Blir usikker på mannen min som kan bli litt fort sint.

[AnonymBruker]

Mannen min er super snill. Vi har et langt forhold bak oss, og jeg elsker han utrolig høyt fortsatt. 

Men! Han kan fort bli sint/hissig uten at jeg helt forstår hvorfor eller det er greit en gang, og ikke greit en annen gang. Går like fort over, ingen drittslenging eller noe fysisk. Men jeg kjenner at dette gjør meg usikker og tar litt avstand når det skjer og det gjør vondt. 

I dag var vi på tur. Vi var kosete, hadde en hyggelig tone og lo mye. Vi satt oss ned for å ha pause hvor vi satt å plukket strå som vi tulla med barn våres med. Strøk strået lett langs benet hans hvor han hever stemmen og sier surt "kutt ut det der" også snur han seg vekk fra meg forså å være like blid like etter. 

Turen fortsetter med en god tone. Vi spøker med hverandre og plutselig blir han sur igjen og hever stemmen. Etter 4. gangen han gjør det trekker jeg meg bort og orker ikke å kommunisere så mye mer. 

Han spøker mye med meg som jeg synes er gøy. Men ikke alltid han takler samme spøk fra meg tilbake, jeg bare vet ikke når han ikke takler det og er nok derfor jeg blir usikker. Jeg har vært i et forhold med psykisk og fysisk vold. Vokst opp med en streng, autoritær og hissig far. 

Har tatt  det opp mange ganger, men kommer ingen vei med det. 

 

Anonymkode: 0cea9...323

[AnonymBruker]

Uff. Dette høres vondt ut. Jeg har også vokst opp med en slik far, med uforutsigbart sinne og juling, og jeg blir voldsomt usikker og syns det er vondt når min mann er sint/sur/avvisende mot meg. Jeg tror at slikt alltid vil være triggende med den bakgrunnen, og det er vanskelig å bedømme om man overreagerer eller ei i de ulike situasjonene. Men klart det er ubehagelig at han skal sitte og heve stemmen og snakke surt når dere skal ha det koselig på tur. 
 

Og hvor snill er han egentlig hvis han ikke er villig til å lytte når du  gjentatte ganger sier hva det gjør med deg?

Jeg har begynt i terapi nå for å bearbeide den vanskelige oppveksten min, og vil anbefale deg det samme. Det er ikke lett å leve i en relasjon med masse ubearbeidet grums. Ikke lette å være forelder heller. Alt trigger. Og jeg vil anbefale deg å ta med deg mannen i parterapi også. Kanskje han klarer å lytte til deg da, kanskje får dere en god dialog hvor han forteller hvorfor han blir så urimelig sint? Han har jo tydelig bagasje han også. 

Anonymkode: 5614b...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Uff. Dette høres vondt ut. Jeg har også vokst opp med en slik far, med uforutsigbart sinne og juling, og jeg blir voldsomt usikker og syns det er vondt når min mann er sint/sur/avvisende mot meg. Jeg tror at slikt alltid vil være triggende med den bakgrunnen, og det er vanskelig å bedømme om man overreagerer eller ei i de ulike situasjonene. Men klart det er ubehagelig at han skal sitte og heve stemmen og snakke surt når dere skal ha det koselig på tur. 
 

Og hvor snill er han egentlig hvis han ikke er villig til å lytte når du  gjentatte ganger sier hva det gjør med deg?

Jeg har begynt i terapi nå for å bearbeide den vanskelige oppveksten min, og vil anbefale deg det samme. Det er ikke lett å leve i en relasjon med masse ubearbeidet grums. Ikke lette å være forelder heller. Alt trigger. Og jeg vil anbefale deg å ta med deg mannen i parterapi også. Kanskje han klarer å lytte til deg da, kanskje får dere en god dialog hvor han forteller hvorfor han blir så urimelig sint? Han har jo tydelig bagasje han også. 

Anonymkode: 5614b...434

Takk for svar og forståelse ❤ Utrolig leit at du har den erfaringen/bagasjen. 

Jeg går i terapi og vi har gått noen år i parterapi med gode resultater. Han sier han virkelig ikke ønsker å være sånn og gjør det han kan for å trygge meg. Men så skjer det jo igjen. Jeg har foreslått terapi for han som han i grunn er åpen for, men ikke ordnet noe enda. Og vi skal etterhvert begynne i parterapi igjen. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

[AnonymBruker]

Er forhold fullt av terapitimer og parterapi høres ut som et altfor slitsomt forhold.

Anonymkode: 856e0...037

[AnonymBruker]

Vanskelig når det er slik. Forstår at du blir usikker.

 

Jeg er er blanding av deg og din mann. Kan glefse til, men når jeg har glefsa så er jeg ferdig med det og klarer ikke jekke det ned til en rolig og behersket måte som jeg burde. Sier unnskyld for måten jeg reagerte på etterpå, men noen ganger er nok - nok og da smeller det. Kan godt le av det etterpå. Jeg har ADHD. 
På en annen side så kan jeg være veldig var på stemningen i rommet. Jeg takler ikke høye stemmer eller konflikter. Skyr det som pesten. 
 

