Hvilken konsekvens/reaksjon bør/kan barnet få?

[AnonymBruker]

Min datter på 5,5 er blitt veldig frekk i munnen til oss foreldre, men spesielt meg. 
Hører ikke på beskjeder som blir gitt og blir kjempesint når vi må bli strenge med henne. Da kan hun klikke helt og nekte å gjøre det som blir sagt til henne. Et eksempel: hun får beskjed om å rydde opp lekene sine fordi det er snart på tide å spise kvelds osv. Hun hører ikke etter/vil ikke høre etter. Etter ett par påminninger må vi gå bort til henne igjen og be henne gjøre det hun skal. Da nekter hun. Hun mener vi skal rydde opp. Blir vi strenge på det og forteller henne at det er HUN som skal gjøre dette blir det bråk. Hun blir ofte stygg i munnen og det utvikler seg til en krangel. Hun begynner å forhandle med oss og stille krav til oss, at dersom hun skal rydde opp så må vi gjøre sånn og sånn. Et annet eksempel er da hun fikk beskjed om å gå inn (hun var ute i hagen og lekte). Nei, det skulle hun ikke. Hun skulle være mer ute og det måtte hun få lov til hvis det er det hun vil. Igjen startes det en krangel og dårlig stemning. Hun blir ofte kjempesint og begynner å kaste på ting, samtidig som hun kjefter. Og slår vi ned på slikt oppførsel så eskalerer det enda mer. Hun sier hun skal finne seg en ny familie osv. for her hjemme krangler vi bare. Nå er vi helt utslitt. Hun er skikkelig bortskjemt jente! Men hun er bare 5, snart 6. så jeg håper vi klarer å snu slikt oppførsel, jo før jo bedre. Men ingenting fungerer. Vi kommer ofte med tomme trusler. Og tar vi fra henne iPaden da er helvete løs i huset. Vi vil jo ikke at det skal gå så langt at vi blir nødt til det. Men hun lærer tydeligvis ikke noe av dette. 

Anonymkode: 5ad70...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min datter på 5,5 er blitt veldig frekk i munnen til oss foreldre, men spesielt meg. 
Hører ikke på beskjeder som blir gitt og blir kjempesint når vi må bli strenge med henne. Da kan hun klikke helt og nekte å gjøre det som blir sagt til henne. Et eksempel: hun får beskjed om å rydde opp lekene sine fordi det er snart på tide å spise kvelds osv. Hun hører ikke etter/vil ikke høre etter. Etter ett par påminninger må vi gå bort til henne igjen og be henne gjøre det hun skal. Da nekter hun. Hun mener vi skal rydde opp. Blir vi strenge på det og forteller henne at det er HUN som skal gjøre dette blir det bråk. Hun blir ofte stygg i munnen og det utvikler seg til en krangel. Hun begynner å forhandle med oss og stille krav til oss, at dersom hun skal rydde opp så må vi gjøre sånn og sånn. Et annet eksempel er da hun fikk beskjed om å gå inn (hun var ute i hagen og lekte). Nei, det skulle hun ikke. Hun skulle være mer ute og det måtte hun få lov til hvis det er det hun vil. Igjen startes det en krangel og dårlig stemning. Hun blir ofte kjempesint og begynner å kaste på ting, samtidig som hun kjefter. Og slår vi ned på slikt oppførsel så eskalerer det enda mer. Hun sier hun skal finne seg en ny familie osv. for her hjemme krangler vi bare. Nå er vi helt utslitt. Hun er skikkelig bortskjemt jente! Men hun er bare 5, snart 6. så jeg håper vi klarer å snu slikt oppførsel, jo før jo bedre. Men ingenting fungerer. Vi kommer ofte med tomme trusler. Og tar vi fra henne iPaden da er helvete løs i huset. Vi vil jo ikke at det skal gå så langt at vi blir nødt til det. Men hun lærer tydeligvis ikke noe av dette. 

Anonymkode: 5ad70...6e5

En veldig bortskjemt jente som får alt hun peker på og foreldre som har ryddet og gitt opp mange ganger? Dere må være konsekvent, dere bestemmer. Ta vekk leker hun ikke rydder , si hun får ikke ha de om hun ikke kan rydde de. Så går de nok fort på plass neste gang. Prøv å ikke kjefte, men tålmodig forklare. Ikke gi hun alt hun peker på. Hun må lære seg å få nei. Ja det er kjipt men det blir forferdelig senere for hun og andre og være med om ikke!

