Ville du flyttet sammen med en mann som er mislikt av familie og venner?

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg vurderer å flytte sammen. Problemet er at de fleste i familien min og mine nærmeste venner misliker han sterkt. De unngår å komme besøk til meg dersom han er her. Dette bunner i at han ikke alltid klarer å holde følelser og meninger for seg selv når vi er sammen med andre. Han sier tydelig og klart ifra dersom han mener noen fornærmer han eller meg på noe vis. Han takler ikke alltid at noen er uenig med han og en diskusjon kan fort bli høylytt. Det har oppstått noen episoder der han har blitt skikkelig sint, men han har beklaget seg og sagt unnskyld for dette til de involverte i ettertid. Han er åpen om at han sliter med adhd og at han derfor ikke alltid klarer å kontrollere impulsene og temperamentet sitt.  Føler ingen av mine nærmeste viser forståelse for diagnosen hans eller tar ekstra hensyn til dette. Jeg har sakte men sikkert mistet mye av den kontakten jeg hadde med andre og det synes jeg er sikkelig trist.  Kjæresten har snakket en stund som at han ønsker at vi skal flytte sammen, og nå ønsker jeg det også. Men synes situasjonen i forhold til min familie og venner er så vanskelig. Er redd jeg mister dem helt. Andre som stått i en lignende situasjon? Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: 56976...c1f

[AnonymBruker]

Får han hjelp for adhden da? 

Anonymkode: 40043...7d2

[Gjest Athena Catalina]

Slik du beskriver ham, nei. 

[AnonymBruker]

Han høres litt uspiselig ut. Jeg har flere i min omgangskrets som har ADHD, men ingen av dem oppfører seg slik. Tror det er mer personlighet enn ADHD i bildet her. Diagnoser kan fort bli en sovepute for at uakseptabel adferd skal tolereres av andre. Sånn fungerer ikke verden. Jeg har en personlighetsforstyrrelse, men resten av verden skal jo ikke tilpasse seg meg. Jeg må jo få behandling og gjøre tiltak for å fungere best mulig, eller så vil jo folk trekke seg unna meg, det er en naturlig konsekvens. Jeg hadde ikke flyttet inn med ham. 

Anonymkode: e83c7...6a9

[AnonymBruker]

Ville ikke flyttet sammen med han. Det er ikke din livsoppgave å være sammen med en som har en diagnose og behandler andre dårlig. Han trenger profesjonell hjelp og du kan ikke hjelpe han. Du har et liv og ikke kast det vekk på en som ingen andre liker. Du blir ensom og isolert. Dessuten er det veldig sannsynlig at forholdet ikke holder mer enn noen år og hva gjør du da når familie og venner er long gone? Tro meg, gå ut av forholdet nå mens det gjør minst vondt. 

Anonymkode: 86af4...eca

[Virrevirrevapp]

Tenker at hvis du allerede mister kontakt med omgangskretsen din pga ham, kan dere ikke bo sammen uten at det skjer enda mer.

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å ta ekstra hensyn til noen som oppfører seg aggressivt eller som en drittsekk. Samme om det er en diagnose bak, man ønsker jo bare ikke å være med personen om det skjer for mange ganger. Folk er ikke nødt til å bli "punching bags" bare fordi en person er syk, de fleste vil jo gjerne gi det et par sjanser og så trekke seg unna når det ikke funker. 

Jeg er redd du vil bli mer isolert om du flytter sammen med han. Jeg hadde aldri valgt en kjæreste over familie og venner, jeg tror ikke det kommer noe som helst godt ut av det. Jeg tror det blir vanskelig å få forholdet til å holde i lengden uten denne støtten.

Anonymkode: 755ee...3c7

[AnonymBruker]

Blir sikkert stas når dere har flytta sammen og han begynner å oppføre seg sånn mot deg. På daglig basis. 
 

ADHD er jo ikke synonymt med idiot. Man blir ikke slem av adhd? En voksen mann skal kunne oppføre seg respektfullt. Hadde aldri i verden gått videre med en sånn mann. Forestill deg alle pinlige situasjoner du vil komme opp i. Ferietur med en sånn en ville raskt ha blitt et stort problem.

Anonymkode: 31b2e...742

[Vakkertliv]

Du Kommer nok til å miste alle vennene dine og kontakt med familien. Han bruker diagnosen som sovepute hvis han ikke aktivt søker hjelp. 

Hva tenker du videre med ham? Bare dere to eller barn? For jeg kan love deg av barna blir påvirket av han sine sinneproblemer. Og det å oppdra barn uten familie og nettverk blir ensomt og tungt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Får han hjelp for adhden da? 

Anonymkode: 40043...7d2

Han har medisiner, husker ikke hva de heter. Men tror ikke som han tar de i helgene. Han mener selv at dosen er for lav og at han i tillegg sliter når medisinen går ut av systemet igjen. De gjør også at han får søvnproblemer. Så virkningen er dessverre begrenset. Virker som han har gitt opp å få mer/bedre hjelp. 

Anonymkode: 56976...c1f

[AnonymBruker]

Psykisk vold, jeg ser det i din fremtid. Og du vil være isolert fra nettverket og stuck med han.. 

Nei, du bør ikke flytte sammen med han. 

Anonymkode: 3d0bf...9fc

[AnonymBruker]

Så han prøver ikke å regulere seg selv, slik alle andre må - han bruker diagnosen for alt den er verdt?

Og du nikker og godtar, hvorfor gjør du det? 

Anonymkode: 93eb1...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Blir sikkert stas når dere har flytta sammen og han begynner å oppføre seg sånn mot deg. På daglig basis. 
 

ADHD er jo ikke synonymt med idiot. Man blir ikke slem av adhd? En voksen mann skal kunne oppføre seg respektfullt. Hadde aldri i verden gått videre med en sånn mann. Forestill deg alle pinlige situasjoner du vil komme opp i. Ferietur med en sånn en ville raskt ha blitt et stort problem.

Anonymkode: 31b2e...742

Han er ikke slem! Han litt ute av "balanse" av og til, men ikke direkte slem. Han blir også veldig lei seg i ettertid de gangene han går for langt. Han blir ikke så ofte sint på meg. Jeg er rolig av meg, tar hensyn og trigger han ikke. Han har for første gang opplevd et forhold som fungerer over tid og han sier adhd'en er bedre enn den har vært på lenge. Livet hans har vært veldig turbulent og han har blitt så utrolig dårlig behandlet i oppveksten. Det er veldig lett for andre å dømme han, men ingen som tenker på hva han har vært igjennom.

Anonymkode: 56976...c1f

[AnonymBruker]

Denne vil hektisk klart bli vrien å bo med. Impulskontroll vil gå utover alle punktene i livet ditt, jeg snakker av erfaring.

Det vil begynne så bra, dere to mot verden. Det vil bli lidenskap, mye sex og følelser hele tiden. 

Så vil impulsene hans styre hverdagen deres. En måned får han ikke betalt sin del og du må betale alt. Han kan skakkjørt begge sin økonomi, jeg betaler fremdeles på en slik gjeld, 3 år etter brudd. Så vil familien din begynne å kun invitere deg, du står mellom barken og veden og føler du må velge. Velger du familien din så blir det evig krangel hjemme. Velger du han så kjenner du skyld, ensomhet og stort savn etter familien din. Det du føler vil gå utover han på sikt som igjen fører til mer krangel. 

Om du ender med å få barn med en slik en så må du hele tiden innse at han har rett og du tar feil. Han er kanskje spontan og du sitter hjemme med alt ansvar hele tiden. Så er du heldig om du slipper å høre om fyllekjøring fra han. Det går også på impulskontroll.

Prøv å samarbeide med en mann som blir høylytt og alltid skal ha rett, om det blir brudd med barn. 

Du må tenke deg nøye om for alle hans dårlige sider vil bli 10 ganger sterkere ved å dele bolig. Jeg bryr meg lite om hva familie og venner måtte mene, men se på utfordringene hans. Er du klar for å ta deg av alt for dere to?

Anonymkode: 8df28...79a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er ikke slem! Han litt ute av "balanse" av og til, men ikke direkte slem. Han blir også veldig lei seg i ettertid de gangene han går for langt. Han blir ikke så ofte sint på meg. Jeg er rolig av meg, tar hensyn og trigger han ikke. Han har for første gang opplevd et forhold som fungerer over tid og han sier adhd'en er bedre enn den har vært på lenge. Livet hans har vært veldig turbulent og han har blitt så utrolig dårlig behandlet i oppveksten. Det er veldig lett for andre å dømme han, men ingen som tenker på hva han har vært igjennom.

Anonymkode: 56976...c1f

Så du har allerede begynt å tilpasse deg oppførselen hans, for å ikke trigge han... 

