Strever med følelsene for barnet mitt

[AnonymBruker]

Det har tatt lang tid å bli glad i barnet mitt. Det er ikke noe galt med henne, det er meg. I dag så kjente jeg på at jeg er så glad i henne og det skremte meg, for jeg synes det er vanskelig å knytte meg nært til folk. Jeg har mistet et søsken og det er litt som om det ligger en sperre der. Det er så forferdelig vondt å miste noen man elsker høyt og jeg er så redd for at noe skal skje med henne.

Anonymkode: e168f...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke noe galt med henne, det er meg.

For en absurd ting å skrive. 

Anonymkode: f2955...7db

[AnonymBruker]

Bestill time til fastlegen, fortell det du skriver her og bestill time til psykolog. Lykke til 💕

Anonymkode: aabba...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For en absurd ting å skrive. 

Anonymkode: f2955...7db

Hæ? Jeg mener, hun er et skjønt og artig barn, det er jeg som ikke er rett.

Anonymkode: e168f...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Bestill time til fastlegen, fortell det du skriver her og bestill time til psykolog. Lykke til 💕

Anonymkode: aabba...235

Dette er ikke noe man får psykolog for, tror jeg. Ikke alvorlig nok.

Anonymkode: e168f...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hæ? Jeg mener, hun er et skjønt og artig barn, det er jeg som ikke er rett.

Anonymkode: e168f...978

Herregud, selvfølgelig er det deg og ikke barnet det er noe feil med. 

Anonymkode: f2955...7db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Herregud, selvfølgelig er det deg og ikke barnet det er noe feil med. 

Anonymkode: f2955...7db

Ja, og det sier ts også. La det ligge nå og ikke få en hang up på det der. Nyt kvelden heller.

Anonymkode: 4e092...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Herregud, selvfølgelig er det deg og ikke barnet det er noe feil med. 

Anonymkode: f2955...7db

Du vil vel bare være kvalm og herse med ei som allerede føler seg dritt over det her, så gratulerer, du scoret.

Anonymkode: e168f...978

[Helene]

Tenker, Ts har fødselsdepresjon. Hun elsker barnet, men sliter. Gå til fastlegen og si hva du tenker og føler. 

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig så sliter du med traumer og tilknytning etter dødsfallet! Selvsagt er det hjelp å få! Men du må snakke med legen! Eller helsesøster. Det er ikke noe galt med deg! Men barnet ditt fortjener at du gjør noe med disse følelsene. 

Anonymkode: 928e7...bd6

[tøydokka]

Du må lære deg å gi slipp på de sperrene som hindrer deg i den gode mor-barn-relasjonen med barnet ditt. De sperrene du kjenner på er frykten for å miste noe uendelig kjært, og det hindrer deg i å leve fullt ut. Dessuten vil det påvirke barnet ditt, for tro meg, det vil merke at mor er følelsesmessig distansert. Og den tilknytningen er noe av det viktigste du kan gi ditt barn for å vokse opp og bli trygg i seg selv. Så trist at du måtte oppleve å miste et søsken, jeg kan ikke engang forestille meg hvor vondt dette må ha vært for deg. Håper du søker hjelp for dette, så du kan bearbeide sorgen og få bedre kontakt med følelsene dine. Fastlegen kan henvise til psykolog. 

[AnonymBruker]

Det er jo en utrolig stor tillit folk har til diagnoser og psykolog her på KG. Om man ikke børster roseblader bort fra ansiktet hver morgen har man fødselsdepresjon. En psykolog skal fikse dette på 1-2-3. For noen tar det lang tid å knytte seg til barnet sitt. Fantastisk at du kjente på det i dag. Det er ikke sant at du vil skade barnet ditt. Jeg har vokst opp i en tid der vi ikke ustanselig ble fortalt at vi var elsket. Vi ble passet på og vi fikk omsorg og trøst og ble akseptert for den vi var. Det har gått veldig fint med meg og mine søsken selv om vi aldri fikk høre at foreldrene våre elsket oss. 

Anonymkode: 13547...26a