Hun er og i den alderen der de prøver å finne seg selv litt og prøve seg på å bestemme mer. Søk COS kurs om det blir tungt for dere. Mange gode råd der

Anonymkode: 5e510...847

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

. Vi kommer ofte med tomme trusler

Og her er svaret på alle dine spørsmål. 
 

Er dette virkelig seriøst 😂🙈

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En veldig bortskjemt jente som får alt hun peker på og foreldre som har ryddet og gitt opp mange ganger? Dere må være konsekvent, dere bestemmer. Ta vekk leker hun ikke rydder , si hun får ikke ha de om hun ikke kan rydde de. Så går de nok fort på plass neste gang. Prøv å ikke kjefte, men tålmodig forklare. Ikke gi hun alt hun peker på. Hun må lære seg å få nei. Ja det er kjipt men det blir forferdelig senere for hun og andre og være med om ikke!

Hun er og i den alderen der de prøver å finne seg selv litt og prøve seg på å bestemme mer. Søk COS kurs om det blir tungt for dere. Mange gode råd der

Anonymkode: 5e510...847

Signerer denne. Anbefaler også COS. 

[AnonymBruker]

Dere jommer med timme trusler, og vil ikke ta fra henne ipaden for da er helvete løst? Virkelig???

Slutt å komme med tomme trusler! Ta padden hvis dere har sagt at det kommer til å skje! Stå i det! Vær konsekvent!

Her er det deres oppførsel som foreldre som først og fremst må tas tak i.

Anonymkode: 5f6ff...abd

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at hun har fått beskjed om å sette tallerken i oppvaskkummen eller oppvaskmaskinen men velger å gjøre andre ting i stedet så skjer det ingenting fra min side før den tallerken er satt på plass. 

Trusler? Det er vel for gangstere og mafiosaer.

Man truer vel ikke sitt barn, du forklarer at dere er en familie, og hvert familiemedlem har sine arbeidsoppgaver.. Etter som barna blir eldre så får de flere arbeidsoppgaver - dette fordi det er en del av det å bli voksen. Konsekvensen av at hun velger å ikke sette på plass tallerken er at hun x, y og z.. Og da er det viktig at disse konsekvensene blir fulgt opp. 

 

Anonymkode: d69db...21c

[Ulrikke]

Tomme trusler er minst halve problemet her.

Truer du med noe, så gjennomfør det! Uansett hvor mye hun hyler, skriker, trasser og protesterer. 

Et eksempel: Jentungen her var vel to år første gang jeg husker at jeg virkelig gjennomførte. Jeg ba henne sette dokkevogna inntil veggen (for å rydde). Hun så på meg med trass i blikket og sa "jeg giddej ikke!". Jeg svarte rolig at jeg skjønte at hun ville leke mer, men når jeg ber henne rydde må hun gjøre det, eller så kan ikke dokkevogna være i stua og jeg må ta den vekk. Hun gjentok at hun ikke gadd. Dokkevogna havnet i en svart søppelsekk i boden i flere dager. Selvfølgelig hylte og protesterte hun, men det var en konsekvens.

Hun prøvde en gang å være frekk med meg i barnehagen da jeg kom for å hente. Husker ikke nå hva hun sa, men hun var vel 4-5 år da. Selv om venninnene hennes og de voksne i barnehagen sto rett ved og hørte alt, så valgte jeg selvfølgelig å tydelig bokstavere for henne at sånn oppførsel av uaktuell, og at jeg ikke fant meg i det. Det ble med den ene gangen.

Et par eksempler jeg kom på i farta. Hun "truer" med ting når dere gir beskjeder? Det er ikke aktuelt. Hun kaster ting? Fjern tingene. Gi beskjed om at det er lov til å være sint, og det er lov til å være uenig, men man må snakke ordentlig allikevel, og man blir ikke fysisk med kasting osv. Møt henne på følelsene, men ikke forstå henne ihjel med ørten diskusjoner og forhandlinger. Skriker og hyler hun? Fortell henne at det blir som dere har bestemt, og at dere ikke endrer mening selv om hun hyler og skriker aldri så lenge. 

