Har jeg lov til å forvente dette?

[AnonymBruker]

Hallo! 

Jeg lurer på noe da min samboer hele tiden sier jeg forventer for mye. 

Det hender jeg kan finne på å si at jeg ønsker at vi kunne gjort sånn og sånn eller jeg skulle ønske du kunne gjøre slik og slik. 

F.eks: Du har brukt mye tid på dataen den siste tiden, hadde satt pris på om du satte av litt tid til oss også. Eller: Skulle ønske du kunne vise litt empati når du ser jeg er lei meg. 

Dette er bare eksempeler, da jeg kan føle på diverse og ønsker da å ta det opp før det blir større enn det trenger å være. Kom ikke på noen bedre ifarta! Men ender alltid opp med at han sier jeg forventer for mye og han ikke strekker til. Jeg sier da som sant er at det er noe jeg ønsker, og trodde han var interessert i å vite det. For meg er et forhold der man må gi og ta. Jeg gir mye for at han skal være fornøyd, og tar han opp noe, så tar jeg det på alvor og prøver så godt det lar seg gjøre å lytte, vise forståelse og gi han det han ønsker (med visse forbehold så klart). For meg er det viktig at han føler seg hørt og at vi skal jobbe mot at begge føler seg sett og verdsatt. Men hvis jeg derimot tar opp noe så er det sjeldent forståelse og han er sjeldent villig til å prøve å gjøre noe med det jeg tenker på eller møte meg et sted i midten. 

Er det vanlig? Vet jo at man ikke skal endre seg og kaste seg rundt for alt kjæresten ønsker og vil, men virker som om han tar alt jeg sier som kritikk mot hans væremåte. Noe det absolutt ikke er, mer et ønske eller at jeg bare ønsker å formidle hva jeg synes om noe og tenker. Føler ikke jeg blir møtt liksom. Som kjærester og samboere er det vel viktig å snakke sammen om den ene kjenner på noe og ikke mist si ifra hvis det er noe man ønsker og vil? Er det ikke slik man vokser ssmmen? 

Gi og ta og møtes på midten. Bare jeg som tenker slik? Hvordan er det hjemme hos dere? 

Takk for svar! 

Anonymkode: a87f8...cce

[Pissmaur]

Dette hørtes tungt ut. Er han mammadalt, og lite vandt med å ta hensyn til andre? Høres ut som har har noen grunnleggende mangler som trengs for å ha et balansert forhold

[exictence]

 

 

Sitat

Jeg lurer på noe da min samboer hele tiden sier jeg forventer for mye. 

Det hender jeg kan finne på å si at jeg ønsker at vi kunne gjort sånn og sånn eller jeg skulle ønske du kunne gjøre slik og slik. 

F.eks: Du har brukt mye tid på dataen den siste tiden, hadde satt pris på om du satte av litt tid til oss også. Eller: Skulle ønske du kunne vise litt empati når du ser jeg er lei meg.

Hører du at det du sier kan oppfattes på en klandrende måte? At han kan oppfatte det som en beskyldning at han ikke ........, at han i følge deg burde hatt dårlig samvittighet for at han bruker så mye tid på dataen osv?

Når noen føler beskyldning og klandring, så er det lett for at de går i forsvar, blir oppgitt, og lei. Det skaper ikke lyst til å gi.

En hyggeligere motiverende måte å si det på er å bruke personlig språk. Hør forskjellen:

"Jeg setter pris på (og opplever en glede) om jeg får være sammen med deg, og at vi sammen kan bruke tid alle. "

"Jeg opplever det så godt, og føler jeg trenger at du er her. Spesielt når jeg føler meg lei, så er det så godt å ha deg. På den måten at du er her og ser meg, opplever jeg en trygghet og at du støtter meg og viser empati."

 

 

 

 

 

Sitat

.. Men ender alltid opp med at han sier jeg forventer for mye og han ikke strekker til. Jeg sier da som sant er at det er noe jeg ønsker, og trodde han var interessert i å vite det.

Hva med heller da å si:

Mange ganger føler jeg du strekker til. Og det gjør godt. Du opplever at jeg forventer for mye. Det må jeg ta til etterretning. 