Men det jeg skulle frem til er at jeg forstår at du reagerer. 

Anonymkode: 6cacd...72a

[AnonymBruker]

Blir han veldig sint slik at han er rasende og f.eks skremmer ungene? At sinnet hans faktisk er over grensen for hva som er greit sånn generelt? Eller er han brå, slik at han trigger minner fra faren din sitt sinne? At det er pga faren din at du reagerer sånn som du gjør?

Anonymkode: 5bd00...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir han veldig sint slik at han er rasende og f.eks skremmer ungene? At sinnet hans faktisk er over grensen for hva som er greit sånn generelt? Eller er han brå, slik at han trigger minner fra faren din sitt sinne? At det er pga faren din at du reagerer sånn som du gjør?

Anonymkode: 5bd00...f18

Uansett så reagerer han i situasjoner hvor ingen har gjort noe særlig galt. Og det i seg selv er jo ikke helt greit. 

Ts. Jeg synes du bør kjenne etter og sette dine grenser for hva du synes er akseptabelt. Snakke med han at du ikke liker det. Og hvis han fortsetter, så er jo det er problem. Jeg ville da tolket det som at han ikke respekterer dine grenser. 

Men jeg forstår deg godt. Har vokst opp med voldelig stefar og mor. Så er blind på slike ting som voksen i nære relasjoner selv. 

Det finnes en del om dette på You Tube. Kan anbefale en kanal, men vet ikke om det er lov å reklamere her 😅

Det er jo egentlig ikke rart det blir sånn. Vi har jo ikke opplevd noe annet, så vi vet egentlig helt hva som er sunt og ikke. Grensene er hvisket ut. Vi må lære de på nytt i voksen alder. Vi har lært å tilpasse oss vonde situasjoner. 

Mitt beste råd jeg har fått angående dette er og ikke gå inn i et forhold og det gjelder også sex, etter en god stund - selv om det er vanskelig. Det kjøper deg god tid, og du rekker å finne rød flagg før du er alt for knyttet. Nå har du jo partner, men hvis det skulle bli slutt engang 🙈

Ta med dette eksemplet du opplever til terapeuten. De har gjerne gode råd. Opplever du at du og mannen kan snakke sammen om alt som er positivt og negativt? For det er viktig for å komme gjennom slike hindre. 

Beklager rotete innlegg, men rett før leggetid her 😅

Anonymkode: f42d0...8a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Blir han veldig sint slik at han er rasende og f.eks skremmer ungene? At sinnet hans faktisk er over grensen for hva som er greit sånn generelt? Eller er han brå, slik at han trigger minner fra faren din sitt sinne? At det er pga faren din at du reagerer sånn som du gjør?

Anonymkode: 5bd00...f18

Nei, han skremmer ikke barna eller noe slikt. Men det kan komme ut av det blå hvor jeg ikke forstår hvorfor. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

...det kan komme ut av det blå hvor jeg ikke forstår hvorfor. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

Hva sier han når du sier det da?

[AnonymBruker]

Er det sånn at han selv forstår at han virker sinna på deg, sånn helt alvorlig? Ikke bare noe han sier?

 Det er mulig at han ikke tenker over dette, og at det for han er en helt naturlig måte å reagere på. For deg, derimot, som har hatt den barndommen og erfaringene du har hatt, trigger dette noe i deg, som får deg til å føle at han er sint? 

Selv er jeg veldig sensitiv på det samme som deg, også pga barndom. Men, jeg har måtte jobbe med meg selv for å skjønne at ikke alle er som de jeg hadde rundt meg da. Samboeren min har for eksempel en tendens til å hisse seg fort opp, men jeg har lært at det er slik HAN hadde det rundt seg i barndommen, med sin far. Så, hans handlingsmønster er et resultat av sin oppvekst, og ikke fordi han faktisk blir sint, som jeg tidligere oppfatta det. 

Anonymkode: c88b7...7b7

[AnonymBruker]

At han sier "kutt ut" litt bestemt syns jeg må være greit. Det gjør jeg til min samboer også når han gjør noe jeg syns er ubehagelig eller at det kiler f.eks. Men så lenge han slutter så blir jeg jo like blid etterpå.

Kanskje du bare må slutte å irritere han? 

Anonymkode: 2fe86...afc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det sånn at han selv forstår at han virker sinna på deg, sånn helt alvorlig? Ikke bare noe han sier?

 Det er mulig at han ikke tenker over dette, og at det for han er en helt naturlig måte å reagere på. For deg, derimot, som har hatt den barndommen og erfaringene du har hatt, trigger dette noe i deg, som får deg til å føle at han er sint? 

