Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har bodd med samboeren min i 2 år og han har to barn med ekskona si. De har et godt forhold men er ikke så nøye med å planlegge uker hos hver. På papiret er det 50/50 og annenhver uke men det blir aldri sånn. Ekskona er flink til å trumfe gjennom hvis hun skal noe eller vil reise bort og trenger fri. Hun er ufør og er mye syk og da har vi hatt de ekstra uten at dette er noe problem, vi hjelper til der vi kan. Samboeren min har vanskelig for å si nei til henne når hun spør om vi kan ha ungene en ekstra uke fordi hun er «sliten».  Jeg har flere ganger sagt at vi har en turnusplan vi MÅ følge så godt det lar seg gjøre, fordi jeg også bor her og legger planer. I går kom samboeren min hjem og sa at han hadde sagt ja til at ungene kan være her i 3 (!) ekstra uker fordi moren er sliten, og da har de allerede vært her 2 uker i «sommerturnus». Uten å snakke med meg først. 
For å ha det på det rene, jeg syns det er kjempekoselig med ungene hans men jeg har behov for at vi har en turnus og en plan som følges av alle. Jeg handler, planlegger ting og har invitert mine venninner på besøk, alt dette må hele tiden endres fordi planene til han og ekskona endres. Syns det er slitsomt, og jeg har flere ganger sagt at dette må det bli slutt på men det skjer ikke noe. 
hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 5
  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

For å legge til: hadde jeg bare blitt involvert i planleggingen hadde det vært annerledes, men de bare snakker seg i mellom og forteller meg hva det blir til

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 4
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg forstår ikke at det er et problem. Det er hans barn, ekstra tid med barn er bare positivt. Vi har barna våre noen få år før de er store uansett. Du skulle ikke blitt sammen med en som har barn hvis du ikke orker barn på fulltid. 

Anonymkode: df853...e79

  • Liker 21
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Beklager, men de er barna hans og du kommer alltid til å komme i andre rekke. Holder du ut til ungene flytter ut, rykker du opp, men ikke før… 

Anonymkode: 38b39...ab1

  • Liker 16
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Men hva er det som må endres av planer fordi barna kommer? Da mener jeg sånn helt konkret. Om du har invitert venninner på vinkveld så kan vel det gjennomføres selv om barna er hjemme? Ekstra handling kan vel mannen ta seg av?

Anonymkode: 8e76e...767

  • Liker 20
  • Nyttig 5
Skrevet

Jeg forstår deg godt. Hvis han og ex endrer avtaler uten å snakke med deg OG som innebærer at dine planer påvirkes, så ville jeg sannsynligvis noen ganger tilpasset meg, mens andre ganger ville jeg gjennomført avtaler med venninner (og andre) - og så får far ta ansvaret for barna og hjemmet. 

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår ikke at det er et problem. Det er hans barn, ekstra tid med barn er bare positivt. Vi har barna våre noen få år før de er store uansett. Du skulle ikke blitt sammen med en som har barn hvis du ikke orker barn på fulltid. 

Anonymkode: df853...e79

Ikke et problem? Vi skal etter planen ha de annenhver helg, jeg og samboeren min satte oss ned og planla hva vi skulle gjøre de barnefrie helgene, som at jeg feks har invitert venninner på besøk. Fra en dag til en annen skal barna være der allikevel son betyr at flere av planene vi har lagt på avlyses og at jeg ikke kan ha besøk fordi de kommer langveis fra. Så må jeg sende melding og avlyse fordi samboeren min har lagt nye planer med ekskona uten å snakke med meg. De helgene vi ikke har planer (stort sett utenom sommer) er det bare hyggelig at de er her 

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hva er det som må endres av planer fordi barna kommer? Da mener jeg sånn helt konkret. Om du har invitert venninner på vinkveld så kan vel det gjennomføres selv om barna er hjemme? Ekstra handling kan vel mannen ta seg av?

Anonymkode: 8e76e...767

Feks at vi skulle på en sommerfest til sent på kvelden, et 40-årslag og at mine studievenninner skulle på besøk (de måtte ha overnattet da de kommer langveis fra)

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 1
Skrevet

Hvordan bor dere, hvordan er økonomien? Har dere/kan dere skaffe dere hytte/liten leilighet, eller har dere stort hus/hage så dere kan fikse kjeller/loftstue/grillhytte der du og dine venninner kan være i fred så du slipper å avlyse dine planer støtt og stadig?

Har stor forståelse for at all denne stadige skiftingen av planer legger en stor demper på livskvaliteten din, din mann er jo i hvertfall med på å inngå avtalene så det blir helt annerledes for han. 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Med en syk mor, så må du være forberedt på at barna flytter inn hos dere 100%. Sånn er det jo bare. Det viktigste er at barna får være et sted de blir tatt godt vare på. 

