Trenger gode ammeslutthistorier..

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger noen gode ammeslutt historier. Jeg ammet første barnet mitt til hun ble to år. Hun var avhengig av puppen, hun måtte ha den for å sovne, hun ville ha flere ganger om dagen, og jeg var så lei.. Da jeg ikke orket mer og skulle slutte, gråt hun så mye at naboen kom over og lurte på om alt var i orden. Det endte med at jeg smurte brystene inn i soyasaus til tross for at en ammehjelper frarådet det pga tilknytning. Da gikk det smertefritt. 

Nå er det da andremann. Han er 17 mnd og har egentlig aldri trengt puppen for å sove. Han bruker smokk til selve innsovningen, men han vil gjerne ha puppen før dupp eller før kvelden når han skal sove. Han får kanskje en gang om natten også og noen ganger oftere om det er i en slik periode. 

Jeg vil altså slutte å amme, men jeg gruer meg tilfelle det blir like vanskelig som med første. Bare det å si nei.. 

Jeg har ikke lyst at pappaen skal overta heller, for da føler jeg at jeg avviser ham. 

Vi har en koselig greie om kvelden. Han liker å bli lest for og en liten sang, så holder jeg ham i hånden til han sovner. 

Men det er denne ammingen.. 

For han blir sinna og drar meg i genseren om jeg sier nei. 

Så jeg trenger egentlig noen oppmuntrende ord. Kan det likevel bli enkelt? Kan det gå bedre enn med første? Har noen opplevd å kunne si nei også var det greit liksom? Han forstår ganske mye, er det innafor å si at melka er gammel eller at det er tomt når det ikke er det? 

Ser for meg at dersom pappaen overtar at jeg bare forskyver til neste gang jeg skal legge ham.. Samtidig så bysser pappaen, og det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: b49c4...254

[AnonymBruker]

Opp💕💕

Anonymkode: b49c4...254

[AnonymBruker]

Her hjalp det at jeg var gravid igjen, og mista gradvis melka som et resultat. Men det jeg gjorde konkret var å slutte å tilby brystet - jeg gav om hun spurte, men nevnte det ikke selv. Da gikk vi naturlig fra å amme to-tre ganger om  dagen (morgenkvisten, etter barnehagen, sengetid) til at det etterhvert kunne gå dager mellom at hun spurte. Tilslutt gikk det over en uke mellom amminger og da bestemte jeg at puppen var tom (ikke langt fra sannheten). Forklarte at nå var hun blitt så stor at puppen hadde sluttet å lage melk til henne. Og at når lillesøster kom om noen måneder ville puppen lage melk til babyen istedet. Hun ble litt lei seg, og ville gjerne kose inntil puppen som trøst lenge etterpå - men alt i alt var det mye mer smertefritt enn jeg fryktet. Hun var 2,5 når vi slutta helt.

Anonymkode: 70d00...7fd

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det da gutten min var 7 måneder, da klarte jeg ikke mer. Han var da så opptatt av annen mat at det gikk fint. Han var også egentlig avhengig av puppen for å sovne, men han vennet seg av det på to dager.

Kan hende det går bedre enn sist 😊

Anonymkode: 78291...a92

[AnonymBruker]

Min var 15 mnd da hun slutta. Hadde gått et par måneder i bhg og glemte det bort litt rett og slett. Når hun spurte så sa jeg bare at akkurat nå skal vi spise middag, nå skal vi på lekeplassen, osv osv, og etter en dag med slike svar sluttet hun å spørre. Sluttet å nattamme selv ved 8 mnd, men ammet mye på dagtid rundt 12-13 mnd. Så ble veldig overrasket over at det gikk så fint 🙂

Anonymkode: 3f196...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2022 den 22.25):

Hei! Jeg trenger noen gode ammeslutt historier. Jeg ammet første barnet mitt til hun ble to år. Hun var avhengig av puppen, hun måtte ha den for å sovne, hun ville ha flere ganger om dagen, og jeg var så lei.. Da jeg ikke orket mer og skulle slutte, gråt hun så mye at naboen kom over og lurte på om alt var i orden. Det endte med at jeg smurte brystene inn i soyasaus til tross for at en ammehjelper frarådet det pga tilknytning. Da gikk det smertefritt. 

