Er det noen her som kan svare på hva det er som feiler broren min? Bryr seg ikke om noe, snever livsstil osv...

[AnonymBruker]

Vet ikke engang helt hvor jeg skal starte, så dere får stille spørsmål om noe er uklart. Men her er saken;

Etter han var ferdig som lærling på vdg så ble han arbeidsledig og havnet på nav. Han syntes det var helt greit, for han ville bare sitte inne og game. Mamma godtok ikke dette og fikk maset han i gang med noe, og nav presset også på. Da tok han tak og tok kurs. Han har siden vært i jobb. Han er nå 27 år.
Nå er vi nesten naboer. Men vi ser hverandre omtrent aldri fordi han aldri vil på noe og tar aldri kontakt selv. Mamma er den eneste han tar kontakt med av seg selv. Eneste han gjør i livet er å gå på jobb og sitte inne og game. Om han ikke er på jobb eller gamer så sover han. Han har også noen ganger 70.000 i lønn på 1 mnd men er likevel hele tiden blakk. Han kjøper ting på nett hele tiden. Han dro på besøk for å feire mammas bursdag forrige uke og måtte da låne penger av mamma til reiseutgifter. Han betaler alltid tilbake. Men dette med å låne gjentar seg hele tiden. Jeg låner han penger en del slik at han skal ha råd til mat. Til tross for å ha bodd i byen her nå i 4 år så har kun gått i noen få gater og kjenner ikke byen i det hele tatt. Nå har han nylig fått påvist kreft, men han fikk det operert ut og ifølge blodprøven så har kreftcellene «sunket»/ blitt svakere så det er ikke sikkert det blir nødvendig med behandling. Dette vet vi ikke før svar på neste prøve. Han er ikke redd og helt lik seg. Mamma lider veldig pga alt dette. Nå som han har vært hjemme så har han ikke gjort annet enn å sitte i stua med pcn. Han vil nesten aldri være med på kjøretur, kafe, ut eller treffe andre. Han velger også hele tiden å sove i samme stol som han gamer/sitter i hele dagen. Dette gjør han både hjemme og hos mamma. Han kan også gå uten å dusje når han ikke skal noe. Da mener jeg å bruke de samme klærne, sove i samme klærne og bruke de samme når han våkner. 
Han fikk også en ekstrem regning på tannbehandling for 2 år siden fordi han ikke hadde pusset tenne på lenge eller vært hos tannlege. 
Han er altså aldri sosial, har ikke interesse for andre og tar heller taxi enn kollektivtrafikk dersom han må et sted det ikke er gangasvstand. Fordi han orker ikke alle folka på kollektiven. 
Jeg har egentlig gitt opp. For jeg føler ikke selskapet hans gir meg særlig mye. Eneste er at jeg har en liten sorg over at jeg har en bror som ikke er tilstede. Og det er noe som følger slekten til pappa. Kjenner nesten ingen på den siden og ikke min egen far heller. Mamma ser mye av pappa i både han og meg, men jeg er mye mer sosial og bryr meg om hvordan det ser ut rundt meg, hygiene, jeg forsørger meg selv og sparer. 
 

Både jeg og han ble mobbet på skolen. Vi hadde også til felles at vi fikk yngre venner ettersom vi vokste opp. Men jeg tok meg fort inn igjen, har jobbet mye med meg selv, prøvd mye nytt og sliter ikke lenger sosialt slik jeg gjorde før. Jeg merker at jeg ikke har så mye kjærligjetsfølese for familien min og særlig ikke farslekten. Jeg skal aldri ha barn, og en av grunnene er at jeg er nesten helt sikker på at det barnet kan arve gemyttet fra farslekten min. Jeg vil også ble knust om barnet mitt blir som broren min. 
 

Pappa har fått vite om kreften til broren min. Det eneste han svarte (var mamma som sendte han mld om det) var: aldri sett jobb foran helsa. God helg. 
 

