Dama spiser alt for lite, hun er iskald og blågrå og jeg kjenner bare bein

[AnonymBruker]

Hun har hatt det veldig tøft de siste 2 årene, sliter ekstremt mye med selvtilliten og har vært deprimert over lengre tid uten å fått noe hjelp for det, hun ønsker ikke oppsøke hjelp fordi hun er redd. Vi har vært sammen i 5 år og er i midten av 20 årene. Jeg virkelig elsker denne jenta og har et stort ønske om å gjøre henne til mamma i nærmeste fremtid noe som hun har snakket om at hun har ønsket alle de årene vi har vært sammen. Men det vises mer og mer på henne at hun sliter veldig psykisk dessverre. Hun spiser barneporsjoner til middag og går ofte bare på det i løpet av en hel dag. Vi liker å gå turer og være aktive, men på grunn av helsen hennes per nå så har jeg innsett at dette må vi la vente med. Benene hennes under halsen stikker tydelig frem, hun har et ganske rundt ansikt fra før men hun ser utrolig sliten og trøtt ut så hun er veldig blå under øynene og jeg syns jeg kan skimte kontur av kinnbein? Hun er også konstant kald på føttene og hendene, de er veldig blå grå og jeg kjenner veldig godt ribbein når jeg holder rundt henne, noe som er veldig ubehagelig. 

Jeg er redd for å miste henne, at hun skal bli suicidal eller at hun må på sykehus fordi kroppen hennes ikke klarer mer. Hun får jo nesten ikke i seg noe.🙍‍♂️ Hun er myndig så jeg kan ikke bestemme noe for henne, men dette går inn på meg . Råd?

Anonymkode: 4c8fb...2b5

[AnonymBruker]

Kontakt legen, send bekymringsmelding. 

Anonymkode: 523b8...0ed

[AnonymBruker]

Hun må ha profesjonell hjelp. Lege, sykehus. Og det nå. Du kan ringe legevakten og spørre hva du kan gjøre.

Anonymkode: f50a8...e85

[AnonymBruker]

Du må nok sette hardt mot hardt. Si at du er så bekymret for henne at du VIL være med på en time hos fastlegen.  Vis at du ikke har tenkt å gi deg. Klem ❤

Anonymkode: dad8a...b4b

[Alvario]

Så flott at du har en så stor omtanke for kjæresten din og ser at hun er for syk til aktiviteter, og det å bli mor. Veldig ofte så forstår ikke den syke selv omfanget av sykdommen sin og er helt avhengige av gode folk rundt seg.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen med en bekymringsmelding. I tillegg kan du kanskje snakke med mor/far/søsken av kjæresten din og at dere sammen håndterer ting fremover? 
 

Har du snakket med henne selv om at du er bekymret? Tenker det er viktig å begynne der, og så fortelle at du kommer til å involvere andre om hun ikke oppsøker hjelp selv.

[Gjest Athena Catalina]

Hun trenger hjelp, kontakt fastlegen hennes, i morgen, og forklar bekymringen din.  Men det er også viktig at du forteller henne at du er bekymret for henne.

Endret 24. juli 2022 av Athena Catalina

[AnonymBruker]

Alvario skrev (1 minutt siden):

Så flott at du har en så stor omtanke for kjæresten din og ser at hun er for syk til aktiviteter, og det å bli mor. Veldig ofte så forstår ikke den syke selv omfanget av sykdommen sin og er helt avhengige av gode folk rundt seg.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen med en bekymringsmelding. I tillegg kan du kanskje snakke med mor/far/søsken av kjæresten din og at dere sammen håndterer ting fremover? 
 

Har du snakket med henne selv om at du er bekymret? Tenker det er viktig å begynne der, og så fortelle at du kommer til å involvere andre om hun ikke oppsøker hjelp selv.

Takk for svar. Ja, vi har snakket om dette et par ganger og jeg har prøvd å ta det opp på en veldig rolig måte, men hun oppfatter det som at jeg har tenkt å gå fra henne hver gang virker det som. Hun gråter og sier hvor glad hun er i meg og at jeg ikke skal bekymre meg så mye. Foreldrene hennes kommer til oss med store mengder mat hver gang de kommer på besøk noe som ser ut til å irritere henne veldig. Vi har kjøleskapet med nok av mat så det står ikke på at vi ikke har mat.  

