Sjalusi - sårt at svigersøster er gravid

[AnonymBruker]

Dette er ekstremt tabubelagt og ikke noe jeg vil snakke om med andre så poster her.
 

Jeg har en samboer som ikke vil ha barn (enda). Vi har vært kjærester i 6 år.
 

Og det som nå har skjedd er at hans bror har fått tre barn på to år. Har bare vært med kjæresten i fire.. Når hun ble gravid var det veldig sårt, hadde sett for meg at vi skulle få første barnet i familien og all ekstra oppmerksomhet det medførte. Siden vi både var eldre og hadde vært sammen lengre.

Nå er også en annen bror sin samboer gravid. De har bare vært sammen et år! Følte det var vår tur nå, men nei. Ser allerede at familien er mye mindre opptatt av dette barnet… så hvordan blir det når jeg og samboer endelig skal få barn?

Og hvorfor har jeg disse sjalu følelsene? Forstår godt det ikke er særlig sjarmerende, prøver å skjule så godt jeg kan. Men det er bare så fryktelig sårt… 

Noen som har opplevd lignende? Er jeg crazy?

Anonymkode: a1181...feb

[AnonymBruker]

Har du lyst på barn fordi du har lyst på barn, eller fordi du vil ha oppmerksomhet?

Anonymkode: 2460a...3bb

[AnonymBruker]

Men… ønsker du barn for oppmerksomheten som medfølger? Skjønner at det er sårt at du ønsker barn og ikke samboeren din, men grunnlaget for de såre følelsene dine er jo litt ute å kjøre.

Anonymkode: c6a8f...b81

[AnonymBruker]

Vil du ha barn, så bytt mann.....

Anonymkode: d2ca3...282

[AnonymBruker]

Tenker det er på tide du setter hardt mot hardt til mannen din. Om barn er så viktig for deg må du få det klart om mannen også ønsker dette (og ja, det finnes menn som sier kanskje i evig lang tid for så å si nei når det blir alvor). 

Anonymkode: 63211...2aa

[AnonymBruker]

Du er ikke crazy. Såre følelser er ofte grobunn for sjalusi og mye vanskelig. 
Når du ønsker deg et barn sterkt, og ikke får det (enda), så er det ikke unaturlig at du får vanskelige følelser knyttet til at andre i familien får barn. Følelser er ikke alltid rasjonelle. 
Det er lite annet å gjøre enn å jobbe deg gjennom de vanskelige følelsene, akspetere dem og forhåpentligvis lære å håndtere dem. 
Klem til deg❤️ 

Anonymkode: ca917...b29

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Syns det er litt drøyt å vente såpass lenge, så lenge dere ikke er veldig unge da. Jeg satt hardt mot hardt med min samboer etter tre år, enten får vi barn nå eller jeg går. Da var vi 33 og 35. 

Anonymkode: 5a4cf...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor gamle er dere? Syns det er litt drøyt å vente såpass lenge, så lenge dere ikke er veldig unge da. Jeg satt hardt mot hardt med min samboer etter tre år, enten får vi barn nå eller jeg går. Da var vi 33 og 35. 

Anonymkode: 5a4cf...998

Vi er 28 år. Ikke så gamle så har tid biologisk sett.

Anonymkode: a1181...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har du lyst på barn fordi du har lyst på barn, eller fordi du vil ha oppmerksomhet?

Anonymkode: 2460a...3bb

Selvfølgelig fordi jeg har lyst på barn. Men at andre i familien som får barn får mye oppmerksomhet er sårt av en grunn…

Anonymkode: a1181...feb

[AnonymBruker]

Huff, jeg kan kjenne meg godt igjen.. Akkurat samme situasjon, bare at mannen min har tre søsken, og alle fikk barn før oss. Min mann er eldst i flokken.

For min del handlet nok mine følelser mye om aksept og og bli sett av svigermor, i tillegg til et stort barneønske i bunnen. Jeg følte meg litt på usiden av de andre svigersøstrene, og håpet på at det å få første barnebarn ville få meg og svigermor tettere sammen.  Da ble det ekstra sårt når de andre fikk alle "de første" opplevelsene med dem. 

Jeg og mannen min fikk barnebarn nr 5 og 7, og jeg merker at alt ikke er like stas. I tillegg har vi to aktive gutter med mye lyd og energi, så det blir en stor kontrast til de andre barnebarna.

God klem til deg, du skal få lov til å ha de følelsene du har. Selv om det både føles teit og barnslig 💛 

Anonymkode: ff8be...531

[Silva Pluvialis]

Er du sikker på at han faktisk vil ha barn og ikke holder deg på gress for å få deg til å bli? 

[Nymerïa]

Jeg tror at den beste måten du kan håndtere dette på er for det første å innse at det at andre blir gravid gjør ikke din situasjon verre. Den er den samme uavhengig av hva andre gjør. Det andre du kan gjøre er å bruke denne sjalusien effektivt. Sjalusien forteller deg at du ikke er fornøyd med det du har. Du skal derfor ikke skamme deg over følelsen eller prøve å rasjonalisere den bort. La sjalusien være pådriver for å ta tak i det som ikke er OK i livet ditt.

