Jeg har sorg etter mammas død, får ingen støtte

[AnonymBruker]

Postet denne under annet tema. Poster her nå. Jeg er tenåring og mamma døde for 2 år siden. Jeg har sittet alene på rommet og hatt sorg. Har ikke blitt ferdig. 

Pappa har vært likegyldig og noen har tipset meg om at pappa pleide å slå mamma.  Jeg kan enkelt si at man kunne lett tenke seg at noen rollefigurer i tv serien Exit kunne ha vært basert på pappa. 

Jeg har ingen som kan trøste meg. Jeg har også blitt advart av pappa å ikke dele følelser med venner, da ting ikke må komme ut. Pappa er kjent i miljøet sitt. 

Jeg sitter inne veldig mye og gråter. Der er ingen i nærheten som kan trøste meg. 

Jeg kjenner ingen fra mammas familie som jeg har kontakt med. Pappas foreldre, altså mine besteforeldre og pappas bror, min onkel og tante bor i Sveits.  Jeg får heller ikke lov til å dele noe personlig med dem. 

Jeg prøver å vise pappa hvor trist jeg er men alt er spøk for han. Han foreslo at jeg kunne ta tur til fritidsboligen med venner. 

Pappa sier at livet er for kort til å være trist. Han er jo likegyldig, men jeg får ikke mulighet til å bearbeide sorgen og han krever at jeg skjerper meg og foreslår heller ulike aktiviteter. 

Det har gjort noe med min personlighet og jeg er redd for at jeg begynner å bli som pappa. Det går nå rykter i ungdomsmiljøet og venner at jeg er en arrogant type

Anonymkode: 05d0d...62b

[AnonymBruker]

Har du absolutt ingen andre du kan snakke med? Så vondt for deg. Hvor gammel er du? Hva med venninnene dine ingen av dem som hsr en mor du kan prate med? Venninner av din mor? Skulle gjerne stilt opp for deg. Tøft å miste mammaen sin i tenårene❤️

Anonymkode: 8029c...e88

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster på skolen eller helsestasjonen. Der kan du få lettet på trykket, få masse trøstende ord og forståelse. Det er blant annet derfor de er der. 🤗 

Anonymkode: 7b828...221

[AnonymBruker]

Hei. Hadde jeg vært deg ville jeg dratt eller bestilt en time hos helsestasjonen nå i ferien. Om ikke du kan vente til skolestart, da kan du prate med helsesykepleier.

Sånn skal det ikke være. Klem til deg ❤️

Anonymkode: de835...b46

[AnonymBruker]

Har du hørt om familievernkontoret? 
 

Familievernkontoret er ikke bare for mennesker som er i samlivsbrudd eller som strever i relasjon med hverandre. Familievernkontoret er heller ikke bare for voksne. Familievernkontoret er også et sted man kan gå alene for å snakke om sorg, savn, brudd i relasjoner og for å snakke om utfordringer i de relasjoner man har. 
Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret i din by og bestill en time der. 

Anonymkode: dcfdd...dbe

[Daisy-love]

Sender deg en klem, og støtter de andre i å ta kontakt der det føles «lettest», om det er helsestasjon, fastlege, venninner kan du gjerne si litt til ihvertfall, mødre til venninner, din mors venninner, vente til skolestart og da, du må kjenne etter, men du trenger noen nær deg. 
 

Å holde på familiens fasade, og passe på at ingenting kommer ut blir tålelig i en sånn situasjon. Er jo helt naturlig at du sliter etter din mors død, så det er vel ikke noen hemmelighet som det er krise om kommer ut. Nå har helsestasjonen og andre offentlige taushetsplikt, men skulle du si noe til noen andre, så er din reaksjon mer normal, enn at din far vil skjule en del ting pga sin omgangskrets.

 

💕🤗

[tøydokka]

Jeg forstår du må ha det veldig vanskelig. Det høres ensomt ut å sitte med disse vonde følelsene helt alene. Jeg synes det høres bekymringsfullt ut at din far bagatelliserer og forsøker å hindre deg i å prate om følelser med andre. Kanskje du kan ringe en hjelpetelefon og prate med noen? Mental helse har døgnåpen gratis telefon 116123 eller kirkens sos. Finnes flere, og chattesider du kan besøke. Ligger en liste på psykiskhelse.no.

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår du må ha det veldig vanskelig. Det høres ensomt ut å sitte med disse vonde følelsene helt alene. Jeg synes det høres bekymringsfullt ut at din far bagatelliserer og forsøker å hindre deg i å prate om følelser med andre. Kanskje du kan ringe en hjelpetelefon og prate med noen? Mental helse har døgnåpen gratis telefon 116123 eller kirkens sos. Finnes flere, og chattesider du kan besøke. Ligger en liste på psykiskhelse.no.

Enig i denne. Eg veit ikkje kor gammal du er, TS, men det er på tide å gjere opprør mot denne pappaen din, som er så veldig opptatt av fasade. 

Snakk med venner, helsesøster, lege eller familie. Han kan ikkje bestemme korleis du sørger eller kven du snakkar med. ❤️❤️ 

Anonymkode: e218c...4c1

[Helene]

Stor klem ❤️

[Silva Pluvialis]

Jeg vil anbefale å kontakte helsestasjonen for ungdom, eller helsesykepleier på skolen. Hvis du er over 16 år kan du også gå alene til fastlegen din og be om å få en henvisning til psykolog. Fastlegen vil da sende en henvisning til BUP (barne og ungdomspsykiatrien). Du er veldig modig som skriver dette innlegget. Det må være forferdelig vondt å ha det slik, og jeg skjønner godt at dette er vanskelig. Det er viktig å ikke gå med følelsene inni seg. Det høres ikke ut som faren din er noe god støtte, og det er derfor viktig at du får noen andre å snakke med. Du kan gjerne ta med deg dette innlegget til fastlegen, slik at fastlegen kan skrive en mer utfyllende henvisning til en psykolog. ❤️❤️

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig at du finner støtte hos andre, og denne støtten kan du absolutt finne uten at faren din trenger å vite om det. 

Du kan snakke med helsesøster på skolen. Er du over 16 kan du kan bestille time hos fastlegen og be om henvisning til bup. Snakk med fastlegen om at du ikke stoler på din far, og at du helst ønsker at alt (fra fastlege og bup) blir holdt imellom dere. 

Er det noen foreldre av venner du føler du kan betro deg til?

Det finnes også hjelpetelefonen du kan chatte eller ringe til helt anonymt for å snakke. Om det er skummelt å snakke med fastlege eller helsesøster, så kan dette være en god start. Det er helt anonymt, og du får snakket høyt om det som plager deg helt uten konsekvenser.

Anonymkode: 41d0e...148

[Deep Impact]

Faren din har rett i en del ting:

Selv om sorgen er sterk og du er trist å lei, så er det viktig og prøve å få andre ting å tenke på.

Aktiviteter, gjøre ting med venner. Og sitte inne vil gjøre ting verre. 

Ikke tro på alt folk sier, at noen sier at faren din slo ned moren din? Er dette noe du tror på?

Viktigt og ikke høre på rykter før du får et bevis før d.

[AnonymBruker]

Din pappa kan ikke bestemme hvordan du skal sørge. Det var hans kone, men din mor. 
bestill deg en time hos fastlegen og be om å få snakke med noen. Viktig å få gjort dette raskt. Sorgen kan sette seg som en komplisert sorg nettopp fordi du ikke skal dele med noen. 
 

Anonymkode: a9acf...1f4

[AnonymBruker]

Fastlegen helsestasjonen Når skolen starter snakk med kontaktlæreren din og skokens helsesøster.

Anonymkode: 9bfb7...87b

[AnonymBruker]

Får skikkelig vondt av deg ❤️ 
Her er en link med litt info om hva du kan gjøre. Oppfordrer deg sterkt til å snakke med noen. 
https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/her-far-du-hjelp/

 

Anonymkode: 5c5e5...a84

[AnonymBruker]

Deep Impact skrev (10 timer siden):

Faren din har rett i en del ting:

Selv om sorgen er sterk og du er trist å lei, så er det viktig og prøve å få andre ting å tenke på.

Aktiviteter, gjøre ting med venner. Og sitte inne vil gjøre ting verre. 

Ikke tro på alt folk sier, at noen sier at faren din slo ned moren din? Er dette noe du tror på?

Viktigt og ikke høre på rykter før du får et bevis før d.

Det viktigste her er at dette gjelder en tenåring som har mistet mor, og uttrykker at han/hun trenger å snakke med noen. Det skal aldri undertrykkes! 

Anonymkode: 5c5e5...a84

[AnonymBruker]

Klem til deg vennen❤️ 

Det er bra du tør å skrive det, selv her. Det er første steg i riktig retning og bare det å få satt ord på følelsene sine kan være vanskelig iblant.. Jeg håper du får hjelp av helsesøster på skolen eller andre trygge voksne. ❤️

Anonymkode: da528...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2022 den 21.00):

Postet denne under annet tema. Poster her nå. Jeg er tenåring og mamma døde for 2 år siden. Jeg har sittet alene på rommet og hatt sorg. Har ikke blitt ferdig. 

Pappa har vært likegyldig og noen har tipset meg om at pappa pleide å slå mamma.  Jeg kan enkelt si at man kunne lett tenke seg at noen rollefigurer i tv serien Exit kunne ha vært basert på pappa. 

Jeg har ingen som kan trøste meg. Jeg har også blitt advart av pappa å ikke dele følelser med venner, da ting ikke må komme ut. Pappa er kjent i miljøet sitt. 

Jeg sitter inne veldig mye og gråter. Der er ingen i nærheten som kan trøste meg. 

Jeg kjenner ingen fra mammas familie som jeg har kontakt med. Pappas foreldre, altså mine besteforeldre og pappas bror, min onkel og tante bor i Sveits.  Jeg får heller ikke lov til å dele noe personlig med dem. 

Jeg prøver å vise pappa hvor trist jeg er men alt er spøk for han. Han foreslo at jeg kunne ta tur til fritidsboligen med venner. 

Pappa sier at livet er for kort til å være trist. Han er jo likegyldig, men jeg får ikke mulighet til å bearbeide sorgen og han krever at jeg skjerper meg og foreslår heller ulike aktiviteter. 

Det har gjort noe med min personlighet og jeg er redd for at jeg begynner å bli som pappa. Det går nå rykter i ungdomsmiljøet og venner at jeg er en arrogant type

Anonymkode: 05d0d...62b

Du må snakke med legen din, helsesøster, læreren din, ingen gode venninner? Du trenger trøst og hjelp. Ikke godt å ha det som du no! Ring krisetelefonen.

Anonymkode: ccb9d...aab

[AnonymBruker]

Si til faren din at han må sponse timer med privat psykolog, ellers blir du nødt til å prate med venner. Der vil journalen din ikke bli offentliggjort i systemet, så dette vil han nok ikke si noe på. Sender deg en god klem ❤️

Anonymkode: 0fbda...f72

[AnonymBruker]

Har du indisk bakgrunn? 
Du har mye å tenke på, og om det var du som hadde indisk bakgrunn kommer dette på toppen av mye annet. Hvem er det du føler det er aller lettest å prate med? Helsepersonell har taushetsplikt, så om du betror deg til en lege, psykolog eller helsesøster du stoler på, skal det ikke komme ut.

Anonymkode: d6d6e...ae1