Samboer har hjulpet meg å akseptere meg selv

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men jeg ville bare få det ut. Det er en tråd om hvor fantastisk jeg synes min samboer er, men også hvor heldig jeg føler meg som ikke bare godtar, men støtter meg i forstå hvem jeg er.

Jeg elsker min samboer. Dypt. Jeg har aldri elsket noen så dypt som ham. Jeg har delt sider ved meg selv jeg ikke har delt med noen andre.

En av de sidene er at fra jeg var 17 til jeg var 21 hadde et forhold til en kvinne. Jeg er kvinne selv, og selv om jeg kommer fra storbyen og det å være lesbisk/homofil/bifil godtas (og ingen i min familie hadde reagert på det, de er ganske liberale), har jeg aldri innrømmet denne siden for meg selv. Jeg har alltid sett på meg selv som heterofil. Jeg har tenkt jeg har vært biseksuell, men heterofil. Dette er to punkt jeg har skilt veldig klart. Før jeg møtte min samboer hadde jeg nemlig aldri tent ordentlig seksuelt på menn, kun kvinner. Derimot har jeg aldri hatt et ønske om å innlede romantiske forhold til kvinner, kun menn. Da jeg traff nåværende samboer var det derfor både en lettelse og en slags bekreftelse på at jeg "hører til" med menn fordi han tenner meg noe helt vanvittig. 

Hvorfor jeg har følt på denne skammen er vanskelig å si. Og jeg ser jeg har vært altfor hard mot meg selv. Jeg burde aldri følt skam. Det er ikke skammelig å tenne eller elsker samme kjønn. Og jeg har ironisk nok aldri sett problemet med at andre kvinner elsker kvinner eller andre menn elsker menn. Det har bare handlet om meg selv og forventningene jeg har følt til meg selv.

For jeg hadde jo et romantisk forhold til en kvinne. Hun var nesten like gammel som meg, og det var hun som tok meg med storm. Jeg kjempet hardt i mot både følelser og seksualiteten, men jeg klarte ikke la være å elske henne. Dessverre døde hun brått da jeg var 21 år. Jeg har aldri fått eller villet sørget tapet av henne, da dette var en side ved meg selv jeg holdt hemmelig. Ingen visste om mine følelser for henne, verken hun eller jeg hadde pratet om oss til andre. Men, vi hadde planlagt å leve sammen fra den høsten, bare få uker før hun døde. Jeg fikk aldri sagt farvel.

For et par dager siden tok jeg mot til meg og sa det som det var til min nåværende samboer. Jeg er i dag i midten av 30-årene og vi har levd sammen en stund. Dette er altså noe jeg har båret på i mange år. Jeg var redd for at han ville se annerledes på meg, men han så meg dypt inn i øynene og sa at det var både greit og fullt forståelig hvis jeg elsket henne ennå, og hvis jeg hadde behov for å sørge. Det var helt lov, helt greit. At jeg ikke skulle skamme meg, at kjærligheten mellom to mennesker, uavhengig av hvorvidt de er av samme kjønn eller ikke, ikke er feil. Det er vakkert, nydelig. Demningen brast. Jeg klarte ikke å holde tilbake tårene. Han trøstet meg og sa at han visste jeg elsket ham høyere enn noe annet, og at det også var rom for henne. Jeg fortalte om henne, jeg viste bilder og snakket om minner. Det føltes litt rart å skulle gjøre det, men som han sa: hun er ingen trussel for henne, og hun skal være en viktig del av mitt liv om jeg ønsker det. Så kysset han meg og fortalte meg at han elsket meg, dypt og inderlig.

Vi gikk i kirken og tente lys i hennes minne, hvilket var hans forslag. Han sa til meg at jeg aldri mer skulle skamme meg, og at han var veldig takknemlig for at jeg ville dele. 

Og til overskriften: for første gang i mitt liv føler jeg en aksept for meg selv, og at jeg ikke har noe å skamme meg over. Og jeg er min samboer evig takknemlig.

Anonymkode: 527df...d15

[AnonymBruker]

Høres fantastisk ut😊 Håper dere får et langt og fint liv sammen. Alltid så koselig å lese slikt innimellom all elendigheten på KG. Lenge leve kjærligheten❤️

Anonymkode: ce7fe...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 20.05):

Høres fantastisk ut😊 Håper dere får et langt og fint liv sammen. Alltid så koselig å lese slikt innimellom all elendigheten på KG. Lenge leve kjærligheten❤️

Anonymkode: ce7fe...ee4

Ts her.

Takk. Ja, jeg føler meg veldig heldig.  

Anonymkode: 527df...d15

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal dumpe han. Før eller senere blir han helt sikkert som alle andre menn. 

Anonymkode: a081c...543

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes du skal dumpe han. Før eller senere blir han helt sikkert som alle andre menn. 

Anonymkode: a081c...543

Kvinneguiden i et nøtteskall😅

Ikke hør på dette da TS!

Anonymkode: ce7fe...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg synes du skal dumpe han. Før eller senere blir han helt sikkert som alle andre menn. 

Anonymkode: a081c...543

😄

Anonymkode: ed85e...e23