Brutalt ærlig tråd. Jeg får dårlig selvtillit av velstående folk og noen av mine tidligere «venninner»

[AnonymBruker]

For noen år siden havnet jeg i samme krets som noen som var fra Bærum, Asker og Oslo Vest. Alle var hyggelige altså, ingen press på ting. 
 

Vi har ikke kontakt i dag fordi vi gikk forskjellige retninger. Jeg tok i vinter kontakt med hun ene og sa jeg gjerne kunne treffes fordi jeg var tilbake i Oslo. Det ville hun sa hun. Når jeg var tilbake tok jeg kontakt, 2 ganger, begge gangene var svaret at hun ikke kunne. Jeg vet at hun nok egentlig ikke ville. Så jeg tok ikke mer kontakt. Nå ser jeg at hun (og de andre) lever videre det glade livet. De reiser mye til utlandet, er alltid ute med venner, flotte bursdagsfeiringer, venner som har badebasseng ute, er på kjøreturer, ute og spiser, sitter i parken med venner, reiser til London,Paris, Ibiza og mye mer. 
 

Selv er jeg fra arbeiderklasse på langt ute på landsbygda. Manglet ikke noe i barndommen, vi var aldri på ferie, men jeg savnet det ikke heller. Vi var kun på ferie i Norge og Sverige da mamma fant seg mann. 
Jeg hadde heller ikke noen venner i den lille bygda. Jeg hadde ei til vi begynte på ungdomsskolen, men hun flyttet, vi har kontakt i dag, men hun kan nesten ikke være med på noen ting av diverse grunner. Så, jeg føler litt på det når jeg ser disse som jeg trodde jeg ble venner med, at de finner på noe sammen, hele tiden. Jeg hadde ingen å være med i oppveksten. Jeg havnet på aap pga depresjon, arbeidsledighet og så jeg skulle ha noe å gå til. Det gjorde det lettere for meg å få jobb for det reddet meg fra stort hull i cvn. Nå har jeg jobb i en butikk og trives. Men det er jo noe jeg gjør for å tjene penger. Jobben er mitt eneste sosiale liv. Når jeg kommer hjem lager jeg mat, henger ute alene, surfer på nett. Fordi de få jeg har her passer det aldri for. Jeg har ingen å reise til utlandet med. Alt dette fører til mangel på opplevelser. «Reis alene» sier dere, men det vil gi meg bare enda en påminnelse om at jeg er alene. 
Jeg er på leiemarkedet, må jobbe i mange år før jeg kan kjøpe noe, må såklart prioritere hvor jeg vil bruke pengene. 
Jeg blir å lure litt på om jeg rett og slett er slik genetisk. Mamma måtte nesten snu på krona så lenge hun var alenemor med meg og broren. Og enda i dag så må hun leve sparsommelig. For disse jeg møtte fra Oslo området levde liksom slik hele tiden, virker som de gjør hva de vil. Så passet jeg kanskje bare ikke inn der fordi jeg er arbeiderklasse? 
Jeg er ikke sjalu/missunnelig på dem, men jeg trivdes sammen med dem og følte jeg endelig hadde funnet folka. Men så er det bare som om jeg ikke eksisterte etter vi skiltes..

Anonymkode: 3228e...1df

[Gjest ti10]

Det trenger ikke å ha noe med økonomi å gjøre, av og til er man jo venner kun en periode, man utvikler seg i ulike retninger, flytter på seg osv. Og så er det jo noen som av en eller annen grunn kun har "bestevenninner" i noen år før de går videre og finner nye. Igjen og igjen.

Det er klart at sosial status går i arv. Det betyr ikke at det ikke er håp for oss som ikke er født inn i en rik familie, det er ikke det jeg sier, men det er jo lettere for de som er født i en ressurssterk familie med mye penger å fortsette å være i det miljøet enn det er for andre utenfra å komme inn i det. 

Men du kan vel prøve å finne deg andre venner? Begynne på et kurs, melde deg inn i en forening, studere eller noe?