Anonymkode: 9ac40...33c

  • Liker 15
AnonymBruker
Skrevet
Mt3 skrev (1 minutt siden):

Hvordan bor dere, hvordan er økonomien? Har dere/kan dere skaffe dere hytte/liten leilighet, eller har dere stort hus/hage så dere kan fikse kjeller/loftstue/grillhytte der du og dine venninner kan være i fred så du slipper å avlyse dine planer støtt og stadig?

Har stor forståelse for at all denne stadige skiftingen av planer legger en stor demper på livskvaliteten din, din mann er jo i hvertfall med på å inngå avtalene så det blir helt annerledes for han. 

Vi bor i leilighet i byen. Hadde vi hatt hus + hage hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem å ha besøk for meg feks 😊 Kanskje om noen år 🙈

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Med en syk mor, så må du være forberedt på at barna flytter inn hos dere 100%. Sånn er det jo bare. Det viktigste er at barna får være et sted de blir tatt godt vare på. 

Anonymkode: 9ac40...33c

Når jeg skrev «sliten» i parentes er det fordi hun legger ut på Facebook at hun feks er på grillkveld når vi har ungene fordi hun er dårlig. Hun har en diagnose så hun er dårlig innimellom også altså, men det er omtrent 50/50 når hun er syk og når hun bare vil ha fri. 

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan skjønne at det blir problem når du ikke blir inkludert i endringene. Når man er sammen med noen med barn kan det skje endringer og barna kommer alltid først, uansett.

Men det er jo viktig at alle parter prater sammen, og at du også blir inkludert i de eventuelle endringene som skjer.

Anonymkode: fdf89...904

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi bor i leilighet i byen. Hadde vi hatt hus + hage hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem å ha besøk for meg feks 😊 Kanskje om noen år 🙈

Anonymkode: d2564...bb5

Du og dine venninner får leie suite/leilighet neste gang du legger planer om å få de på besøk så slipper dere å avlyse pga barna.

Kunne ikke mannen tatt med barna på tur ala camping eller til besteforeldre de dagene du har besøk? Han kan jo ikke stadig ødelegge dine planer uten å prøve å finne fikse løsninger. Har han ikke foreldre/søsken som kunne vært barnevakt når dere skulle i 40års dag?

  • Liker 16
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke et problem? Vi skal etter planen ha de annenhver helg, jeg og samboeren min satte oss ned og planla hva vi skulle gjøre de barnefrie helgene, som at jeg feks har invitert venninner på besøk. Fra en dag til en annen skal barna være der allikevel son betyr at flere av planene vi har lagt på avlyses og at jeg ikke kan ha besøk fordi de kommer langveis fra. Så må jeg sende melding og avlyse fordi samboeren min har lagt nye planer med ekskona uten å snakke med meg. De helgene vi ikke har planer (stort sett utenom sommer) er det bare hyggelig at de er her 

Anonymkode: d2564...bb5

Sånn er det å være foreldre. Normale foreldre har ikke barnefri annenhver helg. Deal with it! 

Anonymkode: df853...e79

  • Liker 15
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har bodd med samboeren min i 2 år og han har to barn med ekskona si. De har et godt forhold men er ikke så nøye med å planlegge uker hos hver. På papiret er det 50/50 og annenhver uke men det blir aldri sånn. Ekskona er flink til å trumfe gjennom hvis hun skal noe eller vil reise bort og trenger fri. Hun er ufør og er mye syk og da har vi hatt de ekstra uten at dette er noe problem, vi hjelper til der vi kan. Samboeren min har vanskelig for å si nei til henne når hun spør om vi kan ha ungene en ekstra uke fordi hun er «sliten».  Jeg har flere ganger sagt at vi har en turnusplan vi MÅ følge så godt det lar seg gjøre, fordi jeg også bor her og legger planer. I går kom samboeren min hjem og sa at han hadde sagt ja til at ungene kan være her i 3 (!) ekstra uker fordi moren er sliten, og da har de allerede vært her 2 uker i «sommerturnus». Uten å snakke med meg først. 
For å ha det på det rene, jeg syns det er kjempekoselig med ungene hans men jeg har behov for at vi har en turnus og en plan som følges av alle. Jeg handler, planlegger ting og har invitert mine venninner på besøk, alt dette må hele tiden endres fordi planene til han og ekskona endres. Syns det er slitsomt, og jeg har flere ganger sagt at dette må det bli slutt på men det skjer ikke noe. 
hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: d2564...bb5

Ok. Så du har behov for en turnus. Barnas mor er mye syk, og barna har da selvsagt behov for tilsyn av sin far.

