AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #1 Skrevet 24. juli 2022 Har endelig tatt steget. Vi har to små barn sammen. Jeg er så ufattelig sliten. Har holdt det gående i flere år og jeg har kjempet, men nå orker jeg ikke mer. Barna fortjener en lykkelig barndom og en lykkelig mamma. Har en mellomlederstilling som innebærer mye selvstendig ansvar, det er nærmest umulig å tilrettelegge. Jeg har mest lyst til å bli sykemeldt for å komme igjennom dette på en ok måte. Jeg sover svært lite, merker at jeg ikke har samme engasjement på jobb. Klarer ikke ta meg sammen, føler meg utslitt i kropp og sinn. Har kjøpt meg hus som vi overtar om 2 mnd, barna er lei seg, jeg er lei meg, alt er kaos Har aldri tidligere vært sykemeldt så dette sitter langt inne, men jeg er redd jeg går på veggen snart Anonymkode: 9c2a8...fc3
Blåjojo Skrevet 24. juli 2022 #2 Skrevet 24. juli 2022 Høres ut som du kan sykemelde deg med god grunn. Er viktig å kunne fungere både hjemme og på jobb. Men om du ikke har snakket med din leder, så anbefaler jeg deg å gjøre det først. Kanskje finnes det muligheter for tilrettelegging som du ikke har tenkt på. Lykke til😊
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #3 Skrevet 24. juli 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Har endelig tatt steget. Vi har to små barn sammen. Jeg er så ufattelig sliten. Har holdt det gående i flere år og jeg har kjempet, men nå orker jeg ikke mer. Barna fortjener en lykkelig barndom og en lykkelig mamma. Har en mellomlederstilling som innebærer mye selvstendig ansvar, det er nærmest umulig å tilrettelegge. Jeg har mest lyst til å bli sykemeldt for å komme igjennom dette på en ok måte. Jeg sover svært lite, merker at jeg ikke har samme engasjement på jobb. Klarer ikke ta meg sammen, føler meg utslitt i kropp og sinn. Har kjøpt meg hus som vi overtar om 2 mnd, barna er lei seg, jeg er lei meg, alt er kaos Har aldri tidligere vært sykemeldt så dette sitter langt inne, men jeg er redd jeg går på veggen snart Anonymkode: 9c2a8...fc3 Jeg gjorde akkurat det samme som deg for er halvt år siden. Dro fra en voldelig mann og brukte alle reservebatteriene for å gjøre alt det riktige inkludert å holde det gående på jobb (også i mellomlederstilling) Skulle jeg gjort en ting annerledes så hadde det vært å sykemelde meg i den værste perioden og trappe opp sakte. Jeg har aldri i hele livet vært så sliten, jeg prøvde å gjøre det riktige for alle andre enn meg selv (som vi kanskje gjør etter å ha over i et voldelig forhold over lang tid) og jeg tok ikke vare på meg selv i det hele tatt. Jeg var så langt over utbrent at det er et under at jeg ikke falt sammen og ble innlagt. Hvis du er som meg så sitter det så jævlig langt inne å innrømme at du ikke klarer alt.. Men du MÅ ta vare på deg selv - hvis ikke tar det lengre tid å heles fra bruddet og du kan gå på tidenes smell om ikke for deg selv så gjør det for barna dine Anonymkode: 96000...e08
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #4 Skrevet 24. juli 2022 Først :gratulerer! Du har gjort ditt livs viktigste valg! Vær stolt av deg selv og hold fast på bestemmelsen, selv når han prøver få deg tilbake med smiger og tegn på at han har endret seg. Han endrer seg aldri, det er kun et spill for galleriet. Så, du både kan, skal og må sykemeldes. Dette tar så mye krefter og tærer på kropp og sjel, ikke bare prosessen å flytte men alt det emosjonelle, alle tanker av kaos, forvirring, bekymring for fremtiden. Du må ha ev time out Nå. Jeg gikk fra min mann for to år siden. Er fortsatt sykmeldt, dvs jeg er over på aap. Har trengt mye tid til å finne meg selv, en ny hverdag og tid til terapi... Så ja sykmelde deg, for din egen og barnas skyld! Livet skjer oh jobben klarer seg! Anonymkode: 59a98...3a5
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2022 #5 Skrevet 24. juli 2022 Du må nesten kjenne etter hva som er best for deg. Jeg kom meg ut av voldelig ekteskap, med et lite barn. Han fortsatte etter at jeg hadde flyttet. Daglige trusler, sto parkert timesvis utenfor der jeg bodde. Kom seg inn en gang, voldelig, fulgte etter meg osv osv. Jeg var ikke borte fra jobb en eneste gang de 3 årene det pågikk. Jobben var mitt fristed, så der var jeg trygg og kunne konsentrere meg om andre ting. Bedre for meg enn å gå hjemme og være redd/gruble. Men var selvfølgelig veldig sliten av alt. Finnes ingen fasit for hva som er rett for deg. Jeg hadde forresten en super arbeidsgiver og kollegaer. Anonymkode: f0b40...f6f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå