Venninne som ikke tåler å få tilbakemelding på oppførsel

[AnonymBruker]

Er fortvilet over situasjon med nær venninne. Relasjonen strekker seg langt tilbake. Hun har på et vis alltid vært den hun er, men jeg synes det har blitt tydeligere med alderen at hun ikke tåler å få tilbakemelding av meg eller andre på egen oppførsel. Vi andre i hennes omgangskrets har blitt litt mer modne med alderen, dvs. at hvis noen forteller at de har blitt såret/skuffet over handlingene dine, så ber vi om unnskyldinger og prøver å forstå hvorfor den andre parten hadde den opplevelsen.

Venninnen det gjelder reagerer for det meste med sinne, går fra samtalen og kan fryse ut nære relasjoner over tid. Synes det er veldig vondt å bli møtt på en slik måte av henne. Det føles ut som hun avviser meg, og jeg kan gå med på at hun trolig føler seg avvist. Jeg vet at det ikke finnes en objektiv sannhet her, men det er så tydelig at dette er mønsteret hennes. Pigger ut når noen forteller at hun har krenket/såret dem. 
Vet egentlig ikke hva jeg spør om her. Tips til hvordan jeg kan dele mine følelser og opplevelser med henne, om henne og samtidig forsøke å ikke såre henne for mye? Burde jeg fortelle henne at dette synes å være et mønster hun har, og at det kan få kjipe konsekvenser for henne på sikt? 
Hun har allerede mistet/klippet ut veldig mange relasjoner de siste 1-15 årene. Hun får kjapt nye venner, men forholdene er ofte kortvarige og noe intense før hun klipper dem ut igjen.. eller at det oppstår en uløselig konflikt.

Anonymkode: c70d5...541

[AnonymBruker]

Kan du gi noen eksempler på hva hun gjør, så det er lettere å forstå helheten her?

Anonymkode: d00c5...c5a

[AnonymBruker]

Veldig trist med slike personer, jeg har en venninne som kan minnes veldig om dette. Vi var bestevenner på ungdomsskolen og videregående, mistet litt kontakt etter det. Men hun har også akkurat samme mønster som din venninne, og min erfaring er at det er umulig å prate med slike mennesker. De blir dødelig fornærmet, fryser deg ut - blir frekke og sinte. De er blottet for selvinnsikt, og det gjør det vanskelig å prate med dem. 
 

Du kan prøve å si til venninnen din "jeg opplever at du fryser meg ut, når jeg har fortalt deg at jeg ble lei meg pga *****. Jeg lurer bare på hvorfor? Jeg har aldri ment å såre deg, jeg har bare prøvd å fortelle deg at **** såret meg, så jeg lurer på hvorfor du blir sint når jeg sa det?" 

Anonymkode: 487b7...3c6

[AnonymBruker]

Nå vet du hvordan hun er. Godta helheten eller la henne være?

Anonymkode: 723dd...d69

[Humas]

Kunne vært meg som skrev det der. Samme her. Ikke mulig å nå inn. Jeg har forandret meg og modnet. I et nytt lys ser jeg at min venninne behandler meg dårlig og jeg har godtatt det pga min konfliktskyhet. Jeg ønsker ikke å kutte henne helt men har redusert. Jeg samler nå mot til å fortelle hvordan jeg oppfatter ting. Bla at hun har lav terskel for å bryte avtaler. Hvis jeg skulle finne på det samme blir hun dypt skuffet over meg. Hun er direkte og sårende i ordbruk, gjerne med alkoholinntak. Det viktige er vel ihvertfall å innse at hun kun selv kan forandre seg. Videre, si fra hvordan det føles og forstås av deg og din skuffelse. Ikke fortelle henne ting som er i hennes blindsone direkte, da går man alltid i forsvar. 

[AnonymBruker]

Du kan risikere at venninnen din dumper deg når du forteller dette, men jeg syntes det er verdt å prøve å hjelpe. Men hun er vel voksen? Ikke alle mennesker har egenskapene som trengs, til å forandre seg - uten profesjonell hjelp. Hun har allerede droppet mange venner og mistet venner, så hvis hun er litt intelligent så burde hun forstå at det er pga oppførselen hennes. Hvis hun ikke evner å se det, bare litt engang - så må det være en diagnose som er underliggende her, som ikke har blitt behandlet. 

Anonymkode: 487b7...3c6

[AnonymBruker]

Hvorfor ha venner som krenker og sårer en, lurer jeg på. Jeg har også venner som kan komme med en og annen ubetenksom bemerkning, men ikke noe som jeg blir så til de grader krenket eller såret av at jeg må ta det opp i en egen samtale. Jeg tenker at hvis man skal ha sånne venner så får man ta på seg rustningen og bare la disse utsagnene prelle av.

