Gjest JegogVi2 Skrevet 22. juli 2022 #1 Skrevet 22. juli 2022 Jeg vet at dette er et slags ikke problem men jeg trenger å skrive ut tankene mine for å kanskje få et eller flere synspunkter- for det kan jo være noe i det eller ikke. Okay her er saken. I dag er det jo 22 juli og vi ble sittende ved middagsbordet å prate om at det er gått 11 år og at man ikke skal glemme men jeg sa også at jeg syntes det er en stor forskjell når man snakker om ofrene i regjeringsbygget og Utøya. Jeg føler at man glemmer litt av de som døde i Oslo og har mest fokus på Utøya. Helt ut av det blå så sier han at jeg har ikke empati i det hele rundt dette og at for han virker det som om jeg holder med ABB. Nå må det sies at jeg er gift med en AP stemmer og vi diskuterer svært sjelden slike ting fordi det utarter seg. Men jeg mener selv at jeg ikke er enig i gjerningsmannens holdninger, og avskyr rasisme. Jeg ser at han vil se på minne markeringen, men når jeg sier at heller vil gå meg en tur, jeg har fått nok av det hele så kommer ordene igjen. Og de satte sine spor. Jeg kjenner meg kvalm. Og er det kun meg som ikke skal se minnemarkeringen på tv?
Portia Catonis Skrevet 22. juli 2022 #2 Skrevet 22. juli 2022 (endret) Jeg orker ingen minnemarkeringer av triste ting, og unngår dem så langt jeg kan. Det er noe med dyrkingen av sorg som ikke faller i god jord hos meg... Sørge-porno, som en forfatter (husker ikke hvilken) så fint beskrev det. Jeg husker godt alle følelsene som var i sving i befolkningen rundt 22. Juli... Jeg bar på endel ubehandlet sorg selv, og det rant nok litt over i de dagene... Jeg mente (og mener fortsatt) at et liv er et liv, og at det er like trist å miste en nær venn eller et familiemedlem i en ulykke, sykdom eller i et enkeltdrap, som at vedkommende døde på Utøya. Fikk til svar at nei, det er MYE tristere å miste noen på Utøya. Som om de som var der var mer verd enn alle andre, liksom... Etter det har jeg bare unngått alle temaer som har med Utøya å gjøre. Endret 22. juli 2022 av Portia Catonis 4
Tone83 Skrevet 22. juli 2022 #3 Skrevet 22. juli 2022 2 minutter siden, Portia Catonis said: Jeg orker ingen minnemarkeringer av triste ting, og unngår dem så langt jeg kan. Det er noe med dyrkingen av sorg som ikke faller i god jord hos meg... Sørge-porno, som en forfatter (husker ikke hvilken) så fint beskrev det. Jeg husker alle følelsene som var i sving i befolkningen rundt 22. Juli, både sinne og sorg... Jeg bar på endel ubehandlet sorg selv, og det rant nok litt over i de dagene... Jeg mente (og mener fortsatt) at et liv er et liv, og at det er like trist å miste en nær venn eller et familiemedlem i en ulykke, sykdom eller i et enkeltdrap, som at vedkommende døde på Utøya. Fikk til svar at nei, det er MYE tristere å miste noen på Utøya. Som om de som var der var mer verd enn alle andre, liksom... Etter det har jeg bare unngått alle temaer som har med Utøya å gjøre. Livene er like mye verdt, men det er nok mer traumatisk å miste noen fordi de blir drept enn fordi de de bli syke for eks. Det er noen som aktivt har valgt å ta livet fra noen du er glad, for meg hadde det vert dobbelt opp med følelser.
Portia Catonis Skrevet 22. juli 2022 #4 Skrevet 22. juli 2022 Just now, Tone83 said: Livene er like mye verdt, men det er nok mer traumatisk å miste noen fordi de blir drept enn fordi de de bli syke for eks. Det er noen som aktivt har valgt å ta livet fra noen du er glad, for meg hadde det vert dobbelt opp med følelser. Ikke helt enig der. Poenget er at ingen skal fortelle andre hvordan deres sorg skal oppleves. For noen kan det være ekstremt traumatisk å miste en bestemor eller bestefar, mens andre sier "Jaja, hun var jo 79 tross alt, det er ingenting å ta på vei for!". En ulykke kommer like brått på som et drap, så selve sjokket blir det samme for de pårørende når de får beskjeden. Bearbeidingen av sorgen blir noe annerledes pga gjerningsmann inne i bildet (ved drap), men poenget er (igjen) at folk opplever sorg svært forskjellig, og ingen kan komme å si at en type sorg er mer høyverdig en annen. 2
Avstand Skrevet 22. juli 2022 #5 Skrevet 22. juli 2022 Jeg skal ikke. Skal vi tvangsdelta på alt sånt så blir det et stort hat mot det, etterhvert. Skal det bli markering neste år for det som skjedde med pride og liksom? Hver gang det skjer noe spesielt så skal det markeres mange år etterpå. 2
nissejenta Skrevet 22. juli 2022 #6 Skrevet 22. juli 2022 Kjære tid, litt svarthvitt-tenker han samboeren din? Enten må du gjøre nøyaktig som han eller så støtter du ABB? 🤔🤔 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå