Gruer meg til skolestart - 1. klasse 😢

[AnonymBruker]

Datteren min begynner på skolen denne høsten, og jeg gruer meg så fælt (viser det selvsagt ikke). Jeg er så engstelig på hennes vegne - mest mtp det sosiale og relasjon til lærere. Jeg savner den flotte og trygge barnehagen hun gikk i. Jeg synes det er så rart at hun skal starte på skole med voksne som ikke kjenner henne, så mange barn per voksen. Jeg synes det virker så upersonlig. Vi er også nye i området og datteren min kjenner ingen. Jeg prøver å være mye ute på lekeplassene etc, men de fleste er nok på ferie frem til skolestart. Jeg gruer meg også veldig til hun skal være i skolegård uten gjerder og med lite tilsyn. 
 

Uff, jeg vet ikke. Andre som har det slik? 😓

Anonymkode: 3c515...5cd

[AnonymBruker]

Men ville du ha utsatt skolestart da? Hvor mange år evt?

Det beste man kan gjøre for barna sine, er å gi de nye prøvelser, nye utfordringer, nye problemstillinger...og nye mennesker rundt seg, noen ganger i oppveksten. Da lærer barna seg at selv om det er skummelt med nye situasjoner, så går det som regel fint for de fleste 😄

Mener du at barnet ditt ikke har godt av å treffe nye lærere? Nye mennesker? Hva er du redd for at skal skje? 

Anonymkode: 31fd9...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men ville du ha utsatt skolestart da? Hvor mange år evt?

Det beste man kan gjøre for barna sine, er å gi de nye prøvelser, nye utfordringer, nye problemstillinger...og nye mennesker rundt seg, noen ganger i oppveksten. Da lærer barna seg at selv om det er skummelt med nye situasjoner, så går det som regel fint for de fleste 😄

Mener du at barnet ditt ikke har godt av å treffe nye lærere? Nye mennesker? Hva er du redd for at skal skje? 

Anonymkode: 31fd9...6e5

Veldig enig med deg! Jeg synes det bare er så skummelt og trist. Trist at barnehage-epoken er over. Og jeg synes det er trist (?) at lærere ikke kjenner henne (om det gir mening), er redd for om hun vil havne utenfor, at hun kan bli ertet, at voksne/lærere ikke ser henne etc. Nå er hun så uskyldig på et vis (slik alle barn i den alderen er), og fått være barn. Er redd skolen blir noe veldig annet. De er jo veldig få lærere per elever, og er nok ikke like opptatt av relasjonene. Vanskelig å forklare. Men mulig jeg bare er rar. 

ts 

Anonymkode: 3c515...5cd

[fru Alving]

De fleste barn er klare for å prøve seg på en ny arena ved skolestart. Dette går nok veldig fint TS, både for datteren din og deg🥰

Og det hjelper kanskje om du kan se på det som en mulighet til at barnet og du får noe. Får nye venner. Får nye impulser og muligheter.

Det er en stor overgang når barnet starter skolen, man mister litt den tette kontakten med barnehagen og det trygge nære. 

[AnonymBruker]

Det er helt sant at vi dessverre er for mange barn pr lærer og bekymringene dine rundt dette er forståelige og du er ikke rar eller alene om å føle det sånn. Allikevel har jeg til gode å møte en lærer i 1. klasse som ikke er opptatt av relasjonen til barna. Vi blir så glad i barna deres og ønsker de det aller, aller beste både faglig og sosialt🥰

Ja, man kan så klart være skikkelig uheldig med læreren, men jeg har trua på at en lærer som ikke er opptatt av barna og relasjonene til dem hører til sjeldenhetene!

Anonymkode: 8ad2f...883

[Paulinetta]

Jeg har også alltid slitt med slike overganger, men barna mine har taklet det godt. Det er jo vemodig at en epoke er over, og det trygge, gode barnehagelivet var en særdeles god periode. 

Har dere fått klasselistene? Kanskje dere kan oppsøke noen? Lage en foreldregruppe på Facebook, organisere noen møter? I tillegg er det lurt å starte på Sfo i god tid før skolestart, slik at ikke alt er nytt samtidig. 

Jeg ønsker både deg og den lille håpefulle lykke til! Som oftest går det så mye bedre enn vi frykter, og det gjør det nok i ditt tilfelle også. 