Anonymkode: 17345...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Er fortvilet over situasjon med nær venninne. Relasjonen strekker seg langt tilbake. Hun har på et vis alltid vært den hun er, men jeg synes det har blitt tydeligere med alderen at hun ikke tåler å få tilbakemelding av meg eller andre på egen oppførsel. Vi andre i hennes omgangskrets har blitt litt mer modne med alderen, dvs. at hvis noen forteller at de har blitt såret/skuffet over handlingene dine, så ber vi om unnskyldinger og prøver å forstå hvorfor den andre parten hadde den opplevelsen.

Venninnen det gjelder reagerer for det meste med sinne, går fra samtalen og kan fryse ut nære relasjoner over tid. Synes det er veldig vondt å bli møtt på en slik måte av henne. Det føles ut som hun avviser meg, og jeg kan gå med på at hun trolig føler seg avvist. Jeg vet at det ikke finnes en objektiv sannhet her, men det er så tydelig at dette er mønsteret hennes. Pigger ut når noen forteller at hun har krenket/såret dem. 
Vet egentlig ikke hva jeg spør om her. Tips til hvordan jeg kan dele mine følelser og opplevelser med henne, om henne og samtidig forsøke å ikke såre henne for mye? Burde jeg fortelle henne at dette synes å være et mønster hun har, og at det kan få kjipe konsekvenser for henne på sikt? 
Hun har allerede mistet/klippet ut veldig mange relasjoner de siste 1-15 årene. Hun får kjapt nye venner, men forholdene er ofte kortvarige og noe intense før hun klipper dem ut igjen.. eller at det oppstår en uløselig konflikt.

Anonymkode: c70d5...541

Det er veldig vanskelig å svare når du hverken sier hva hun gjør galt, eller hvordan du har formulert deg når du har tatt opp det som plager deg.

Anonymkode: 7a533...faf

[Olive_North]

Oj… jeg vet ikke om jeg noensinne har vært med om å bli krenket eller veldig såret av venninner i den grad at vi må samtaleterapaute hverandre etterpå…

 

kan du ikke spørre din venninne litt pent en gang dere er sammen? Bare fortelle henne at du er redd for å miste henne pga en sånn situasjon, og spørre om hun selv kan foreslå hvordan dere kan løse konflikter?

[AnonymBruker]

Hvorfor orker du ha en venninne som til stadighet må få tilbakemelding på oppførselen? Det er jo ikke normalt. Kutt hun ut.

Anonymkode: 0e42e...c0e

[AnonymBruker]

Du har jammen vært sterk. Men ta vare på deg selv. Vennskap er ikke noe som skal «holdes ut».

Dessverre har denne typen personlighet lett for å være ekstremt karismatiske og er som fluepapir sosialt. Hèlt til ting ikke går helt dems vei, da er det drama

Høres veldig tøft ut, men her er det nok lite som vil endre seg.

 

Anonymkode: 6c691...fe8

[Macro]

Ut ifra måten du skriver på så høres det jo ut som dere blir krenket og såret i alle himmelretninger. Å alltid føle behov for slike samtaler er ikke synonymt med å være moden. Det høres faktisk ut som venninna du probematiserer er normal, og dere andre overtolker. Det er jævlig slitsomt å omgås folk som skal overanalysere alt hele tiden. En vennegruppe bør ikke ha slike problemer i en slik grad at det faktisk blir et problem. Jeg tror du prøver å være moden, men det slår helt feil ut.

 

Selvinnsikt! Man kommer langt med det!

[AnonymBruker]

Høres ut som gjengen i Real Housewives of LA

Anonymkode: 17345...f70

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor orker du ha en venninne som til stadighet må få tilbakemelding på oppførselen? Det er jo ikke normalt. Kutt hun ut.

Anonymkode: 0e42e...c0e

Det tenkte jeg også. Her må jo hovedsaken være at venninnen til stadig oppfører seg på en måte som gjør at de rundt henne ser seg nødt til å komme med tilbakemeldinger/reaksjoner på oppførselen, ikke hvordan hun reagerer når dere gir uttrykk for at hun har gjort noe som ikke er ok.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med den over. Man kan ikke drive å bli krenket for alt hele tiden. 

Jeg opplevde for bare noen dager siden at en venninne av meg tok opp en helt masse jeg hadde gjort gjennom en lang periode som bare var sånn "hæ??". Hun har reagert på helt vanvittige ting! Jeg kan ikke ta noen eksempler fordi der blir for gjenkjennbart, men å bli konfrontert med ikke-problemer til stadighet får en til å føle seg som om man manger sosiale antenner, for man blir forvirret og skjønner ikke! Man føler seg dum og begynner å lure på seg selv. Det er psykisk terror og så klart får man piggene ut! Snakk gjerne med meg hvis du faktisk har et reelt problem, men ikke lag scener ut av ikke-problemer ! 

