagt eller ansvarsløst, mange ender med uplanlagte barn, men de kan ikke være overrasket over av graviditeten fordet.

så kvalmt å skrive til en fremmed. bitter fordi du selv ble til ved et uhell, kanskje?

[AnonymBruker]

Som du ser av en del av svarene, så er det ikke rom for fødselsdepresjon på KVINNEguiden. 
 

Det blir som oftest bedre. Bruk nettverket ditt, bruk hjelpeapparatet 💕

Anonymkode: 15ecb...3d2

[AnonymBruker]

Hjelpes meg så mange uvitne dumme og slemme mennesker det er her inne!

Det er kjempe bra du får hjelp av profesjonelle TS! 

Tankene dine og følelsene dine er preget av depresjon og det at du er utmattet. Det er ganske normalt å føle det sånn som du gjør, selv om det kanskje ikke er noen trøst akkurat nå❤️

Du får sikkert mange gode råd av psykologen og helsestasjonen. Jeg anbefaler likevel å lytte litt til hva akkurat du føler at du trenger.

Mamma banden får bare skyte meg, men nå må du først og fremst fokusere litt på deg selv, dine behov og babyen.

Du sier amming har vert ett problem, hadde det vert bedre å gå over til mme? Det kunne være med på å lette situasjonen din noe. Igjen dette kjenner du bedre til enn hva jeg og resten av kg gjør. Grunnen til at jeg nevner det var at mye løsnet for meg da jeg kunne sove litt mer om nettene. 

Søvn er kjempe viktig! Du burde gjøre alt du kan for å få sove skikkelig.

Å det blir bedre TS!❤️ 

Anonymkode: f9fbd...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg hater det nye livet med baby, og jeg skammer meg så fryktelig over det. Det som skulle vært en hyggelig tid fylt med glede over den nye tilskuddet til familien er beint frem et mareritt.. Amming har vært veldig problematisk, babyen gråter en del, jeg har fått en fødselsdepresjon (får hjelp hos psykolog) og alt er igrunn bare kjipt. 5 måneder inn i permisjonen er alt jeg vil bare å dra fra ungen og gå tilbake til jobb og et liv uten alt dette kaoset. Jeg skulle så gjerne vært en mor som elsket denne tiden og nyter hvert sekund, men jeg klarer virkelig ikke finne glede i noe som helst av dette. Synes veldig synd på barnet mitt som har fått en mor som synes h*n er en pest og en plage mesteparten av tiden..

 

Jeg angrer så vanvittig på valget å få barn. Går det over?

Anonymkode: 77095...ea3

Det livet du beskriver som nybakt mamma er veldig vanlig, men reaksjonen din er vel under normalen. 

Mulig media har malt en urealistisk bilde av mammapermisjon for deg? Det er ikke, og skal ikke være bare dans på roser. 

Anonymkode: 8256d...4d4

[Tanuki]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hater det nye livet med baby, og jeg skammer meg så fryktelig over det. Det som skulle vært en hyggelig tid fylt med glede over den nye tilskuddet til familien er beint frem et mareritt.. Amming har vært veldig problematisk, babyen gråter en del, jeg har fått en fødselsdepresjon (får hjelp hos psykolog) og alt er igrunn bare kjipt. 5 måneder inn i permisjonen er alt jeg vil bare å dra fra ungen og gå tilbake til jobb og et liv uten alt dette kaoset. Jeg skulle så gjerne vært en mor som elsket denne tiden og nyter hvert sekund, men jeg klarer virkelig ikke finne glede i noe som helst av dette. Synes veldig synd på barnet mitt som har fått en mor som synes h*n er en pest og en plage mesteparten av tiden..

 

Jeg angrer så vanvittig på valget å få barn. Går det over?

Anonymkode: 77095...ea3

kjenner meg så igjen i det du skriver. Spedbarnstiden er beintøff, livet blir snudd på hodet, man har ansvar for en liten hjelpesløs skapning 24/7 og mister seg selv helt til den nye tilværelsen. Husker jeg gledet med så innmari til ungen kunne begynne i bhg, men det ble heldigvis bedre før det. syns det ble merkbart bedre fra 6mnd, da kunne han spise mer fast føde, sov bedre etc. jeg håper det bedrer seg for deg så fort som mulig, og ikke ha dårlig samvittighet, fokuser heller på å komme deg gjennom depressjonen.