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg også  Det er jo også veldig mange barn som mistrives på skolen, så jeg kjøper ikke helt den "det går som regel fint". 

Anonymkode: a04a1...5e6

[Venno]

Dette går fint! 

Vi har 4 barn som har kjent ingen/få før de begynte på skolen. To av dem av den forsiktige og beskjedne typen, og det har gått veldig fint.

Dersom dere har fått klasseliste: ta kontakt og inviter på besøk så er det ett kjent fjes når en starter. Det har vi gjort med hell. 

Gå noen dager på SFO før skolestart, da får de god tid til å leke å bli kjent. Det er vanlig at skolestarterene blir noe skjermet fra de andre elevene slik at de skal få tid til å bli kjent med hverandre. 

Når skolen er i gang: inviter på besøk! Inviter gjerne foreldre inn på en kopp kaffi samtidig så blir dere også litt kjent!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Om mulig, la henne starte på SFO så tidlig som mulig, og få lang tid der før skolestart. 

Da blir hun (og dere) kjent med noen av de voksne som jobber der. (Hos oss er assistentene på SFO også assistenter på skolen, så de er trygge voksne for barna i begge settinger.) 
Hun får også møte de andre barna. Men antagelig ganske få først, og så flere og flere, før de er fulle klasser første skoledag. 

Og så blir hun kjent med skoleområdet og rutinene på skolen, på en enklere og mer oversiktlig måte. 

De første skoleukene i 1. klasse blir gjerne brukt til at lærer og elever blir kjent med hverandre og med den nye situasjonen. Det er jo ikke sikkert hun er den eneste som er ny i området heller. Og skulle hun være det, så er det stor sjanse for at hun blir kjent med noen ganske fort likevel.

Anonymkode: 7bd14...68b

[AnonymBruker]

Det vil som regel gå bra. Ikke noe rart at du kjenner litt på at det er for tidlig. Det er for tidlig i forhold til utvikling og læringspotensiale. Det er det veldig mange forskere som har kommet frem til etter 20 år med skolestart for seksåringer. Heldigvis er det veldig mange førsteklasselærere som er oppmerksomme på dette og tar hensyn til dette så langt det lar seg gjøre innenfor lærerplanen. Lærerplanen er også ny og tar større hensyn til barns behov for læring uten pult foran seg. 
Det som er greit med første klasse er at alle er i samme båt, alle starter i et miljø som ikke er kjent for dem og alle bruker litt tid på å tilpasse seg. De lærerene jeg kjenner er veldig klar over det og bruker de første ukene på sosiale aktiviteter som gjør at barna blir kjent med hverandre og finner seg til rette. Lykke til!💕

Anonymkode: c918c...1b5

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg gruer meg også  Det er jo også veldig mange barn som mistrives på skolen, så jeg kjøper ikke helt den "det går som regel fint". 

Anonymkode: a04a1...5e6

Hvis det kommer utfordringer så går det gjerne an å løse de. Det er viktig at ikke foreldre lar egne erfaringer og følelser stå i veien for barnets opplevelser.

Jeg støtter det med å starte på AKS/SFO snarest mulig, da får barnet en myk overgang og blir kjent med mange på forhånd.

[AnonymBruker]

Har hatt det som deg, TS. Både når det gjaldt oppstart i bhg og i 1 klasse. Nå begynner barnet mitt i 5 kl ( mellomtrinnet), og jeg bekymrer meg nå litt for det. 
 

Men erfaringen tilsier at sånne overganger er verst for oss voksne. Som regel er dette en spennende tid for barnet, som endelig føler seg stor, opplever et nytt miljø, nye mennesker, og ikke minst kommer til å lære mye nytt som hen blir stolt av. Det er så gøy når barnet kommer stolt hjem fra skolen    og har opplevd/lært/lagd noe som hen vil vise deg/snakke om!

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at nå begynner tiden hvor barnet kommer til å lære mye om seg selv, og der også vi voksne kanskje må til pers på en annen måte enn før.Plutselig er det lekser som barnet ikke får til, utfordringer ift det sosiale osv.