Denne venninnen mistet både meg og flere andre nå. 

Anonymkode: 9c579...9f2

[AnonymBruker]

Dette var litt vanskelig å forstå uten noen mer konkrete eksempler. Jeg kan aldri huske å ha verken fått eller gitt «tilbakemeldinger på oppførsel» i noen av mine vennegjenger. Kanskje måten du skriver på får det til å høres mye mer dramatisk ut enn hva du egentlig mener?

Anonymkode: 3625e...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå vet du hvordan hun er. Godta helheten eller la henne være?

Anonymkode: 723dd...d69

Lett å si, men folk kan jo ha gode sider også, og man kan være glad i dem, og derfor ønske å få en bedre relasjoner, istedenfor å godta noe som er svært vanskelig å godta, eller kutte dem ut, når det også er svært vanskelig. 

Jeg har en mor som er slik ts beskriver sin venninne, og det er faktisk ikke bare bare å godta eller å kutte ut en person man OGSÅ er glad i. Både jeg og min søster prøver derfor igjen og igjen å nå gjennom med hva som er uakseptabel oppførsel (spesielt det som rammer våre barn), men hun tar det ikke til seg, og blir sinna eller dødelig fornærmet. 

Det er vanskelig å bare godta eller kutte noen ut, når man er glad i dem, men forholdet sliter under slikt, samtidig som det er gode sider også. 

Anonymkode: a93fe...047

[AnonymBruker]

Hvis man stadig har behov for å gi tilbakemelding om sårende/skuffende oppførsel, har man kanskje ikke så mye i relasjon til hverandre å gjøre uansett.

Anonymkode: b4ed1...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan du gi noen eksempler på hva hun gjør, så det er lettere å forstå helheten her?

Anonymkode: d00c5...c5a

Hun er ler høyt og lenge hvis noen uttaler et ord feil, snubler eller «driter seg litt ut», men svaret krast når hun selv blir «ledd av». Hun kan ta opp betente tema mens man står i kø i en butikk. Vi hadde avtalt å møtes en helg, da vi bor i ulike byer. Hun sov lenge, trakk seg tidlig på kvelden og reiste hjem da vi var ute. Jeg fortalte henne den helgen at jeg ikke følte meg veldig prioritert. Da reagerte hun likt som beskrevet over. 
Hun oppfattes ofte som noe frekk/krass, noe jeg ikke synes bør utløse en lang samtale altså. Jeg kan bemerke at kommentaren hennes er litt ugrei og likevel reagerer hun med å bli irritert, kritisere meg for noe lignende jeg har sagt for 1 år siden osv.. 

Hun kan ringe ukentlig for å tømme seg/regulere seg, noe som i lengden kan bli slitsomt. Jeg har sagt at jeg ønsker å være der for henne, men at det er vanskelig å stille opp ukentlig med lange samtaler, eller samtaler som kun omhandler hennes følelsesliv i relasjon til andre. For en stund tilbake var vi sammen en hel uke. Den siste kvelden var jeg sliten og bidro ikke like engasjerende i samtalen med henne. Beklaget meg og sa jeg var sliten og at det var årsak til at jeg var mer stille. Hun sa ok, forsvant inn på gjesterommet (vi var hos meg), og ble der i 13-15 timer. Forstår at det er kjipt at man ikke er på, noe jeg også synes det var sa jeg besøkte henne. Forskjellen er at jeg var tydelig sliten én kveld, mens hun var ganske utilgjengelig hele helgen jeg var hos henne. 
 

Vi har vært venner veldig lenge så dette er bare et knippe av de siste hendelsene..

Anonymkode: c70d5...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Veldig trist med slike personer, jeg har en venninne som kan minnes veldig om dette. Vi var bestevenner på ungdomsskolen og videregående, mistet litt kontakt etter det. Men hun har også akkurat samme mønster som din venninne, og min erfaring er at det er umulig å prate med slike mennesker. De blir dødelig fornærmet, fryser deg ut - blir frekke og sinte. De er blottet for selvinnsikt, og det gjør det vanskelig å prate med dem. 
 

Du kan prøve å si til venninnen din "jeg opplever at du fryser meg ut, når jeg har fortalt deg at jeg ble lei meg pga *****. Jeg lurer bare på hvorfor? Jeg har aldri ment å såre deg, jeg har bare prøvd å fortelle deg at **** såret meg, så jeg lurer på hvorfor du blir sint når jeg sa det?" 

Anonymkode: 487b7...3c6

Takk for svar ❤️ Jeg kan absolutt forsøke denne taktikken og se om det bærer.

Anonymkode: c70d5...541