Mannen er blitt en helt annen person. Fra idrettsmann til alkoholproblem….

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en aktiv, sunn, positiv og motiverende mann som drev med idrett og holdte på med utdanning. Husker jeg var så glad jeg hadde møtt en mann jeg kunne snakke med og som levde et normalt liv. Hadde en eks med sinneproblemer og spillavhengighet uten mål og mening i livet. Så jeg trodde jeg fant mannen i mitt liv. Han er fullt klar over mitt forrige forhold og hvor mye det påvirket meg. 

I løpet av årene sammen har han blitt mer og mer pessimistisk, umotivert og ja… lat. Han drikker alkohol nesten daglig (tidlig på dagen til utpå kvelden) i perioder, spiller dataspill hver dag, har musikk på ørene hele tiden så jeg får ikke kontakt og alt av fysisk aktivitet og utdanning er lagt på hylla… Han er rett og slett blitt det motsatte av det han var og vi har mista gnisten. 

Jeg hadde nok gått med en gang, hadde det ikke vært for at vi fikk et barn sammen. Tanken på at vi da mest sannsynlig blir å dele på barnet 50/50 skremmer meg litt, da jeg ikke stoler på han angående alkoholen. Han har drukket øl mens jeg var borte og han var alene med barnet vårt, så derfor stoler jeg ikke på han.

Han synes ikke det er så ille. Han selv var aldri redd da han så voksne drikke da han var barn, sier han. Jeg har en annen erfaring med det, så jeg vet alkohol kan ha en negativ virkning på barn. Uansett om man ikke blir sint eller voldelig.

For å legge til en ekstra ting på lista var han utro nylig og jeg er knust. 

Er litt rådvill. Ikke bare har han endret seg på alle måter, men han er uforsvalig og drikker selv om vi har fått barn. Det er så dårlig gjort. Vil ikke være med han, men vil heller ikke skille lag for da vet jeg ikke hvordan barnet blir å ha det hos han. Han blir «bare» brisen, men det er nok. Man endrer oppførsel, kan ikke kjøre bil hvis man skulle trenge det, får dårligere reaksjonssans, etc. 

Har dere noen råd eller egne erfaringer å komme med? Jeg ser jo nå at jeg har valgt en heeelt feil partner. Men jeg trenger vel et dytt i rumpa… 

Hvis en forelder har et alkoholproblem, vil da den andre kunne ha barnet mer enn 50%? Jeg har så mange spørsmål. 
 

- Kvinne i slutten av tyveårene. 

Anonymkode: 0a9f9...5f2

[AnonymBruker]

Løp🚩🚩🚩

Anonymkode: 310f3...5bb

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis en forelder har et alkoholproblem, vil da den andre kunne ha barnet mer enn 50%? Jeg har så mange spørsmål.

Det er jo rimelig å tro det. Men kommer han til å innrømme at han har et alkoholproblem til de som skal ta avgjørelsen? Hvis du tror han kommer til å lyve om det må du nesten skaffe bevis.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med ditt lokale familievernkontor for rådgivning. 

Anonymkode: 9139e...999

[AnonymBruker]

Høres ut som en keeper det der. Ring familievernkontoret på mandag og be om et møte med dem alene, si at du vil gå, men at han må få kontroll over alkoholen før det er aktuelt med 50/50. Det er forresten ikke skadelig å drikke et par øl mens du har ansvar for barn, så greit å ikke bli hysterisk

Anonymkode: 73827...3a5

[AnonymBruker]

hva skjedde? Hvorfor forandret han seg? Fysiske skader som gjorde at han ikke kunne drive med sport lenger?

Anonymkode: 0956a...deb

[AnonymBruker]

Så mannen din er blitt en depressiv utro alkoholiker. Juhuu gratulerer! 😀

Anonymkode: a3228...2bf

[AnonymBruker]

At dere har barn sammen er et argument for å gå, ikke bli! 

Anonymkode: 2e7a1...1e4

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen din! Men han bør jo få hjelp, for sin egen del og barnet. Forstår han selv at han er deprimert og ønsker han å gjøre noe med det? 

Anonymkode: 149fe...a69

[AnonymBruker]

Høres ut som han trenger psykisk helsehjelp. Er han åpen for det?

Synes uansett at du skal gå, det kan ta lang tid før hjelpen fungerer og han endrer oppførsel.

Anonymkode: 62506...261

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? 50/50 er ikke aktuelt for barn under tre år. 

Anonymkode: a1e6b...43b

[AnonymBruker]

38 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Det er jo rimelig å tro det. Men kommer han til å innrømme at han har et alkoholproblem til de som skal ta avgjørelsen? Hvis du tror han kommer til å lyve om det må du nesten skaffe bevis.

Det vet jeg faktisk ikke. Han bruker å si det til meg, men mer som en spøk og at han ler etterpå. Typ «jeg vet jeg er en alkoholiker, haha». Vet ikke om det er nervøs latter eller hva… Jeg har tatt noe bilder av ølflasker som står overalt og en hel pose med ølflasker han hadde drukket over to dager for jeg synes det var så mye. 

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som en keeper det der. Ring familievernkontoret på mandag og be om et møte med dem alene, si at du vil gå, men at han må få kontroll over alkoholen før det er aktuelt med 50/50. Det er forresten ikke skadelig å drikke et par øl mens du har ansvar for barn, så greit å ikke bli hysterisk

Anonymkode: 73827...3a5

Takk for innspill! Familievernkontor er skrevet ned. Jeg håper han har forståelse selv for det at han må få hjelp. 
Så klart, men dette er snakk om en mann som drikker så og si hele tiden. Hadde han sjelden drukket ville jeg ikke reagert på det. Men nå har jeg jo grunn til å tro at han kommer til å drikke ofte. Han drikker minst 3-4 dager i uka mens barnet er hjemme. Det synes ikke jeg er greit. 
 

ts

Anonymkode: 0a9f9...5f2

[AnonymBruker]

Det er derfor du må ut, pga barnet ditt. Det bør være din største motivasjon. 

Anonymkode: 2e78a...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg ble sammen med en aktiv, sunn, positiv og motiverende mann som drev med idrett og holdte på med utdanning. Husker jeg var så glad jeg hadde møtt en mann jeg kunne snakke med og som levde et normalt liv. Hadde en eks med sinneproblemer og spillavhengighet uten mål og mening i livet. Så jeg trodde jeg fant mannen i mitt liv. Han er fullt klar over mitt forrige forhold og hvor mye det påvirket meg. 

I løpet av årene sammen har han blitt mer og mer pessimistisk, umotivert og ja… lat. Han drikker alkohol nesten daglig (tidlig på dagen til utpå kvelden) i perioder, spiller dataspill hver dag, har musikk på ørene hele tiden så jeg får ikke kontakt og alt av fysisk aktivitet og utdanning er lagt på hylla… Han er rett og slett blitt det motsatte av det han var og vi har mista gnisten. 

Jeg hadde nok gått med en gang, hadde det ikke vært for at vi fikk et barn sammen. Tanken på at vi da mest sannsynlig blir å dele på barnet 50/50 skremmer meg litt, da jeg ikke stoler på han angående alkoholen. Han har drukket øl mens jeg var borte og han var alene med barnet vårt, så derfor stoler jeg ikke på han.

Han synes ikke det er så ille. Han selv var aldri redd da han så voksne drikke da han var barn, sier han. Jeg har en annen erfaring med det, så jeg vet alkohol kan ha en negativ virkning på barn. Uansett om man ikke blir sint eller voldelig.

For å legge til en ekstra ting på lista var han utro nylig og jeg er knust. 

Er litt rådvill. Ikke bare har han endret seg på alle måter, men han er uforsvalig og drikker selv om vi har fått barn. Det er så dårlig gjort. Vil ikke være med han, men vil heller ikke skille lag for da vet jeg ikke hvordan barnet blir å ha det hos han. Han blir «bare» brisen, men det er nok. Man endrer oppførsel, kan ikke kjøre bil hvis man skulle trenge det, får dårligere reaksjonssans, etc. 

Har dere noen råd eller egne erfaringer å komme med? Jeg ser jo nå at jeg har valgt en heeelt feil partner. Men jeg trenger vel et dytt i rumpa… 

Hvis en forelder har et alkoholproblem, vil da den andre kunne ha barnet mer enn 50%? Jeg har så mange spørsmål. 
 

- Kvinne i slutten av tyveårene. 

Anonymkode: 0a9f9...5f2

Herregud, han må da ikke ha barnet 50% selv om dere flytter fra hverandre? Med drikkingen hans, så kommer han mest sannsynelig ikke til å ha samvær i det hele tatt - kanskje annenhver helg. 
 

Flytt ut med barnet ditt, med god samvittighet. Og bestill meklingstime hos familievernskontoret med en gang, samt meld han til barnevernet for drikking. Ingen ansvarlig forelder lar barnet vokse opp med en alkoholisert far, som tilsynelatende ikke brur seg. Enten så kommer du deg vekk, eller så er du like dust som han - man skal ikke ha barn, når man ikke klarer å ta vare på dem. 

Anonymkode: 8796f...fe0

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

hva skjedde? Hvorfor forandret han seg? Fysiske skader som gjorde at han ikke kunne drive med sport lenger?

Anonymkode: 0956a...deb

Bortsett 2020 da landet var stengt så har det ikke skjedd noe. Han begynte å drikke regelmessig da vi var permittert. Jeg mistenker at noe skjedde da, men han hadde allerede vært negativ og begynt å bli distrahert (og overse meg) en stund før det. Det ble bare mye verre i 2020. Han har ingen fysiske skader nei, han bare slutta helt med trening og tur.

Han har forresten øyeblikk av og til der han er suuuperglad og nesten altfor optimtisk; han legger urealistiske og store planer som aldri skjer osv. Og neste dag er han tilbake til å være gretten. 
 

ts

Anonymkode: 0a9f9...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det vet jeg faktisk ikke. Han bruker å si det til meg, men mer som en spøk og at han ler etterpå. Typ «jeg vet jeg er en alkoholiker, haha». Vet ikke om det er nervøs latter eller hva… Jeg har tatt noe bilder av ølflasker som står overalt og en hel pose med ølflasker han hadde drukket over to dager for jeg synes det var så mye. 

Takk for innspill! Familievernkontor er skrevet ned. Jeg håper han har forståelse selv for det at han må få hjelp. 
Så klart, men dette er snakk om en mann som drikker så og si hele tiden. Hadde han sjelden drukket ville jeg ikke reagert på det. Men nå har jeg jo grunn til å tro at han kommer til å drikke ofte. Han drikker minst 3-4 dager i uka mens barnet er hjemme. Det synes ikke jeg er greit. 
 

ts

Anonymkode: 0a9f9...5f2

Nei, da flytter dere ut. Så vanskelig er det faktisk ikke. Og folk flest, forstår at en forelder som drikker hver dag - ikke får ha samvær med barnet sitt. 🙄

Anonymkode: 8796f...fe0

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

At dere har barn sammen er et argument for å gå, ikke bli! 

Anonymkode: 2e7a1...1e4

Ja sant! Jeg bare håper vi kommer til en enighet med en mekler. 
 

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår frustrasjonen din! Men han bør jo få hjelp, for sin egen del og barnet. Forstår han selv at han er deprimert og ønsker han å gjøre noe med det? 

Anonymkode: 149fe...a69

Helt enig. Han nekter psykisk helsehjelp. Jeg har prøvd å motivere og sist vi hadde en alvorlig samtale nektet han enda for det. Jeg spurte han hvorfor og da sa han «da kommer det bare til å bli verre» og han ville ikke utdype… 

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gammelt er barnet? 50/50 er ikke aktuelt for barn under tre år. 

Anonymkode: a1e6b...43b

Under to år enda. Okei, det visste jeg ikke! Men det er jo sånn sett bra. Jeg håper for alles del at han får seg hjelp så han kan ha kontakt med barnet. Han ødelegger jo bare for seg selv nå.

Tusen takk for råd alle sammen! Jeg setter pris på det. 

ts

Anonymkode: 0a9f9...5f2

[AnonymBruker]

Hva sier han om årsaken til dette da, ts? 
Man endrer seg jo ikke fra en som trives i livet til en som ikke trives i det helt uten provokasjon.

Ja, du kan alltids gå. Men, som du påpeker - dette er faren til barnet ditt. Dere er alle tre stuck med hverandre rent genetisk. Og om du nå tar noen år for å stikke hull på verkebyllen som har forårsaket din mann sin degenerering så sparer du ditt eget barn mye sorg og smerte.

Er det ditt ansvar p hjelpe en voksen mann? Nei. Vil det være en påregnelig slitsom, utakknemlig oppgave å stå i forholdet såpass lenge at du kan si «jeg gjorde absolutt alt jeg maktet»? Ja. Det vil medføre nedsatt livskvalitet for deg de neste årene.

Men om du tar det offeret er det en sjanse for at ditt barn ikke må tåle den samme nedsatte livskvaliteten. Og å ofre egen livskvalitet for en sjanse for at ens barn får økt vålivskvalitet synes jeg at alle foreldre bør velge. Du kan være uenig. Men jeg synes lista bør ligge såpass høyt. Betyr det å planlegge å bli? Nei. Det betyr å forbli i et ikke-romantisk forhold med mammen til du er helt sikker på at du enten har hjelpt han, eller at du ikke kan hjelpe han.