Det snur jo ikke på timen, men dere er faktisk nødt til å endre taktikk. Her får dere en frustrert jente fordi hun ikke vet hvor hun har dere, hun vet godt at dere er usikre, og hun prøver å ta kontrollen for å få rammer. Det er DERE som skal gi henne de rammene og den tryggheten på hvor grensene går. Vis henne at dere verdsetter dere selv såpass høyt at dere ikke godtar å bli behandlet på den måten! Sett grenser for dere selv, "JEG vil ikke at du", eventuelt "nå vil jeg at du".... Møt henne på følelsene, men hjelp henne å regulere dem på andre måter enn det hun gjør nå. Det blir ekstremt vanskelig for henne å tåle egne følelser og reaksjoner når hun så tydelig ser at dere ikke tåler dem (og gir etter, ikke gjennomfører trusler osv), så dere er nødt til å snu det umiddelbart...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis det er slik at hun har fått beskjed om å sette tallerken i oppvaskkummen eller oppvaskmaskinen men velger å gjøre andre ting i stedet så skjer det ingenting fra min side før den tallerken er satt på plass. 

Trusler? Det er vel for gangstere og mafiosaer.

Man truer vel ikke sitt barn, du forklarer at dere er en familie, og hvert familiemedlem har sine arbeidsoppgaver.. Etter som barna blir eldre så får de flere arbeidsoppgaver - dette fordi det er en del av det å bli voksen. Konsekvensen av at hun velger å ikke sette på plass tallerken er at hun x, y og z.. Og da er det viktig at disse konsekvensene blir fulgt opp. 

 

Anonymkode: d69db...21c

Hvilke konsekvenser er aktuelt i disse situasjoner da? Vi truer jo ikke sånn, men «truer» med for eksempel at «legge deg fint i sengen, nå er det leggetid, gjør du ikke det så må jeg gå ut» osv. Men ikke i alle situasjoner det er lett å tenke klart. Naturlig konsekvens for ting hun ikke gjør og gjør som hun ikke skal. 

Anonymkode: 5ad70...6e5

[Mt3]

Men hvorfor faller dere inn i nettet hennes og krangler? Det blir ikke krangel om dere ikke fyrer dere opp.

Maten er ferdig og lekene må ryddes opp: En av dere voksne HJELPER henne med å rydde, om hun nekter å delta så sier den som skal hjelpe til at lekene blir pakket bort om hun ikke hjelper til med å rydde opp. Om hun da ikke deltar så puttes lekene den voksne rydder opp i en plast pose/kasse og settes på loft/kott/oppå foreldrenes klesskap (i hvertfall ett sted hun ikke får tak i de)

Dere vil hun skal komme inn: Gi beskjed 5-10min før hun må inn om at hun må avslutte leken fordi hun snart skal inn, når tiden er kommet får hun beskjed om å komme, kommer hun ikke kan hun miste ett gode (alt etter hvilken tid det er, hvorfor hun skal inn f.eks leggetid- spilletid på pad/lesestund, middag- en kul forrett, bort på besøk- får ikke skifte til sin favorittkjole...) om dere må hente henne inn.

Gi ALDRI tomme trusler, det gir bare ris til egen bak. Har du vært så dum å gi en trussel du angrer på- lær av egen feil, gjennomfør og tenk ut bedre konsekvens til neste gang.

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (10 minutter siden):

Tomme trusler er minst halve problemet her.

Truer du med noe, så gjennomfør det! Uansett hvor mye hun hyler, skriker, trasser og protesterer. 

Et eksempel: Jentungen her var vel to år første gang jeg husker at jeg virkelig gjennomførte. Jeg ba henne sette dokkevogna inntil veggen (for å rydde). Hun så på meg med trass i blikket og sa "jeg giddej ikke!". Jeg svarte rolig at jeg skjønte at hun ville leke mer, men når jeg ber henne rydde må hun gjøre det, eller så kan ikke dokkevogna være i stua og jeg må ta den vekk. Hun gjentok at hun ikke gadd. Dokkevogna havnet i en svart søppelsekk i boden i flere dager. Selvfølgelig hylte og protesterte hun, men det var en konsekvens.

Hun prøvde en gang å være frekk med meg i barnehagen da jeg kom for å hente. Husker ikke nå hva hun sa, men hun var vel 4-5 år da. Selv om venninnene hennes og de voksne i barnehagen sto rett ved og hørte alt, så valgte jeg selvfølgelig å tydelig bokstavere for henne at sånn oppførsel av uaktuell, og at jeg ikke fant meg i det. Det ble med den ene gangen.

Et par eksempler jeg kom på i farta. Hun "truer" med ting når dere gir beskjeder? Det er ikke aktuelt. Hun kaster ting? Fjern tingene. Gi beskjed om at det er lov til å være sint, og det er lov til å være uenig, men man må snakke ordentlig allikevel, og man blir ikke fysisk med kasting osv. Møt henne på følelsene, men ikke forstå henne ihjel med ørten diskusjoner og forhandlinger. Skriker og hyler hun? Fortell henne at det blir som dere har bestemt, og at dere ikke endrer mening selv om hun hyler og skriker aldri så lenge. 

Det snur jo ikke på timen, men dere er faktisk nødt til å endre taktikk. Her får dere en frustrert jente fordi hun ikke vet hvor hun har dere, hun vet godt at dere er usikre, og hun prøver å ta kontrollen for å få rammer. Det er DERE som skal gi henne de rammene og den tryggheten på hvor grensene går. Vis henne at dere verdsetter dere selv såpass høyt at dere ikke godtar å bli behandlet på den måten! Sett grenser for dere selv, "JEG vil ikke at du", eventuelt "nå vil jeg at du".... Møt henne på følelsene, men hjelp henne å regulere dem på andre måter enn det hun gjør nå. Det blir ekstremt vanskelig for henne å tåle egne følelser og reaksjoner når hun så tydelig ser at dere ikke tåler dem (og gir etter, ikke gjennomfører trusler osv), så dere er nødt til å snu det umiddelbart...

Har skjønt dette at vi har kjørt oss fast og sånn kan vi ikke ha det mer! Hun har fått akkurat slik hun ville veldig lenge. Det er egentlig jeg som sliter mest. Faren er konsekvent og jeg merker hun har mer respekt for han. Han har liksom mer autoritet. Men når ditt barn har vært frekk og stygg i munnen mot deg i bhg, sa du bare i fra at dette ikke var greit? Jeg sier stadig til jenten min at slik snakk driver vi ikke med her i huset, men det er håpløst. Hun bryr seg ikke! Svarer gjerne tilbake også. Da blir det til at begge står og snakker til hverandre og vi kommer ingen vei. Høres bare helt idiotisk ut når begge står og diskuterer frem og tilbake. Hvordan skal man ellers «svare» henne når hun begynner sånn? Gå ut til et annet rom og være der til hun gir seg? Hun er gjerne sint mens hun snakker og det blir dumt at jeg bare går vekk og da blir hun helt «alene» med følelsene sine og det blir vanskelig for henne.

Anonymkode: 5ad70...6e5

[Lillfrid]

Sånn som det er nå, styrer hun dere med humøret sitt. Barn gjør det som er mest effektivt, og jenta deres har lært at hun oftest får gjennomslag dersom hun uttagerer. Dere må slutte å kvie dere for å ta ledelsen i familien. Blir hun sur, hva så? Det er ikke verdens undergang, følelser går over. Dersom hun får raserianfall eller utagerer i forbindelse med følelsesutbruddet, ville jeg fulgt henne til rommet hennes. Det er lov til å være sint/skuffet/trist, men det er ikke greit å si stygge ting eller kaste ting som følge av det. Hun er fri til å komme tilbake til fellesarealet så snart hun roer seg og bestemmer seg for å velge mer konstruktiv oppførsel.

Jo flere ting som blir faste rutiner, jo færre kamper får dere. F.eks. rydding etter lek. Forberedelser før noe skal skje, kan også hjelpe. Jeg pleier å gi mine forvarsel 10 min og 2 min før noe skal skje. 

Gi beskjed (om f.eks. rydding) med forventning om at den følges. Unngå å gå inn i diskusjon med henne. Dersom hun protesterer høylydt eller krangler, bare avbryt seansen med klar beskjed om at dette ikke er noe å diskutere, og at det blir som du har sagt. Jeg pleier å gi en påminnelse, før jeg kommer med advarselen. I dette tilfellet ville jeg f.eks. sagt at kveldsmaten serveres om 15 minutter, og at hvis hun ikke snart kommer igang, rekker hun kanskje ikke å spise før det er tid for tannpuss. Så ville jeg gått og gjort noe annet, for så sette meg til bords uten å mase noe mer. Går det 30-40 minutter (når måltidet er ferdig") uten at lekene er ryddet og maten spist, så har hun selv valgt å stå over kveldsmat. Da følger du henne rett på badet og hun må rydde imorgen før hun kan leke/se på iPad/gjøre noe annet (poenget er at dere ikke skal gjøre det for henne, slik at lekene ryddes på magisk vis når hun nekter å gjøre det).

Endret 23. juli 2022 av Lillfrid

[AnonymBruker]

kraftwerk skrev (1 time siden):

Og her er svaret på alle dine spørsmål. 
 

Er dette virkelig seriøst 😂🙈

De er sikkert sliten. Da er det veldig lett, selv om det ikke er greit 

Anonymkode: 3d18f...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har skjønt dette at vi har kjørt oss fast og sånn kan vi ikke ha det mer! Hun har fått akkurat slik hun ville veldig lenge. Det er egentlig jeg som sliter mest. Faren er konsekvent og jeg merker hun har mer respekt for han. Han har liksom mer autoritet. Men når ditt barn har vært frekk og stygg i munnen mot deg i bhg, sa du bare i fra at dette ikke var greit? Jeg sier stadig til jenten min at slik snakk driver vi ikke med her i huset, men det er håpløst. Hun bryr seg ikke! Svarer gjerne tilbake også. Da blir det til at begge står og snakker til hverandre og vi kommer ingen vei. Høres bare helt idiotisk ut når begge står og diskuterer frem og tilbake. Hvordan skal man ellers «svare» henne når hun begynner sånn? Gå ut til et annet rom og være der til hun gir seg? Hun er gjerne sint mens hun snakker og det blir dumt at jeg bare går vekk og da blir hun helt «alene» med følelsene sine og det blir vanskelig for henne.

Anonymkode: 5ad70...6e5

Du skriker jo ikke tilbake. Du forteller rolig at du ikke finner deg i slik språkbruk, og at dere kan snakkes når hun har  en  OK tone, og så fjerner du deg dra  situasjonen en stund. 
Leker/ ting hun ikke rydder fyller du en søppelsekk med og setter vekk ( etter å ha gitt beskjed om hva som vil bli konsekvensen) .

Anonymkode: 23a59...b78

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (15 timer siden):

Men hvorfor faller dere inn i nettet hennes og krangler? Det blir ikke krangel om dere ikke fyrer dere opp.

Maten er ferdig og lekene må ryddes opp: En av dere voksne HJELPER henne med å rydde, om hun nekter å delta så sier den som skal hjelpe til at lekene blir pakket bort om hun ikke hjelper til med å rydde opp. Om hun da ikke deltar så puttes lekene den voksne rydder opp i en plast pose/kasse og settes på loft/kott/oppå foreldrenes klesskap (i hvertfall ett sted hun ikke får tak i de)

Dere vil hun skal komme inn: Gi beskjed 5-10min før hun må inn om at hun må avslutte leken fordi hun snart skal inn, når tiden er kommet får hun beskjed om å komme, kommer hun ikke kan hun miste ett gode (alt etter hvilken tid det er, hvorfor hun skal inn f.eks leggetid- spilletid på pad/lesestund, middag- en kul forrett, bort på besøk- får ikke skifte til sin favorittkjole...) om dere må hente henne inn.

Gi ALDRI tomme trusler, det gir bare ris til egen bak. Har du vært så dum å gi en trussel du angrer på- lær av egen feil, gjennomfør og tenk ut bedre konsekvens til neste gang.

Godt innlegg 

Anonymkode: 4c020...3f8