SÅ nei, ut fra det du forteller om han, så hadde jeg ikke flyttet sammen med han. For det første bør du ta innover deg at det faktisk er en grunn til at familie og venner ikke liker han og unngår å besøke når han er der. Det alene er et stort, rødt flagg, For det andre har du allerede begynt å tilpasse deg for å ikke trigge han..  Ja, klart dette forholdet fungerer for han. Hvorfor har ikke forhold fungert før? Har han gjort noe som helst for å bli bedre eller er han blant de som legger ansvaret på andre og adhd...?

 

Anonymkode: ed1c5...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han er ikke slem! Han litt ute av "balanse" av og til, men ikke direkte slem. Han blir også veldig lei seg i ettertid de gangene han går for langt. Han blir ikke så ofte sint på meg. Jeg er rolig av meg, tar hensyn og trigger han ikke. Han har for første gang opplevd et forhold som fungerer over tid og han sier adhd'en er bedre enn den har vært på lenge. Livet hans har vært veldig turbulent og han har blitt så utrolig dårlig behandlet i oppveksten. Det er veldig lett for andre å dømme han, men ingen som tenker på hva han har vært igjennom.

Anonymkode: 56976...c1f

Så så lenge du endre din oppførsel så gå det som "oftest" bra? 

Anonymkode: 1a67c...823

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han er ikke slem! Han litt ute av "balanse" av og til, men ikke direkte slem. Han blir også veldig lei seg i ettertid de gangene han går for langt. Han blir ikke så ofte sint på meg. Jeg er rolig av meg, tar hensyn og trigger han ikke. Han har for første gang opplevd et forhold som fungerer over tid og han sier adhd'en er bedre enn den har vært på lenge. Livet hans har vært veldig turbulent og han har blitt så utrolig dårlig behandlet i oppveksten. Det er veldig lett for andre å dømme han, men ingen som tenker på hva han har vært igjennom.

Anonymkode: 56976...c1f

Hva mener du egentlig her? At de som gjør han sint «trigger» han? Du skriver at han ikke er «slem» men hvordan oppleves han av andre da?
 

Hvilke ord tror du de ville bruke  om de skulle svare på hvordan de opplever ham når han har slike «episoder»? 

[Sessan_]

Han høres lettkrenket ut…i tillegg til flere andre mindre flatterende egenskaper.

Og for at han skal kunne fungere med andre, så kreves det tydeligvis at alle andre tilpasser seg han, slik du har gjort. Hva tror du sannsynligheten er for at det skjer? Null. Sannsynligheten for at han dermot vil være i evig konflikt med omverden er derimot ganske stor. Hvis han mener at alle rundt seg er idioter, så er det kanskje han som er idioten…

Tenker også over at du skriver at venner og familie…i flertall…ikke liker han. Det er tydeligvis ikke slik at han «krasjer» med enkeltpersoner, men med hele grupper. Likevel virker det som du (og han) mener at det er disse grupperingene av mennesker som tar feil, og han som enkeltperson som har rett. Grupperinger av mennesker som du i utgangspunktet liker, og som liker deg i retur. Tenk litt på det.

Endret 23. juli 2022 av Sessan_

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han er ikke slem! Han litt ute av "balanse" av og til, men ikke direkte slem. Han blir også veldig lei seg i ettertid de gangene han går for langt. Han blir ikke så ofte sint på meg. Jeg er rolig av meg, tar hensyn og trigger han ikke. Han har for første gang opplevd et forhold som fungerer over tid og han sier adhd'en er bedre enn den har vært på lenge. Livet hans har vært veldig turbulent og han har blitt så utrolig dårlig behandlet i oppveksten. Det er veldig lett for andre å dømme han, men ingen som tenker på hva han har vært igjennom.

Anonymkode: 56976...c1f

Hvorfor spør du KG om hva du skal gjøre når du tydeligvis ikke ønsker innspill? Du unnskylder han og oppførselen hans. Hva så om han har hatt en dårlig barndom og det er derfor han ikke klarer å styre seg? Er det virkelig din jobb å hjelpe han? Jeg har sett på nært hold akkurat det forholdet du beskriver. Han behandlet andre og venninnen min veldig dårlig. Venninnen min unnskyldte han fordi han hadde gått gjennom ditt og datt, han gjorde sånn fordi han ikke klarte å lese sosiale situasjoner pga sånn og sånn. Men for oss andre som ikke hadde de rosa brillene på var han en idiot. Venninnen min tok endelig til fornuft etter ti år med han idioten, men hun sitter igjen med det som ligner ptsd. Hun sliter skikkelig og kan ikke forstå at hun ikke skjønte bedre. 

Anonymkode: 86af4...eca

[Miss91]

Hold deg langt unna, ikke flytt sammen.