Jeg er også litt usikker på hvor klart du ser situasjonen. Du sier noen steder at han drikker «hele tiden» og andre at han drikker 2-4 ganger i uka. De to er ikke sammenfallende sannheter. En av de to må derfor være ren løgn. Tar fagfolk deg i slike løgner i samtaler vil de (med rette) regne ditt ord som av lav verdi.

Anonymkode: 3bbee...a03

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud, han må da ikke ha barnet 50% selv om dere flytter fra hverandre? Med drikkingen hans, så kommer han mest sannsynelig ikke til å ha samvær i det hele tatt - kanskje annenhver helg. 
 

Flytt ut med barnet ditt, med god samvittighet. Og bestill meklingstime hos familievernskontoret med en gang, samt meld han til barnevernet for drikking. Ingen ansvarlig forelder lar barnet vokse opp med en alkoholisert far, som tilsynelatende ikke brur seg. Enten så kommer du deg vekk, eller så er du like dust som han - man skal ikke ha barn, når man ikke klarer å ta vare på dem. 

Anonymkode: 8796f...fe0

Ja, det er jo det jeg håper - at han får annenhver helg hvis han fortsetter drikkingen. Men jeg vil jo gjerne at han skal bli bedre og dermed få mer kontakt. Det er så trasig for barnet vårt…

Tusen takk for råd! Tror det å høre fra andre at dette faktisk er et problem er spark i rumpa nok. Man blir overraskende fort vant til ting når man lever i det. Jeg gråt ikke en gang da han fortalte om utroskapen, kanskje fordi jeg er så vant til dårlig oppførsel. 
 

ts

Anonymkode: 0a9f9...5f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva sier han om årsaken til dette da, ts? 
Man endrer seg jo ikke fra en som trives i livet til en som ikke trives i det helt uten provokasjon.

Ja, du kan alltids gå. Men, som du påpeker - dette er faren til barnet ditt. Dere er alle tre stuck med hverandre rent genetisk. Og om du nå tar noen år for å stikke hull på verkebyllen som har forårsaket din mann sin degenerering så sparer du ditt eget barn mye sorg og smerte.

Er det ditt ansvar p hjelpe en voksen mann? Nei. Vil det være en påregnelig slitsom, utakknemlig oppgave å stå i forholdet såpass lenge at du kan si «jeg gjorde absolutt alt jeg maktet»? Ja. Det vil medføre nedsatt livskvalitet for deg de neste årene.

Men om du tar det offeret er det en sjanse for at ditt barn ikke må tåle den samme nedsatte livskvaliteten. Og å ofre egen livskvalitet for en sjanse for at ens barn får økt vålivskvalitet synes jeg at alle foreldre bør velge. Du kan være uenig. Men jeg synes lista bør ligge såpass høyt. Betyr det å planlegge å bli? Nei. Det betyr å forbli i et ikke-romantisk forhold med mammen til du er helt sikker på at du enten har hjelpt han, eller at du ikke kan hjelpe han.

Jeg er også litt usikker på hvor klart du ser situasjonen. Du sier noen steder at han drikker «hele tiden» og andre at han drikker 2-4 ganger i uka. De to er ikke sammenfallende sannheter. En av de to må derfor være ren løgn. Tar fagfolk deg i slike løgner i samtaler vil de (med rette) regne ditt ord som av lav verdi.

Anonymkode: 3bbee...a03

Han har ikke ville snakket om problemene sine. Han har sagt at vi ikke fortjener dette, så han er jo klar over at det er et problem. Men med en gang jeg spør om hva det er, nekter han å gå inn på det. Så det er noe han ikke vil fortelle meg. 

Jeg er helt enig! Der sa du noe jeg ikke har tenkt på - å vise barnet mitt hva standarden bør være. Og ved å være i et slikt forhold viser jeg jo at det er greit å ha en kjip partner, noe som er helt feil. 

Har nok vært uklar ja. Jeg drikker sjeldent selv og kommer fra en familie der det aldri ble drukket alkohol (foreldrene mine hadde flere alkoholikere i nær familie) så for meg er det å drikke 3-4 eller flere ganger i uka (typ 6 flasker eller mer per dag) sykt mye. Ofte føles det nettopp ut som at han drikker «hele tiden» for han har perioder der det er daglig, så en pause på noen dager, så 3-4 ganger neste uke, så daglig, etc. 3-4 er vel gjennomsnittet vil jeg si. 
 

ts

Anonymkode: 0a9f9...5f2