Jeg ville nok spurt om hva han mener at jeg forventer for mye av?

Ts, det høres ut på måten du snakker på til din samboer at du ikke er fornøyd. Det kan nok han føle, og så blir han enda mer lei seg for det at du ikke er fornøyd, og han blir ikke motivert. Det er jo ingen vits, liksom. Eller viser du også at du er fornøyd?

En kjæreste av meg sa at jeg aldri ble skikkelig fornøyd uansett hva jeg gjorde. Det fikk meg til å tenke at jeg sa ting på en litt beskyldende måte, enn å heller si ting mer positivt og motiverende. At han fikk den mestringsfølelsen og det å være MANN. 

Sitat

 

For meg er et forhold der man må gi og ta. Jeg gir mye for at han skal være fornøyd, og tar han opp noe, så tar jeg det på alvor og prøver så godt det lar seg gjøre å lytte, vise forståelse og gi han det han ønsker (med visse forbehold så klart).

Så fint av deg.

Kanskje han ikke får den samme "flinkhetsfølelsen" som deg, for han får ikke følelsen av å gi så mye. For du er jo ikke fornøyd. Det er en god følelse å føle at man kan gi mye dersom den andre viser glede og ser det.

 

Sitat

For meg er det viktig at han føler seg hørt og at vi skal jobbe mot at begge føler seg sett og verdsatt. Men hvis jeg derimot tar opp noe så er det sjeldent forståelse og han er sjeldent villig til å prøve å gjøre noe med det jeg tenker på eller møte meg et sted i midten. 

Kan det være måten du tar opp ting på? Spør ham hva som betyr mye for ham i et forhold, hvordan han vil at det skal fungere, hva som gjør ham lykkelig.

Det jeg har markert med fet skrift viser igjen at han ikke er god nok. Er du god på å møte ham på midten? Spør ham om det, hva han tenker. 

Sitat

Er det vanlig? Vet jo at man ikke skal endre seg og kaste seg rundt for alt kjæresten ønsker og vil, men virker som om han tar alt jeg sier som kritikk mot hans væremåte.

Jeg kjenner ham ikke, så vet jo ingenting. Men det lille du har sagt her, så kan jeg forstå at han oppfatter ting du sier som kritikk. Du sier ikke kritikken direkte, men likevel indirekte.

Sitat

 

Noe det absolutt ikke er, mer et ønske eller at jeg bare ønsker å formidle hva jeg synes om noe og tenker.

Nei, jeg tror absolutt du ikke mener det som kritikk. Men tror du føler det likevel? Det skinner gjennom hvordan du ordlegger deg. Og du er flink. Kanskje for flink. Sånn at han føler seg mindre flink enn deg, uansett?

Sitat

 

 

Føler ikke jeg blir møtt liksom.

"Noen ganger føler jeg sånn godhet når du møter meg. Feks med blikk, .....si her konkrete ting hva du mener"

Sitat

Som kjærester og samboere er det vel viktig å snakke sammen om den ene kjenner på noe og ikke mist si ifra hvis det er noe man ønsker og vil? Er det ikke slik man vokser ssmmen? 

Jo, absolutt. Og det er viktig at begge to kommer med synspunkter hvordan dere kan møtes best mulig. 

 

Sitat

Gi og ta og møtes på midten. Bare jeg som tenker slik? Hvordan er det hjemme hos dere? 

Takk for svar! 

Anonymkode: a87f8...cce

Tror aldri alt er bare en dans på roser. Alltid noe nytt å jobbe med. Stadig nye utfordringer som må løses.

Jeg har innsett at kommunikasjon er viktig og kan oppfattes veldig annerledes enn det som var ment. At det er veldig viktig å heller spørre den andre hva han mente, enn å tolke ting i verste mening. Å vise omsorg og glede for den andre, at det skaper mer motivasjon, og ikke minst ekte kjærlighet.

Lykke til

Endret 24. juli 2022 av exictence

[AnonymBruker]

Pissmaur skrev (52 minutter siden):

Dette hørtes tungt ut. Er han mammadalt, og lite vandt med å ta hensyn til andre? Høres ut som har har noen grunnleggende mangler som trengs for å ha et balansert forhold

Nja, kanskje litt. Han er nok vant med å bli dullet med og vet mammaen hans er svært forsiktig med å si noe som kan være kritisk rettet mot han, for da har han en tendens til å blir sint. 

Ja du sier noe der, lite hensyn ute å går her hjemme fra hans side.. Synes det er kjemperart at det går ann å være slik egentlig. Virker veldig som om det er han i sentrum. Hans behov skal bli møtt, mens mine behov blir liksom forventninger som er for store. Selv om jeg må si de er virkelig ikke store, men heller må et vanlig nivå. Og mener det burde være greit å si ifra uten at det skal bli slått ned på. 

Ts

Anonymkode: a87f8...cce

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 minutter siden):

 

 

Hører du at det du sier kan oppfattes på en klandrende måte? At han kan opprette det som en beskyldning at han ikke ........, at han i følge deg burde hatt dårlig samvittighet for at han bruker så mye tid på dataen osv?

Når noen føler beskyldning og klandring, så er det lett for at de går i forsvar, blir oppgitt, og lei. Det skaper ikke lyst til å gi.

En hyggeligere motiverende måte å si det på er å bruke personlig språk. Hør forskjellen:

"Jeg setter pris på (og opplever en glede) om jeg får være sammen med deg, og at vi sammen kan bruke tid alle. "

"Jeg opplever det så godt, og føler jeg trenger at du er her. Spesielt når jeg føler meg lei, så er det så godt å ha deg. På den måten at du er her og ser meg, opplever jeg en trygghet og at du støtter meg og viser empati."

 

 

 

 

 

Hva med heller da å si:

Mange ganger føler jeg du strekker til. Og det gjør godt. Du opplever at jeg forventer for mye. Det må jeg ta til etterretning. 

Jeg ville nok spurt om hva han mener at jeg forventer for mye av?

Ts, det høres ut på måten du snakker på til din samboer at du ikke er fornøyd. Det kan nok han føle, og så blir han enda mer lei seg for det at du ikke er fornøyd, og han blir ikke motivert. Det er jo ingen vits, liksom. Eller viser du også at du er fornøyd?

En kjæreste av meg sa at jeg aldri ble skikkelig fornøyd uansett hva jeg gjorde. Det fikk meg til å tenke at jeg sa ting på en litt beskyldende måte, enn å heller si ting mer positivt og motiverende. At han fikk den mestringsfølelsen og det å være MANN. 

Så fint av deg.

Kanskje han ikke får den samme "flinkhetsfølelsen" som deg, for han får ikke følelsen av å gi så mye. For du er jo ikke fornøyd. Det er en god følelse å føle at man kan gi mye dersom den andre viser glede og ser det.

 

Kan det være måten du tar opp ting på? Spør ham hva som betyr mye for ham i et forhold, hvordan han vil at det skal fungere, hva som gjør ham lykkelig.

Det jeg har markert med fet skrift viser igjen at han ikke er god nok. Er du god på å møte ham på midten? Spør ham om det, hva han tenker. 

Jeg kjenner ham ikke, så vet jo ingenting. Men det lille du har sagt her, så kan jeg forstå at han oppfatter ting du sier som kritikk. Du sier ikke kritikken direkte, men likevel indirekte.

Nei, jeg tror absolutt du ikke mener det som kritikk. Men tror du føler det likevel? Det skinner gjennom hvordan du ordlegger deg. Og du er flink. Kanskje for flink. Sånn at han føler seg mindre flink enn deg, uansett?

"Noen ganger føler jeg sånn godhet når du møter meg. Feks med blikk, .....si her konkrete ting hva du mener"

Jo, absolutt. Og det er viktig at begge to kommer med synspunkter hvordan dere kan møtes best mulig. 

 

Tror aldri alt er bare en dans på roser. Alltid noe nytt å jobbe med. Stadig nye utfordringer som må løses.

Jeg har innsett at kommunikasjon er viktig og kan oppfattes veldig annerledes enn det som var ment. At det er veldig viktig å heller spørre den andre hva han mente, enn å tolke ting i verste mening. Å vise omsorg og glede for den andre, at det skaper mer motivasjon, og ikke minst ekte kjærlighet.

Lykke til

Tusen takk for et langt svar som gir masse å tenke på! Settes pris på. 

Kan nok tenkes at han tar noe av det jeg sier som bekyldene og dermed kritikk. Det er jeg egentlig klar over og har virkelig prøvd å ordlegge meg på flere forskjellige måter for at det skal bli riktig. En gang i blant treffer jeg, men stort sett så er det samme reaksjon fra han. Samtidig mener jeg jo at han burde tåle å høre det jeg sier uten å reagere på en slik måte. For sant skal sies, det er jammen ikke ofte jeg tar opp noe med han. Og jeg skal innrømme at jeg skulle ønske han fikk litt dårlig samvittighet når han sitter alt fra 2-7 timer på dataen, fra efta til kvelds, og det virker som om han forventer at jeg skal synes det er helt greit. Jeg er villig til å møtes på midten på det punktet, men ikke han, noe som er sårt. 

Har stilt mange spm om hva han mener er viktig i et forhold og vi er så enige egentlig. Men i praksis så gjør han mye motsatt av hva han sier når jeg spør? Derfor forvirrende. 

Kan hende jeg blir for "flink" som du nevner. Har ikke lyst til å endre min væremåte rundt denne problematikken, da jeg mener det er den riktige måten å gjøre det på. Og viktig at den jeg er glad i føler at jeg ønsker det beste for den. Men dritt når han ikke gir meg den samme følelsen. 

Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, da jeg har prøvd så mye, mtp kroppsspråk, ord, hvilken situasjon jeg tar det opp i. 

Ts

Anonymkode: a87f8...cce

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hallo! 

Jeg lurer på noe da min samboer hele tiden sier jeg forventer for mye. 

Det hender jeg kan finne på å si at jeg ønsker at vi kunne gjort sånn og sånn eller jeg skulle ønske du kunne gjøre slik og slik. 

F.eks: Du har brukt mye tid på dataen den siste tiden, hadde satt pris på om du satte av litt tid til oss også. Eller: Skulle ønske du kunne vise litt empati når du ser jeg er lei meg. 

Dette er bare eksempeler, da jeg kan føle på diverse og ønsker da å ta det opp før det blir større enn det trenger å være. Kom ikke på noen bedre ifarta! Men ender alltid opp med at han sier jeg forventer for mye og han ikke strekker til. Jeg sier da som sant er at det er noe jeg ønsker, og trodde han var interessert i å vite det. For meg er et forhold der man må gi og ta. Jeg gir mye for at han skal være fornøyd, og tar han opp noe, så tar jeg det på alvor og prøver så godt det lar seg gjøre å lytte, vise forståelse og gi han det han ønsker (med visse forbehold så klart). For meg er det viktig at han føler seg hørt og at vi skal jobbe mot at begge føler seg sett og verdsatt. Men hvis jeg derimot tar opp noe så er det sjeldent forståelse og han er sjeldent villig til å prøve å gjøre noe med det jeg tenker på eller møte meg et sted i midten. 

Er det vanlig? Vet jo at man ikke skal endre seg og kaste seg rundt for alt kjæresten ønsker og vil, men virker som om han tar alt jeg sier som kritikk mot hans væremåte. Noe det absolutt ikke er, mer et ønske eller at jeg bare ønsker å formidle hva jeg synes om noe og tenker. Føler ikke jeg blir møtt liksom. Som kjærester og samboere er det vel viktig å snakke sammen om den ene kjenner på noe og ikke mist si ifra hvis det er noe man ønsker og vil? Er det ikke slik man vokser ssmmen? 

Gi og ta og møtes på midten. Bare jeg som tenker slik? Hvordan er det hjemme hos dere? 

Takk for svar! 

Anonymkode: a87f8...cce

.

Endret 24. juli 2022 av kraftwerk

[Virrevirrevapp]

Vær så konkret som mulig. Feks:

Jeg ønsker at du setter av 1 time hver kveld til oss

Når jeg er lei meg, vil jeg at du hører på meg og gir meg en klem

Etc. 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (7 timer siden):

Vær så konkret som mulig. Feks:

Jeg ønsker at du setter av 1 time hver kveld til oss

Når jeg er lei meg, vil jeg at du hører på meg og gir meg en klem

Etc. 

Takk for svar! Prøvd å være konkret, men da sier han at jeg krever noe av han og det er ikke greit. 

Enkel mann jeg har.. 

Anonymkode: a87f8...cce

[Mooza]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar! Prøvd å være konkret, men da sier han at jeg krever noe av han og det er ikke greit. 

Enkel mann jeg har.. 

Anonymkode: a87f8...cce

For en umoden liten tosk. Har du lyst å være med en så gørr mann resten av livet da? 

Hva med å spørre han der og da? Skal vi finne på noe? Jeg kjeder meg!! ? Da kan han svare nei 10 ganger etter hverandre, men det blir jo tydelig for dere begge hva dette er slags forhold. Et veldig lite tilfredsstillende forhold for deg. Du vil jo ha mer enn dette fra han. 

"Du krever noe". Ja visst faan krever man vel noe av den man bor sammen med. Hva trodde han? At du valgte å være sammen med en skikkelig kjedelig type som aldri gidder å finne på noe med deg eller bruke tid på deg? 

Altså.. jeg mener vel at du krever for lite, og at måten du krever på nedverdiger deg selv, og måten han svarer på er det også. Jeg hadde vel aldri funnet meg i at en mann sa at jeg krevde for mye fordi jeg ville ha hans selskap.. Han skal være jævla glad for at jeg vil ha hans selskap, det er liksom derfor jeg er sammen med han. Og i den grad de sitter på pcen hele dagen, så hadde jeg ikke villet være sammen med dem. Next liksom. 

Fy f... jeg blir tryllet tilbake til gamle dager med eksen. Det var skikkelig frusterende. Heldigvis har jeg giftet meg med en fyr som til tross for at han har et it-firma, aldri sitter med nesa begravd i pcen når vi har fri. Vi finner på noe, ser noe sammen, kjeder oss... ler og prater. Uff.. Nei, rist fyren så det holder. Hvis det ikke hjelper- kvitt deg med han. 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar! Prøvd å være konkret, men da sier han at jeg krever noe av han og det er ikke greit. 

Anonymkode: a87f8...cce

Han krever jo også ting hvis han ikke vil, og ikke kommer deg i møte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar! Prøvd å være konkret, men da sier han at jeg krever noe av han og det er ikke greit. 

Enkel mann jeg har.. 

Anonymkode: a87f8...cce

Hvorfor orker du dette?

Selvfølgelig forventer en omsorg fra partner om en er lei seg, og at partner er interessert i å tilbringe tid sammen og gjøre ting med en.

Altså, det skulle jo bare mangle?

Du burde ikke måtte be om en klem eller at han bryr seg når du har det kjipt. En oppmerksom partner som er glad i deg er opptatt av at kjæresten skal ha det bra.

Du skal ikke måtte tigge om at dere finner på noe sammen. Det bør jo være et like stort ønske fra ham, om å være sammen med deg og dele opplevelser.

Dette handler egentlig ikke om krav fra din side i det hele tatt.

Men er han overhodet interessert i være en kjæreste og partner…?

 

Anonymkode: 26f3f...394

[AnonymBruker]

Så moren gikk på nåler og kunne ikke si noe for da ble han sur? Og du tør knapt ta opp noe av samme grunn? Nei, du kan egentlig ikke kreve noe. Men du kan velge hva slags kjæreste du vil ha. Og så kan du se om han holder mål. Er en sur gubbe som sitter foran dataen en mann du vil stifte familie med? Ikke? Tenkte meg det. Fortell han det. Si at du ønsker å oppgradere til en bedre mann. Spør han om han ønsker å være den mannen, eller om du må finne deg en annen. Du skal ihvertfall ikke måtte gå på nåler i ditt eget hjem!

Anonymkode: 4c986...19d

[regine]

Hvorfor spør du om du har «lov» til å forvente noe? Selvsagt har du det. 

Mener du at dine forventninger er mindre verdt enn hans? 

Hvorfor mener du at du skal tilpasse deg alle hans ønsker/krav/nykker, mens dine overhode ikke skal hensyntas? Og hvorfor er det ditt ansvar å passe på at du snakker på en slik måte at han ikke blir fornærmet? Hvorfor er det ikke hans ansvar å ta det du sier på alvor, selv om du ikke alltid sier det på den perfekte måten? 

Det kan godt tenkes at denne mannen har masse gode egenskaper, hva vet jeg. Men - DITT inntak i forholdet er uansett feil. Du mener at hans behov og ønsker er viktigere enn dine, at du må tilpasse deg og tilrettelegge for han. Forholdet - ifølge deg - kan kun fungere hvis du ikke krever, men kun tilpasser deg han. Og da ser jeg masse røde flagg. For et forhold skal ikke være sånn. Begge skal ta hensyn til hverandre, begge må tilpasse seg, begge må tilrettelegge. Ellers blir det svært ensidig, og som du allerede har oppdaget - et forhold hvor DU ikke har det helt bra.

Og da blir spørsmålet også: Hvordan VIL du ha det i forholdet? VIL du være den som alltid tilrettelegger, passe på at du ikke sier ting så han blir sur/gretten etc, eller vil du ha et likeverdig forhold, hvor dere BEGGE tar ansvar for at det skal være bra?

[AnonymBruker]

Har en samboer som er ganske lik det du forteller. Det går litt i perioder, men ofte blir enkle tilbakemeldinger tatt som kritikk av han - samme hvordan jeg legger det frem. 
Han viser også sjeldent empati med mindre det er virkelig store greier på gang. 
 

Etter en del år siden, viser det seg at han  har en engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Høres dramatisk ut, men det er ikke en så stor deal - det handler mye om evne til å kommunisere, hvordan han ser på seg selv og verden.

Ingen av oss visste om diagnosen når vi ble sammen.

 

Jeg sier ikke at din kjæreste har det samme, men poenget mitt er at noen ganger har vi mennesker noen «feilkoblinger» eller tankerekker - som feks gjør at man tar alt som kritikk. Det handler ikke om at kjæresten er barnslig eller ikke vil, men om noe mer enn det.

For oss gikk det nesten mot brudd før han selv valgte å gå til psykolog for hjelp pga depresjon. 
Men nå som vi har flere «knagger» å henge ting opp på, har hverdagene blitt mye enklere ♥️
Det er et valg, om man orker å leve med noen med et sånt kommunikasjonsproblem eller ikke. Min partner er verdt det 😊

Anonymkode: d5448...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har en samboer som er ganske lik det du forteller. Det går litt i perioder, men ofte blir enkle tilbakemeldinger tatt som kritikk av han - samme hvordan jeg legger det frem. 
Han viser også sjeldent empati med mindre det er virkelig store greier på gang. 
 

Etter en del år siden, viser det seg at han  har en engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Høres dramatisk ut, men det er ikke en så stor deal - det handler mye om evne til å kommunisere, hvordan han ser på seg selv og verden.

Ingen av oss visste om diagnosen når vi ble sammen.

 

Jeg sier ikke at din kjæreste har det samme, men poenget mitt er at noen ganger har vi mennesker noen «feilkoblinger» eller tankerekker - som feks gjør at man tar alt som kritikk. Det handler ikke om at kjæresten er barnslig eller ikke vil, men om noe mer enn det.

For oss gikk det nesten mot brudd før han selv valgte å gå til psykolog for hjelp pga depresjon. 
Men nå som vi har flere «knagger» å henge ting opp på, har hverdagene blitt mye enklere ♥️
Det er et valg, om man orker å leve med noen med et sånt kommunikasjonsproblem eller ikke. Min partner er verdt det 😊

Anonymkode: d5448...618

Etter noen år sammen*

feilkoblinger eller tankefeller*

Anonymkode: d5448...618