Endret 24. juli 2022 av NymeriaRhoynar

[fru Alving]

Det vil alltid komme nye barn, hadde du og samboeren vært først ute så ville glansen blekne når de andre fikk sine. Og hva med dine egne foreldre, de vil vel synes det er stas når du får barn?

Om samboeren din ikke er klar så ville jeg seriøst vurdert om dere har en fremtid, om du er så verpesyk (unnskyld utrykket) så er det kanskje bare å sette i gang? Det er jo og et poeng at dere får barn samtidig med hans søsken, tenk all gleden denne fetter og kusinegjengen kan ha av hverandre?

Mine barn har to kusiner som er mye eldre enn dem, en har selv fått små, så vi har aldri hatt slik familie rundt oss. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår følelsene dine. Som eldste barn og barnebarn på min side av familien, hadde jeg en forventing om at jeg skulle få første oldebarn. Og jeg ble så sjalu da min yngre fetter annonserte at kjæresten hans var gravid. 

Mine barn fikk ikke noe mindre oppmerksomhet av oldeforeldre bare fordi de er yngre. Det var like stas for dem for hvert oldebarn. 

Anonymkode: ef38b...b3e

[AnonymBruker]

Ja, du er crazy. 

Anonymkode: 3b5e5...90f

[AnonymBruker]

Problemet er jo samboeren din, ikke alle andres liv? Hvorfor vil han vente så lenge?

Anonymkode: fa3bb...083

[AnonymBruker]

Sjalusi er en ganske grunn følelse,og lett tilgjengelig. Absolutt ikke rart, men det er viktig å ikke dyrke den.

Du må rett og slett være mye tydeligere i din kommunikasjon, så han skjønner hvor viktig dette er. 

Han fremstår lite interessert, og da bør forholdet opp til vurdering. For begge sin eget beste. 

Anonymkode: 2db11...1b7

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst;

Vi slet med infertilitet i mange År før vi endelig fikk barn. I denne tiden måtte jeg også sitte og se på at mine søsken fikk barn, noe som var veldig sårt og vondt da. Min svigermor og ikke minst min egen mor hadde heller ikke noen forståelse for hvordan det føltes for oss å slite med ufrivillig barnløshet. (Hvis man kan si alle de feile tingene tror jeg hun toppet lista der der for å si det sånn.( hva skal du med barn da, du som har en sånn bra og viktig jobb, nå skal du jo bli tante og har mange tantebarn, er ikke det nok da? Osv osv…)) det var helt jævlig. 

men så fikk vi det til tilslutt. Også i begynnelsen følte jeg veldig på at de eldste barnebarna tok all oppmerksomhet på et vis. Besteforeldrene var litt ferdig med småbarnstid og sånt. det var liksom litt oppbrukt.
Men så kommer mine barn med sine personligheter  og sin egen person og da dannes det relasjoner som er helt selvstendige. Også går det seg til. Min datter er f.eks det barnebarnet som har mest til felles med min mor. No 2 er som snytt ut av nesen på svigermor. Så per i dag står de viltre guttene  som kommførsr i sin kategori, mens mine barn er barna som er enkle og trivelig å ha på besøk. Fordi de som personer har god kjemi med besteforeldrene og går veldig godt overens. 
Så ting er ikke «ferdig» eller avsluttet. Livet er. og livet kommer. Og relasjonene mellom søskenbarna er vidunderlig å oppleve. Det kan du se frem til. De har hverandre. Og jeg ser disse barna med helt andre øyne nå som jeg selv har barn. Så når du selv får barn, kommer sikkert du også til å se disse ungene i et helt nytt lys, fordi de utvikler sine egne relasjoner seg imellom. Og du vil kanskje tenke på hbor viltig disse relasjonene er. Nesten viktigere enn de med besteforeldrene, fordi det er deres generasjon og de skal vokse opp sammen og dinne felles punkter hos dere, tanter, onkler og besteforeldre sammen.

så hvis jeg var det hadde jeg tatt en prat med mannen din og snakket om at det var lurt å realisere barnedrømmen nå, fordi det vil gi ungene fine relasjoner med sine søskenbarn. Også hadde jeg fokusert mindre på besteforeldrene og hva de tror eller tenker. 
 

Anonymkode: fe17b...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja, du er crazy. 

Anonymkode: 3b5e5...90f

Må du kommentere når du ikke har noe fint å si? 
 

ts - du har normale følelser. Dette går seg til. Har du foreldre og familie rundt deg? Eller kun svigerforeldrene? 
Det blir deres tur også, og det blir like stor stas når dere får barn. Det digge er at dere får Arve masse barnetøy og utstyr 

Anonymkode: 137c6...e77

[Tomas77]

Det med oppmerksomheten forstår jeg ikke, men at du vil ha barn etter 6 år sammen er fullt forståelig. Ja du har tid når du er 28 men skulle det vise seg at han holder deg på gress så går den tiden fort.