La oss si turnusen var at barna bor 100% hos sin far og er på besøk hos sin mor når det passer. Det er forutsigbart og fint, er det ikke? 
 

Du har, ts, valgt deg en mann med unger. Barns behov vil, til enhver tid og for den minste grunn, overstyre dine behov. Hvorfor? Fordi du kan velge å flytte ut når som helst. Ungene har ikke det valget.

Anonymkode: cfde4...e75

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner deg veldig godt.

Men, jeg er selv plutselig blitt veldig syk. Dersom min mann går fra meg så blir jo det en stor påvirkning på en eventuell ny partner også.

Han vil jo være primus motor også uten å være i romantisk relasjon med meg. 
 

Og må også da ta større byrde, gjerne på kort varsel hele tiden. Det er ingenting som kan planlegges dessverre, sånn er det med sykdom.

Det er derfor man er ufør.

Så er det opp til deg om du ønsker dette premisset eller ikke. Man kan ikke gå inn i en sånn relasjon dessverre uten å havne rimelig langt ned på planleggingslista. 

Endel som ikke selv har opplevd langvarig uttalt sykdom kan nok være litt i overkant optimistiske og naive på dette, det er gjerne den syke også selv de første årene.

Så aksepterer man etter mange år tingenes tilstand.

Oppsummert: dette er dessverre for alle involverte en take it eller leave it.

Barnet har en mamma han ikke kan ha som «vanlig mamma», far hadde ei kone han mistet som «vanlig kjæreste» og en ny partner på begge sider vil ikke få en ordinær 50/50 ordning med forutsigbarhet. 

Anonymkode: 7bb0a...250

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Har dere vurdert å heller kjøpe hus sammen? Da får dere den plassen dere trenger, for barna kommer til å være der. Hvis det skal være plass til alle, og alle sine planer - så anbefales det. 
 

Du burde først og fremst snakke med samboeren din, si at denne rulleringen fungerer ikke lengre. Det er ingen struktur i hverdagen og planer må alltid avlyses, det er dårlig gjort ovenfor deg. Enten får far kreve 80% samvær og dere kjøper hus, så kan mor ha ungene annenhver helg - eller så må far inkludere deg i planlegging.
Du får gi han disse to valgene, hvis ikke må dere bli særboere si, så får du se hva han sier.

Uansett så tror jeg dere begge tjener på at far krever det fulle ansvaret, siden mor er syk og ofte ikke kan ha dem, det blir også svært ustrukturert og usikkert for barna. De som taper mest på denne stadige rulleringen, det er barna. 

Endret av kraftwerk
  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok. Så du har behov for en turnus. Barnas mor er mye syk, og barna har da selvsagt behov for tilsyn av sin far.

La oss si turnusen var at barna bor 100% hos sin far og er på besøk hos sin mor når det passer. Det er forutsigbart og fint, er det ikke? 
 

Du har, ts, valgt deg en mann med unger. Barns behov vil, til enhver tid og for den minste grunn, overstyre dine behov. Hvorfor? Fordi du kan velge å flytte ut når som helst. Ungene har ikke det valget.

Anonymkode: cfde4...e75

Hadde barna bodd hos oss 100% hadde det bare vært fint, for da hadde jeg hatt noe konkret å forholde meg til 😊 Dette handler ikke om barna, men at jeg blir utelatt fra hele prosessen. Jeg får beskjed på lik linje med de to barna om hvem som skal være hvor når

Anonymkode: d2564...bb5

  • Liker 12
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde barna bodd hos oss 100% hadde det bare vært fint, for da hadde jeg hatt noe konkret å forholde meg til 😊 Dette handler ikke om barna, men at jeg blir utelatt fra hele prosessen. Jeg får beskjed på lik linje med de to barna om hvem som skal være hvor når

Anonymkode: d2564...bb5

Men…..du kan jo leve ditt liv uavhengig av dette sålenge det ikke foregår i leiligheten? 
 

Nå vet du at det å invitere familie på overnatting i sommerferie er utfordrende, så da drar du til dem.

Du kan dra i 40 års lag uten ham.

Det er sånn folk med syk partner gjør hele tiden. Innfinner seg med realitetene. 
 

De planlegger neppe - hun sier ifra om at «nå funker det ikke så du MÅ». Det lar seg ikke endre. Virker som du ikke forstår hvorfor de planlegger sånn?

Anonymkode: 7bb0a...250

  • Liker 5
  • Nyttig 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...