[AnonymBruker]

Ja hva med studier? kan gi deg mer venner, føre til bedre økonomi. Det er ingenting galt med å jobbe i butikk, og hvis du trives kan du jo kanskje bygge litt på det? økonomi, butikkledelse etc☺️Skjønner godt at det er vondt å være ensom. Jeg er mye alene, og til tider ensom. Sender en klem💜

Anonymkode: 64614...167

[Nymerïa]

Men har du egentlig lyst å være venner med de personene? Det virker ikke som om du liker dem kjempegodt ut i fra det du skriver. Mer som om du bare vil ha noen å henge med. Det er ikke noe galt med det, men da er det kanskje ikke et stort tap heller.

[AnonymBruker]

Du skal jo ikke sitte og se på alt de driver med hvis det får deg til å føle deg dårlig. Da avfølger du. Vi må ta litt ansvar selv, for hva vi fyller tiden og tankene med.

Anonymkode: dcf1a...91a

[AnonymBruker]

Slik er det gjerne. Vi holder oss ved våre egne. Familiens penger går i arv og sosial status likeså. 
-Oslo vest 

Anonymkode: d273c...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja hva med studier? kan gi deg mer venner, føre til bedre økonomi. Det er ingenting galt med å jobbe i butikk, og hvis du trives kan du jo kanskje bygge litt på det? økonomi, butikkledelse etc☺️Skjønner godt at det er vondt å være ensom. Jeg er mye alene, og til tider ensom. Sender en klem💜

Anonymkode: 64614...167

Jeg føler studier blir gambling. Jeg lærer ikke av å lese så mye. Jeg kunne lett lært om jeg kunne prøvd meg i jobb med en gang. Men mange jobber krever at du har en grad, fra skole. Jeg har fått litt skrekken av bøker etter skolen. Jeg slet med depresjon på toppen av det, og jeg var ikke lat. Jeg satt etter jeg kom fra skolen, hele kvelden og hele natta noen ganger. Likevel er karakterene middelmådige, så jeg mistet motivasjonen. 
Og jeg orker ikke tanken på videregåendefag igjen. Jeg var så nedfor da jeg holdt på med det og jeg har allerede prøvd meg etter alle årene men det gikk skeis. Det er private skoler, men det koster så ekstremt. Jeg har prøvd meg på det og men jeg klarte det ikke. 

Så jeg kunne studert, om jeg hadde visst om det ga jobb, at jeg ikke blir sittende med en større gjeld enn hva jeg kan tjene fort inn igjen. 
 

Anonymkode: 3228e...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slik er det gjerne. Vi holder oss ved våre egne. Familiens penger går i arv og sosial status likeså. 
-Oslo vest 

Anonymkode: d273c...c95

Så jeg skal være sint på mamma for dette da? Jeg er ikke fra Oslo en gang. Og jeg MÅ ikke henge med de fra Oslo vest. Det var bare tilfeldigvis slik at de jeg traff var derfra og Bærum og Asker. 
Men jeg vil ikke bli som mamma. 

Anonymkode: 3228e...1df

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (13 minutter siden):

Men har du egentlig lyst å være venner med de personene? Det virker ikke som om du liker dem kjempegodt ut i fra det du skriver. Mer som om du bare vil ha noen å henge med. Det er ikke noe galt med det, men da er det kanskje ikke et stort tap heller.

Ja. Men jeg ga dem kanskje ikke nokk. Jeg likte de jo. Var nok heller at jeg fant de mer spennende enn de fant meg. 

Anonymkode: 3228e...1df

[AnonymBruker]

Hvilket yrke kunne du tenke deg og tror du vil trives med. Hvis du har en jobb du er engasjert i kommer gjerne selvsikkerheten også, og du tiltrekker deg mer venner. 
Og hva med trening? Et idrettslag hvor det er sosialt? Trening er bra for mental helse

Anonymkode: ba969...068

[AnonymBruker]

Åltså det er en mellomting mellom å leve et jetsetliv innviet i det gode selskap, og det å snu hver krone. Du er ikke moren din. Du har muligheter til utdanning og karriere. Så vidt jeg forstår er du både ung og barnløs, da ligger veien åpen for dine føtter. Start heller med hva som interesser deg og din lidenskap, venner kommer etterhvert. 

Anonymkode: dc065...5d6