Selv er jeg veldig sensitiv på det samme som deg, også pga barndom. Men, jeg har måtte jobbe med meg selv for å skjønne at ikke alle er som de jeg hadde rundt meg da. Samboeren min har for eksempel en tendens til å hisse seg fort opp, men jeg har lært at det er slik HAN hadde det rundt seg i barndommen, med sin far. Så, hans handlingsmønster er et resultat av sin oppvekst, og ikke fordi han faktisk blir sint, som jeg tidligere oppfatta det. 

Anonymkode: c88b7...7b7

Der er du nok inne på noe. Nei, han forstår ikke at han virker sinna flr jeg forklarer konkret. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At han sier "kutt ut" litt bestemt syns jeg må være greit. Det gjør jeg til min samboer også når han gjør noe jeg syns er ubehagelig eller at det kiler f.eks. Men så lenge han slutter så blir jeg jo like blid etterpå.

Kanskje du bare må slutte å irritere han? 

Anonymkode: 2fe86...afc

Hadde jeg visst hva som irriterte han så hadde det vært litt enklere. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

[AnonymBruker]

Jeg har en følelse av at dette "bare" er noe han sier, uten å faktisk være irritert eller sint på deg. Hvis du hadde sett og overhørt et lignende scenario mellom andre, og sett fortsettelsen, hadde du da tolka det som mannen faktisk ble irritert/sint?

Jeg mener ikke at det er din oppfatning som er gal, altså, for du har den erfaringa du har, og reagerer på måten det blir gjort. Poenget er at dere kanskje begge må jobbe med å forstå den andres reaksjonsmønster i disse situasjonene.

Anonymkode: c88b7...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en følelse av at dette "bare" er noe han sier, uten å faktisk være irritert eller sint på deg. Hvis du hadde sett og overhørt et lignende scenario mellom andre, og sett fortsettelsen, hadde du da tolka det som mannen faktisk ble irritert/sint?

Jeg mener ikke at det er din oppfatning som er gal, altså, for du har den erfaringa du har, og reagerer på måten det blir gjort. Poenget er at dere kanskje begge må jobbe med å forstå den andres reaksjonsmønster i disse situasjonene.

Anonymkode: c88b7...7b7

Jeg er veldig var for sånt, så hadde nok oppfattet det sånn mellom 2 andre, det demper stemningen og ofte blir det stille når en reagerer slik. Det er ikke snakk om å være litt bestemt, men heve stemmen og svare på en sur og noen ganger frekk måte. 

Gjør jeg det samme mot han blir han sur på meg og går. Men jeg vet jo at han ikke ønsker å være sånn. 

Det som er frustrerende er jo at han spøker masse med meg, jeg har masse selvironi og det skal veldig mye til før jeg tar meg nær av det. Mens hans toleranse vindu for spøk er veldig varierende og vanskelig å vite når spøken er grei eller ikke. Mens han tenker at han kan spøke med meg om alt, han bare tåler det ikke alltid så godt tilbake. 

Ja, vi har litt arbeid med dette begge to. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2022 den 1.48):

Takk for svar og forståelse ❤ Utrolig leit at du har den erfaringen/bagasjen. 

Jeg går i terapi og vi har gått noen år i parterapi med gode resultater. Han sier han virkelig ikke ønsker å være sånn og gjør det han kan for å trygge meg. Men så skjer det jo igjen. Jeg har foreslått terapi for han som han i grunn er åpen for, men ikke ordnet noe enda. Og vi skal etterhvert begynne i parterapi igjen. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

 

AnonymBruker skrev (På 23.7.2022 den 17.13):

Jeg er veldig var for sånt, så hadde nok oppfattet det sånn mellom 2 andre, det demper stemningen og ofte blir det stille når en reagerer slik. Det er ikke snakk om å være litt bestemt, men heve stemmen og svare på en sur og noen ganger frekk måte. 

Gjør jeg det samme mot han blir han sur på meg og går. Men jeg vet jo at han ikke ønsker å være sånn. 

Det som er frustrerende er jo at han spøker masse med meg, jeg har masse selvironi og det skal veldig mye til før jeg tar meg nær av det. Mens hans toleranse vindu for spøk er veldig varierende og vanskelig å vite når spøken er grei eller ikke. Mens han tenker at han kan spøke med meg om alt, han bare tåler det ikke alltid så godt tilbake. 

Ja, vi har litt arbeid med dette begge to. 

Ts

Anonymkode: 0cea9...323

Bra dere skal tilbake i terapi! Han trenger å lære seg at han har ansvar for hva han sier og hvordan. Det er så giftig å leve med noen som snur så fort i humøret, og ikke tar ansvar for eget humør. Fram til da kanskje du bare skal droppe å spøke med ham. Smile og le hvis han tuller med deg, men stoppe det der for å ikke risikere disse urimelige reaksjonene. Det er vondt og utrygt å forholde seg til. 
 

Det koker ned til at han må lære seg å være en voksen voksen og ikke et voksent barn. 

Anonymkode: 5614b...434