Anonymkode: 4c8fb...2b5

[Kaisada]

Hun trenger kyndig hjelp NÅ! Hun har gått lenge med dette og hjernen forandres til å ikke kunne samarbeide for å si det helt konkret. Hun kommer til å protestere, men du må få henne til lege imorgen. De henviser videre. Fortell henne at det ikke finnes alternativer, og se opp for manipulering mm. Hun er syk og må få behandling. Lykke til❤️

[Alvario]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar. Ja, vi har snakket om dette et par ganger og jeg har prøvd å ta det opp på en veldig rolig måte, men hun oppfatter det som at jeg har tenkt å gå fra henne hver gang virker det som. Hun gråter og sier hvor glad hun er i meg og at jeg ikke skal bekymre meg så mye. Foreldrene hennes kommer til oss med store mengder mat hver gang de kommer på besøk noe som ser ut til å irritere henne veldig. Vi har kjøleskapet med nok av mat så det står ikke på at vi ikke har mat.  

Anonymkode: 4c8fb...2b5

Så bra dere har snakket om det❤️ Høres ut som foreldrene ser at det er ett problem, men feilaktig tror det hjelper med å komme med mye god mat. 

Hva med å også skrive dette ned til kjæresten din. Når en person har fått i seg for lite mat over en lang periode vil det kognitive begynne å svikte. Hukommelsen blir ofte dårligere. Skriv det du forteller henne, slik at hun kan se på det så ofte hun trenger. Du ønsker å skape ett liv sammen med henne og at du elsker henne over alt. At på denne veien trenger hun å få litt hjelp for å bli seg selv igjen slik hun var før hun ble syk. Ta kontakt med hjelpeapperatet (sammen om hun blir med på det)

Masse lykke til🌸

[AnonymBruker]

Så fint at du vil hjelpe henne!
 

En tanke fra meg: vær forsiktig med hvordan du opptrer. Å være «politi» hjelper lite. Ikke spioner eller kom med anklager mot henne. Vær åpen om at du snakker om situasjonen med andre (foreldre og ev. fastlege). Ingen liker å bli snakket om.
Jeg har vært innlagt med anoreksi og i begynnelsen så jeg på alle som ville hjelpe meg som motstandere (særlig venninner som «blandet seg»). Da ble det meg og anoreksien mot alle de andre. Det var ikke noe godt utgangspunkt for behandling.

Husk at hun er den samme personen innerst inne. Prøv å finne de friske sidene hennes. La lege/psykolog ta seg av det helsemessige.
 

Lykke til 🍀

Anonymkode: fd487...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Ja, vi har snakket om dette et par ganger og jeg har prøvd å ta det opp på en veldig rolig måte, men hun oppfatter det som at jeg har tenkt å gå fra henne hver gang virker det som. Hun gråter og sier hvor glad hun er i meg og at jeg ikke skal bekymre meg så mye. Foreldrene hennes kommer til oss med store mengder mat hver gang de kommer på besøk noe som ser ut til å irritere henne veldig. Vi har kjøleskapet med nok av mat så det står ikke på at vi ikke har mat.  

Anonymkode: 4c8fb...2b5

Hun har jo en alvorlig spiseforstyrrelse og trenger nok innleggelse.

Det er lov å si de ordene rett ut. 
 

Hun kan nok ikke få barn på veldig, veldig lenge - om i det hele tatt. Sannsynligvis har hun mistet menstruasjon for lenge siden. 

Anonymkode: 218d0...9da

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hun har jo en alvorlig spiseforstyrrelse og trenger nok innleggelse.

Det er lov å si de ordene rett ut. 
 

Hun kan nok ikke få barn på veldig, veldig lenge - om i det hele tatt. Sannsynligvis har hun mistet menstruasjon for lenge siden. 

Anonymkode: 218d0...9da

Nå må du gi deg her. Det er ingen automatikk i at den som spiser lite har fått "alvorlig spiseforstyrrelse", det kan være andre underliggende årsaker som fysisk sykdom eller depresjon. Ts' kjæreste viser tydelige tegn på depresjon som har blitt varig, og da trenges det behandling.

Anonymkode: b7185...23e