Normalt å gå rett i kjelleren etter utskriving fra psyk?

[AnonymBruker]

Har hatt et opphold på psyk som har endret livet mitt til så mye bedre. Jeg ble nesten frisk da jeg var innlagt. 

Kommer hjem og så er livet nesten dobbelt så tungt. Jeg er så lei meg. Savner å være innlagt, alle rutiner, samtalene, maten, treningen. 

Hva skal jeg gjøre? Det er ferie og ingen jeg kan snakke med. Noen råd? Og er dette vanlig? Je var blitt så bra. Håper dette bare er en overgang. 

Var forresten innlagt pga angst. Det er tone det jeg kjenner på nå etter utskrivelse, det er depresjon. Angsten er fortsatt i sjakk. 

Anonymkode: 870c5...a77

[AnonymBruker]

Ingen personlig erfaring, men jeg har inntrykk av at det er vanlig i en overgangsfase. Mulig kontrasten blir litt sterk. Nå er du tilbake i dine gamle omgivelser, og nå er det om å ikke gå tilbake til de gamle rutinene (eller mangelen derpå).

(Har venner som har vært et par ganger, ta det jeg sier med en klype salt)

Anonymkode: 0126f...878

[Purple_Pixiedust]

Det er ikke unormalt å kjenne på dette. Faktisk er det så vanlig at feks selvmordsrisiko økes første tid etter utskrivelse hos en del. 

Men det gjelder å komme inn i rutiner. Oppretthold det du lærte på avdelingen. 

[AnonymBruker]

Det er nå jobben starter for deg. Greie å takle livet på ekte, uten alle rundt deg  holde godt på rutinene, og ikke gå inn i dine gamle spor. Er vell dette som gjør at en del ikke har godt av å være innlagt. De blir avhengig av det, og får det vanskeligere etterpå. Men rart du ikke har fått en plan, og oppfølging den første tiden hjemme etter et opphold synes jeg.

Anonymkode: 990f5...d3e

[AnonymBruker]

Det er ikke rart i det hele tatt! Du går fra rutiner og trygghet til å skulle klare deg helt selv. Håper du klarer å bruke de rådene du har fått mens du var innlagt slik at du klarer deg selv. 

Kanskje du kan ta med deg noen av rutinene inn i hverdagen nå? Prøv for eksempel å stå opp til samme tid som på sykehuset, og spis måltid til samme tid. Var det andre rutiner du hadde, gjør gjerne det også. 

Prøv også å gjør noe bra for deg selv nå i denne overgangen ❤️ 

Anonymkode: 45d88...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har hatt et opphold på psyk som har endret livet mitt til så mye bedre. Jeg ble nesten frisk da jeg var innlagt. 

Kommer hjem og så er livet nesten dobbelt så tungt. Jeg er så lei meg. Savner å være innlagt, alle rutiner, samtalene, maten, treningen. 

Hva skal jeg gjøre? Det er ferie og ingen jeg kan snakke med. Noen råd? Og er dette vanlig? Je var blitt så bra. Håper dette bare er en overgang. 

Var forresten innlagt pga angst. Det er tone det jeg kjenner på nå etter utskrivelse, det er depresjon. Angsten er fortsatt i sjakk. 

Anonymkode: 870c5...a77

Er så utrolig mange som blir avhengig av innleggelser at det er rart det ikke er mer fokus på det. Mange som ikke ønsker å bli friske og saboterer for seg selv kun for å bli innlagt eller være innlagt lengre. 

Men ja det er vanlig. Det er vel det som kalles å ha blitt institusjonalisert. 

Du kan alltids snakke med fastlegen din eller ringe hjelpetelefon. 

Anonymkode: 6cff8...14e

[AnonymBruker]

Helt vanlig med en smell, når den reelle tilværelsen starter.

Man blir plutselig introdusert for en virkelighet uten innpakning i bobleplast, hvor alt tilrettelegges og man litt på autopilot fjernes fra det virkelige liv.

Men overbehandling er ikke bra. Stol på at du er sterk, og tåler varierte dager med ulikt lynne og følelser 

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Er så utrolig mange som blir avhengig av innleggelser at det er rart det ikke er mer fokus på det. Mange som ikke ønsker å bli friske og saboterer for seg selv kun for å bli innlagt eller være innlagt lengre. 

Men ja det er vanlig. Det er vel det som kalles å ha blitt institusjonalisert. 

Du kan alltids snakke med fastlegen din eller ringe hjelpetelefon. 

Anonymkode: 6cff8...14e

Åh, så godt skrevet!  Dette kunne blitt en god kronikk, for dette temaet er STERKT underkommunisert. 

Anonymkode: d8c06...5a0