I ettertid har han ikke spurt om det går bra med broren min. Kan også nevne at hverken jeg eller broren min fikk en eneste krone etter vi ble 18. Mamma tjener mye mindre enn pappa, likevel ble hun sittende alene med oss. Pappa har ikke bidratt med noen ting. Han har ikke bodd i Norge på over 20 år. 
 

Dette ble nok et langt innlegg, men håper noen tar seg tid til å lese og kanskje har litt peiling på hva dette er. Setter pris på svar og råd.

Anonymkode: fddb8...21c

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: fddb8...21c

[AnonymBruker]

Kan han ha sosial angst?

Anonymkode: 3cdc7...24f

[MammatilPer]

Nå antar jeg bare : kanskje han sliter psykisk  eller er rett og slett usosial av seg? 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker uttalt psykisk sykdom av noe sort?

 

Anonymkode: 49176...480

[AnonymBruker]

MammatilPer skrev (1 minutt siden):

Nå antar jeg bare : kanskje han sliter psykisk  eller er rett og slett usosial av seg? 

 

Han sliter ikke psykisk. Han sier det selv. Han er ikke ulykkelig. Men han er usosial, og det innrømmer han. Men det er så ekstremt at vi blir nesten litt bekymret.

Anonymkode: fddb8...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker uttalt psykisk sykdom av noe sort?

 

Anonymkode: 49176...480

Men det er ingenting som tilsier det. Han har kun behov for disse tingene. Og er det ikke litt bekymringsfullt at han er forbøyd med et liv totalt alene, bare ha mat, en PC og en jobb? 

Anonymkode: fddb8...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan han ha sosial angst?

Anonymkode: 3cdc7...24f

Direkte angst virker det ikke som. Han sier bare at han liker ikke å være sosial. 

Anonymkode: fddb8...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er ingenting som tilsier det. Han har kun behov for disse tingene. Og er det ikke litt bekymringsfullt at han er forbøyd med et liv totalt alene, bare ha mat, en PC og en jobb? 

Anonymkode: fddb8...21c

For 100 år siden hadde din bror sikkert vært en av disse enstøingene som bodde i ei lite koie i skogen og bare kom til bygda hver sommer for å bunkre. Hogg ved selv, og jakta eller fiska. I sin eremitt tilværelse var de lykkelige til tross for samfunnets hoderisting. 
Nå i vår generasjon har noen benket seg foran pc. Sånn er det bare. 
Det viktigste du kan gjøre er å ta vare på deg selv og slutte å prøve å forstå broren din etter din målestokk. Kanskje jobben dekker det sosiale, økonomien kan være preget av at hans virkelige liv er på nettet og det koster å game. Kanskje han er en stor stjerne på disse plattformene?

Slutt å låne ham penger før han har en fullgod forklaring på hvorfor han er blakk. Ikke dull med ham. 
La ham sove, spise og pusse tenner som han selv vil. Når du distanserer deg og aksepterer ham, blir ditt liv lettere. Alt annet er underordnet. 
Hvorfor skriver jeg slik? Jo, jeg har en sønn i 30-åra med denne personligheten og han fikk en god start på livet sitt til han var 25. Etter det begynte jeg å ta vare på meg selv først og akseptere at hans rammer for lykke ikke er de samme som mine. Da ble alt bedre for oss alle. Jeg forventer ikke at han ringer for å høre om meg. Så fort jeg aksepterte dette senket jeg skuldrene og ble et mye lykkeligere menneske. Jeg er like glad i ham, men har mitt eget liv å leve også. Han veit at hjemmet alltid er åpent for alle våre barn om livet blir for tøft i perioder. Så langt har han ikke bedt om hjelp😊Jeg ringer, men ikke for ofte. Han trengte 25 år på å bli selvstendig. Nå er resten opp til ham. Dette gjelder din bror også. 

Anonymkode: 7c826...73a

[AnonymBruker]

Mange psykiske sykdommer og medfødte tilstander som ikke gir personen selv følelse av å lide.

Asberger eller autisme?

Har dere blitt utredet som barn? Idag ville nok dette blitt tatt tak i.

Men om han lever livet sitt, og er fornøyd - er det egentlig et problem? Selv om du selvfølgelig ønsker høyere livskvalitet for din bror.

Om han i praksis har lav boevne, og ikke har styring på økonomien, så er det å koble på kommunens hjelpeapparat og evt søke om formynder. Men skjønner det kan sitte langt inne.

Likevel, nå som han har kreft, burde jo det være en ypperlig anledning til å få kommunens hjelpeapparat på saken hans, under det påskuddet.

Trenger ingen diagnose, er funksjonsevne og evne til å ta vare på seg selv det går på. Og en kan trenge hjelp i hverdagen selv om en klarer å ivareta en jobb. Men han må være villig til å ta imot hjelpen, det er bøygen 😕 

Bekymring til fastlegen? Høres ut for meg som han burde vært utredet.

 

Anonymkode: fe664...f9c

[AnonymBruker]

Det eneste som "feiler" han er at han tydeligvis er en nerd. La han leve livet sitt i fred.

Anonymkode: b8de5...eec

[AnonymBruker]

Tenker det er helt greit å være asosial - så lenge det ikke går ut over andre. Vi er alle forskjellige. Hvorfor må noen pådyttes og menge seg med andre, når de selv ikke ønsker det, tenker jeg.

Anonymkode: 9e98a...634

[Bacteria]

Hvordan var han som liten gutt?

Her tenker jeg at broren din muligens er på autismespekteret et sted. 
 

Høres jo ut som han trives med å leve sånn. Jobb har han også. Håper det beste mtp sykdommen hans. 
 

Tror bare du må godta ham som han er, for din egen del.

[AnonymBruker]

Dette er nok en mann som er i autist spekteret.   Det er genetisk.   Han kan læres opp  til visse  sosial akseptert  ting som dusje sove i seng . Mulig litt sent nå.  Det viktigst er vel er han fornøyd med livet han lever.  

Anonymkode: bcae5...6ba

[jaromei]

Dette høres ut som min svoger, og vi trodde lenge han bare var en utpreget gamer. 

Viste seg at han hadde røket hasj i 15 år og hadde i tillegg en psykisk sykdom (arvelig). Han sa selv at han trivdes veldig godt med livet sitt, selv om vi på utsiden ser det som et mangelfult liv. Hasjen var nok en del av grunnen til likegyldigheten. Han er i midten av 30-årene nå, og holder på akkurat på samme måte fremdeles, men får hjelp med medisiner mot den psykiske delen og blir fulgt opp i forhold til hasjmisbruket. Han hadde et sammenbrudd for noen år siden hvor han fikk 2 runder med psykose, for oss helt ut av det blå. 

[AnonymBruker]

Har han noen bokstaver? 

Anonymkode: e428a...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Men om han lever livet sitt, og er fornøyd - er det egentlig et problem? Selv om du selvfølgelig ønsker høyere livskvalitet for din bror

Anonymkode: fe664...f9c

Snippet

jeg er enig i at så lenge han uttrykker at han er fornøyd, så bør det være tilstrekkelig for de rundt ham. Og hva er livskvalitet? Kanskje dette er livskvalitet for ham selv om TS synes det er et stusselig liv?

Anonymkode: cab3e...5e5

[AnonymBruker]

Slutte å bestemme hvordan andre skal leve....det er ikke noe fasit på et liv.

Slutt å sett merkelapper, så fort man avviker fra mengden får man en merkelapp.

Jeg selv lever også utenfor a4-normen.  For meg er A4 en katastrofe, men legger meg ikke borti de som ønsker det livet.

Anonymkode: 087a2...6da

[AnonymBruker]

ASPERGERS. 

Anonymkode: c78c0...df6

[AnonymBruker]

Autisme?

Anonymkode: 2c0f6...a76