Barnløse i barneglade familier

[AnonymBruker]

Dere som er enten frivillig barnløse, eller vet dere ikke kan få barn, hvordan takler dere å komme inn i familier der omtrent alt handler om barn? Sånne der alle snakker om når dere får barn, ikke om? Og babynavn står på agendaen omtrent fra første familiemiddag? En ting er at familiebesøk kan bli slitsomt med barna i fokus hele tiden, men hvordan takler dere kommentarer og hint? Sier dere fra tidlig at det ikke blir noen barn, med alt det medfører av kommentarer og spørsmål? Eller jatter dere med og lar tiden og maset renne ut?

Anonymkode: 5ea5d...fa3

[AnonymBruker]

Hos min egen familie har jeg vært veldig rett frem (også i svigerfamilien etter et par glass vin. Uoppfordret. Jeg var 21år 🙈) 

Med fremmede eller nye mennesker så sier jeg bare at jeg skal ikke ha barn. Hvis de spør hvorfor så sier jeg at ikke har lyst på. Enkelt og kort. Det pleier ikke å komme oppfølgingsspørsmål. 

Anonymkode: 056b4...c3b

[AnonymBruker]

Her var det mer spørsmål om når nummer to kommer for nummer en er jo så fin. Vi planlegger ikke flere barn har jeg sagt mange ganger. Så kommer det meninger om at alle må ha søsken og stakkars far som ikke får flere barn. Så kom det en kommentar fra barnehagen om at de gledet seg til vi fikk flere.

Tilslutt sa jeg det som det var til alle. Pga komplikasjoner ved første så kan ikke kroppen min bære frem flere barn. Helst ønsker jeg meg to til, men en baby til vil ikke overleve. At første overlevde var et mirakel, jeg tør ikke prøve for å se om det går bra neste gang når legen har sagt det slik. 

Da har det ikke blitt mer mas. Heldigvis har de såpass respekt for noe som faktisk er ganske sårt. Jeg kan ikke gi far flere barn eller bror flere søsken. 

Anonymkode: f4c8a...c4c

[AnonymBruker]

Hadde anbefalt å alliere seg med noen i familien som på bakrommet kunne forklart hvorfor temaet ikke skal tas opp med dere. Enten det er sårt, helsemessig eller prinsipp. 

Når det gjelder hvordan man skal reagere på svar om barn så vil jeg jo si at det kommer helt an på hvem som spør, hvordan de spør og hva årsaken er.   Da kan svaret være alt fra totalt ignorering, frekt svar, til totalt grining og det kan være forståelig. Å jatte med kan fungere på de som mangler antenner.

Så var det det med å forholde seg til masse barn. Ja det er sårt om barnløshet er veldig ufrivillig, men misunnelse hjelper ikke, men man kan satse på å bli verdens beste/kuleste tante og få litt erstatning. Å trekke seg unna og være isprinsesse anbefales ikke i lengden.

Anonymkode: 75443...a6b

[AnnePåLande]

Mitt forrige ekteskap ble ødelagt bla av svigermor som gnålte og maste om barnebarn. Min eksmann og jeg snakket om å adoptere eller søke om fosterbarn da det er så mange barn og unge som trenger et omsorgsfullt hjem. Dette likte ikke svigermor og eksmannen min som var en mammagutt sto ikke opp for meg eller vår avgjørelse om å ikke få biologiske barn. 
 

Endret 24. juli 2022 av AnnePåLande