Ja, noen blir mobbet. Men STORT SETT vil jeg påstå det går bra. Skolestart er en naturlig og viktig del av det å vokse opp. Selv om mange av oss helst vil beskytte barna våre mot alt som er vondt, så kan vi ikke det. Men jeg lover deg, det er gøy og rørende å observere barnet sitt utvikle seg, etablere relasjoner helt på egenhånd og ordne opp i utfordringer helt uten vår hjelp ,- vi er heldige som får være med på den reisen. Vær der når barnet trenger deg, veilede ved behov og gi masse kjærlighet som du sikkert allerede gjør, så blir dette en fin utviklingsreise for dere alle😊

Anonymkode: ba464...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 17.33):

Datteren min begynner på skolen denne høsten, og jeg gruer meg så fælt (viser det selvsagt ikke). Jeg er så engstelig på hennes vegne - mest mtp det sosiale og relasjon til lærere. Jeg savner den flotte og trygge barnehagen hun gikk i. Jeg synes det er så rart at hun skal starte på skole med voksne som ikke kjenner henne, så mange barn per voksen. Jeg synes det virker så upersonlig. Vi er også nye i området og datteren min kjenner ingen. Jeg prøver å være mye ute på lekeplassene etc, men de fleste er nok på ferie frem til skolestart. Jeg gruer meg også veldig til hun skal være i skolegård uten gjerder og med lite tilsyn. 
 

Uff, jeg vet ikke. Andre som har det slik? 😓

Anonymkode: 3c515...5cd

Tja, joda, men så har vi så lett for å undervurdere disse små også. De fikser det, ikke vær redd. Dessuten hakket større og mer robuste enn da de skulle tilvennes barnehagen, finnes ikke det samme. Må ikke tenke bare på det som kan gå galt (dessuten, hvem definerer galt - du eller barnet?), men huske alt det som er BRA! Mi er straks 6,5 år og har strengt tatt kjedet seg som helt eldst i barnehagen i snart ett år. Ja det blir annereldes, det blir garantert utfordringer, men alternativet… finnes ikke! Hun MÅ videre. Hun har totalt stagnert på det aller meste og jeg opplever henne nesten desperat etter nye utfordringer. Vi har gjort mye nytt og utfordrende i ferien for å avhjelpe, hun elsker det. Så… tenk over alternativet. Ikke sikkert det er noe bedre. De trenger utfordringer for å utvikle seg, vi kan ikke la de henge igjen i barnehagemodus, det går ikke.

Men klart forskjell på barn også, noen er kanskje ikke helt utlært av bhg ila siste året, men allikevel ikke lenge til de når punktet der de faktisk må videre. 

Hva med å bare tenke at du skal være der for henne, at hjemmet skal være den trygge faste basen der hun alltid føler seg hjemme og forstått og møter kjærlighet og omsorg. Sørge for det er vår jobb, da tåler de det meste av det de har foran seg ❤️ De er tøffere enn vi tror! 

og Ps. Har det skjedd noe i din barndom som gjør at du tenker dette? Meget vanlig at man er redd for at noe skal gjenta seg. Hadde man det vanskelig på barneskolen gruer man seg ofte når barnet skal starte på skolen. Tenk gjennom om det er dine følelser som settes i spill igjen, mer enn at dette er en reell fremtid for barnet ditt. For hun er ikke deg! Tiden er annereldes og HUN er en annen person. 

Anonymkode: f1a88...6ef

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (På 25.7.2022 den 14.46):

Hvis det kommer utfordringer så går det gjerne an å løse de. Det er viktig at ikke foreldre lar egne erfaringer og følelser stå i veien for barnets opplevelser.

Jeg støtter det med å starte på AKS/SFO snarest mulig, da får barnet en myk overgang og blir kjent med mange på forhånd.

Selvsagt skal man ikke stå i veien for barnas opplevelser, men det er veldig vanskelig å komme unna at *mange* barn mistrives veldig på skolen. Jeg har flere eldre barn, alle elsket corona og hjemmeskole. De har alle venner og liker friminutt og sånt, men de synes selve skoledelen er forferdelig. Jeg sitter også i fau, og det er så utrolig mange mobbesaker.  Det er ikke "tullete" å være bekymret for at ungen ikke skal trives på den ene eller den andre måten. 

Anonymkode: a04a1...5e6