Nå er det da andremann. Han er 17 mnd og har egentlig aldri trengt puppen for å sove. Han bruker smokk til selve innsovningen, men han vil gjerne ha puppen før dupp eller før kvelden når han skal sove. Han får kanskje en gang om natten også og noen ganger oftere om det er i en slik periode. 

Jeg vil altså slutte å amme, men jeg gruer meg tilfelle det blir like vanskelig som med første. Bare det å si nei.. 

Jeg har ikke lyst at pappaen skal overta heller, for da føler jeg at jeg avviser ham. 

Vi har en koselig greie om kvelden. Han liker å bli lest for og en liten sang, så holder jeg ham i hånden til han sovner. 

Men det er denne ammingen.. 

For han blir sinna og drar meg i genseren om jeg sier nei. 

Så jeg trenger egentlig noen oppmuntrende ord. Kan det likevel bli enkelt? Kan det gå bedre enn med første? Har noen opplevd å kunne si nei også var det greit liksom? Han forstår ganske mye, er det innafor å si at melka er gammel eller at det er tomt når det ikke er det? 

Ser for meg at dersom pappaen overtar at jeg bare forskyver til neste gang jeg skal legge ham.. Samtidig så bysser pappaen, og det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: b49c4...254

Smurte brystene inn i soyasaus? Hva med å bare STÅ I DET??

Du må jo tåle at barnet har følelser og blir «sint»? Du er voksen, barnet må få rom til å føle hva det vil uten at det påvirker dine beslutninger? Om du sliter med å si nei nå, hvordan skal dine barn lære seg å sette grenser for seg selv da? 
 

Si nei, stå i det. Avled. Og det går over på  noen dager. 

Anonymkode: 8208b...f3b

[AnonymBruker]

Her avsluttet den første babyen mer eller mindre av seg selv rundt 12 mnd. Det gikk gradvis fra jeg begynte i jobb igjen etter perimsjonen, og den siste tiden ammet jeg én gang i døgnet, tidlig på morgenen. Men så begynte hun å sove lenger og den forsvant også av seg selv. 

Den minste ammet jeg til et par måneder før hun ble to. Hun var mye mer avhengig av ammingen, og ble også sint og fortvilt om jeg sa nei. Det gikk likevel lettere enn fryktet med ammeslutt. Jeg sa at nå holder puppene på å bli tomme, så at puppene var tomme og sov om natten og så at de var tomme på kvelden, som var den siste ammestunden som gjenstod. Datteren ble veldig lei seg og fortvilt til å begynne med. Jeg lagde en "puppen er tom og du syns det er trist og er veldig lei deg" sang som også inneholdt alt hun fortsatt hadde, som mammas fang, kosedyret sitt, klemmer, kosing på ryggen osv. Jeg er glad ingen andre enn barnet har hørt meg synge den, og at hun var så liten at hun aldri vil klare å gjengi den 😅 Men den virket.

Anonymkode: 3d22e...119

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bestemmer deg for at du slutter enkelt og greit. Fortell til barnet ditt at du ikke lengre har melk i puppen og at nå får han det fra kopp/glass/flaske. Selv om han ikke har mye språk forstår han nok noe. Blir han sint og frustrert møter du han rett og slett på følelsene. «Jeg forstår du har lyst på … Det er trist at vi er ferdig med det». Barn trenger å få satt ord på følelsene sine, bli møtt med forståelse, men også å lære å stå i de vanskelige følelsene. Og kanskje reagerer han ikke så mye på det som du er redd for. Lykke til❤️

Anonymkode: 95f00...443